Isabelle Adjani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Isabelle Adjani
Isabelle Adjani 21102011103900 (cropped).jpg
Født Isabelle Yasmina Adjani
27. juni 1955 (62 år)
17. arrondissement
Samboer Bruno Nuytten, Daniel Day-Lewis, Warren Beatty, Jean-Michel Jarre, Stéphane Delajoux
Far Mohammed Chérif Adjani
Mor Emma Augusta Adjani
Utdannet ved Cours Florent
Yrke Filmskuespiller, teaterskuespiller, sanger
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Medlem av Comédie-Française
Utmerkelser
15 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, prix du Syndicat de la critique, Prix Suzanne Bianchetti, National Board of Review, New York Film Critics Circle Award for Best Actress, National Society of Film Critics Award for Best Actress, David di Donatello for Best Foreign Actress, Cartagena Film Festival, Bambi-prisen, beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes, César for beste kvinnelige hovedrolle, Fantasporto, Globes de Cristal Award, beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes, Æreslegionen

Isabelle Adjani (født 27. juni 1955 i Paris) er en fransk skuespiller.

Hennes far var av algerisk-tyrkisk opprinnelse, mens moren var tysk.

Hun debuterte som filmskuespiller i en mindre rolle i sommerferien da hun var fjorten år, og fortsatte å spille inn film i sommerferiene i resten av skoletiden. Hun opptrådte på TV og med teatergrupper på landsbygda inntil hun i 1972 ble medlem av Comédie-Française. Hun fikk strålende kritikker for sitt spill i stykker av Molière og Federico García Lorca – hun ble kalt "sin generasjons største fenomen". Comédie-Française tilbød henne en tjueårskontrakt, men hun takket nei, da hun mente det ville minske mulighetene hennes utenfor teateret.

Hun takket i stedet ja til å spille tittelrollen i François Truffauts film Fortellingen om Adèle H. Denne rollen ble hennes store gjennombrudd, i rollen som Victor Hugos datter. For denne prestasjonen ble hun nominert til en Oscar.

Blant andre filmer merker man seg Leieboeren (1976), Camille Claudel (1988), Dronning Margot (1994) og En djevelsk plan (1996).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]