Robert Hossein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Hossein
FødtAbraham Hosseinoff
30. des. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
12. arrondissement i Paris[5][3]
Død31. des. 2020[6][7][8][3]Rediger på Wikidata (93 år)
Essey-lès-Nancy[9][3]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmskuespiller, skribent, skuespiller, regissør, produsent Rediger på Wikidata
Utdannet vedCours Simon
EktefelleMarina Vlady (19551960)
Caroline Eliacheff (19621964)
Candice Patou (19762020)[10]
FarAndré Hossein
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCemetery of Vittel[11]
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen (2006)[12]
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (1994)[13]
Aktive år19482020
IMDbIMDb

Robert Hossein (født 30. desember 1927 i Paris i Frankrike, død 31. desember 2020[14] i Essey-lès-Nancy) var en fransk skuespiller, filmregissør og dreiebokforfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var den aserbajdsjanske komponist Aminollah Hossein fra Samarkand eller Ashgabat, som var kjent som komponist både i Iran og i Frankrike, og Anna Mincovschi, en jødisk skuespiller av russisk herkomst fra Soroca i Bessarabia.[trenger referanse] Han vokste opp med farens religion, den zoroastriske tro.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Som teaterregissør isenesatte han blant annet Romeo og Julie av Shakespeare, Huis clos av Sartre, Hernani og uroppførelsen av musikalen Les Misérables etter Victor Hugo, romanadaptasjoner som Om mus og menn av John Steinbeck og Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij, Nattasylet av Maxim Gorki og La Casa de Bernarda Alba av Federico García Lorca, med hvilken Isabelle Adjani i 1972 hadde sitt scenegjennombrudd.

Hossein økte sin popularitet som skuespiller i rollen som Peyrac ved Michèle Merciers side i Angélique-filmsereien. Han spilte andre roller som Raskolnikov sammen med Marina Vlady i filmatiseringen av Dostojevskijs Forbrytelse og straff. Så ble det for det meste gangsterroller eller tvetydige karakterer.[trenger referanse] Denne rolleprofilen brøt han første gang bort fra da han spilte presten Jean Rastaud ved siden av den unge Claude Jade i motstandsdramaet Forbudte prester, som kretser rundt en prest som ender opp som kommunist. Ved siden av kunstneriske filmer som denne spilte han i 1981 mot Jean-Paul Belmondo i actionfilmen Profesjonell Killer.

Som regissør var han influert av film noir.[trenger referanse]

Hossein var gift fire ganger. Hans første ekteskap, inngått i 1955 med filmpartneren Marina Vlady endte med skilsmisse. De fikk to sønner. Med sin annen hustru, den senere psykoanalytikeren og forfatteren Caroline Eliacheff, fikk han en sønn. De skilte seg i 1964.[15] Den da 15-årige Caroline Eliacheff, datter av filmprodusenten Anatole Eliacheff og publisisten Françoise Giroud, kunne han gifte seg med den 7. juni 1962 bare med særlig tillatelse fra president Charles de Gaulle.[trenger referanse]

Hans senere livsledsagerske var den unge skuespilleren Michèle Watrin, som i 1973 hadde en birolle som Claude Jades kusine i Forbudte prester og som da spilte sammen med Hossein. Hun døde i 1974 i en bilulykke foran Hosseins øyne.

Skuespilleren og regissøren levde senere med sin tredje hustru, skuespilleren Candice Patou, og de fikk også en sønn. De giftet seg 28. juni 1976.

I 1970-årene konverterte Robert Hossein til katolisismen, og ble opptatt i kirken ved dåp[16] I 2007 presenterte han et skuespill med navnet N'ayez pas peur (Vær ikker rette) om pave Johannes Paul IIs liv.[17] Han hadde en særlig hengivenhet til den hellige Therese av Lisieux.[18]

Hossein døde av covid-19 den 31. desember 2020, én dag etter sin 93-årsdag.[19]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

som skuespiller[rediger | rediger kilde]

  • 1953 – Sigarettsmuglerne
  • 1955 – Nattens ulver
  • 1956 – Raskolnikov
  • 1957 – Man kan aldri vite
  • 1961 – Vareheisen
  • 1962 – Krigerens hvile
  • 1963 – Dyden og lasten
  • 1965 – Hemmelige agenter
  • 1965 – Angelique og kongen
  • 1967 – Angelique og sultanen
  • 1967 – Angelique i Marokko
  • 1969 – Slaget ved El Alamein
  • 1969 – Damen i rødt
  • 1969 – Et rep og en colt 45
  • 1970 – I skyggen av Dillinger
  • 1972 – Purk og skurk
  • 1973 – Forbudte prester
  • 1981 – Profesjonell killer
  • 1982 – Hevn uten nåde
  • 1986 – En mann og en kvinne tyve år senere
  • 1987 – Diamantjakten

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118979728, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010318, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=robert;n=hosseinoff, oppført som Robert Hosseinoff[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Epd Film, «Nachruf: Robert Hossein30.12.1927 – 31.12.2020», utgitt 22. januar 2021, besøkt 26. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Le Monde, www.lemonde.fr, besøkt 26. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 7276[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ladepeche.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.leparisien.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ NOR PREX0609206D[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ NOR PREX9410898D[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Robert Hossein, acteur et metteur en scène de la démesure, est mort». Le Monde.fr (fransk). 31. desember 2020. Besøkt 31. desember 2020. 
  15. ^ «Robert Hossein». Der Spiegel (15). 1964. s. 100. 
  16. ^ Robert Hossein, ein Künstler auf der Gottessuche i: Radio Vatikan, 20. august 2016
  17. ^ James Mackenzie "French Showman Brings Pope John Paul II to Stage" (20 September 2007) Reuters.
  18. ^ Pyotr Rozvarin (19. marsh 2002) "A Pessimist Full of Optimism: An interview with Robert Hossein", Vremya novostei, No. 47 Retrieved 22. desember 2007
  19. ^ Robert Hossein, le géant du théâtre populaire, est mort

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]