Isabelle Adjani
| Isabelle Adjani | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Isabelle Yasmina Adjani 27. juni 1955[1][2][3][4] (64 år) 17. arrondissement[5][6] | ||
| Partner(e) | Bruno Nuytten, Daniel Day-Lewis, Warren Beatty, Jean-Michel Jarre, Stéphane Delajoux | ||
| Far | Mohammed Chérif Adjani | ||
| Mor | Emma Augusta Adjani | ||
| Utdannet ved | Cours Florent | ||
| Beskjeftigelse | Filmskuespiller, teaterskuespiller, sanger | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Comédie-Française | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2014), prix du Syndicat de la critique (1973), Prix Suzanne Bianchetti (1974), National Board of Review (1975), New York Film Critics Circle Award for Best Actress (1975), National Society of Film Critics Award for Best Actress (1975), David di Donatello for Best Foreign Actress (1976), Cartagena Film Festival (1976), Bambi-prisen (1978), Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1981), César for beste kvinnelige hovedrolle (1982), Fantasporto (1983), Globes de Cristal Award (2010), Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (2010), Æreslegionen, prix de la laïcité (2010), Silver Bear for Best Actress
|
||
| Aktive år | 1970– | ||
| Nettsted | http://www.isabelleadjani.net/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Isabelle Adjani (født 27. juni 1955 i Paris) er en fransk skuespiller.[7]
Hennes far var av algerisk-tyrkisk opprinnelse, mens moren var tysk.
Hun debuterte som filmskuespiller i en mindre rolle i sommerferien da hun var fjorten år, og fortsatte å spille inn film i sommerferiene i resten av skoletiden. Hun opptrådte på TV og med teatergrupper på landsbygda inntil hun i 1972 ble medlem av Comédie-Française. Hun fikk strålende kritikker for sitt spill i stykker av Molière og Federico García Lorca – hun ble kalt «sin generasjons største fenomen».[trenger referanse] Comédie-Française tilbød henne en tjueårskontrakt, men hun takket nei, da hun mente det ville minske mulighetene hennes utenfor teateret.
Hun takket i stedet ja til å spille tittelrollen i François Truffauts film Historien om Adele H.. Rollen i denne filmen som Victor Hugos datter ble hennes store gjenombrudd. For denne prestasjonen ble hun nominert til en Oscar.
Blant andre filmer merker man seg Leieboeren (1976), Camille Claudel (1988), Dronning Margot (1994) og En djevelsk plan (1996).
Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 1975 – Historien om Adele H.
- 1976 – Leieboeren
- 1978 – Driver
- 1983 – Dødelig sommer
- 1988 – Camille Claudel
- 1994 – Dronning Margot
- 1996 – En djevelsk plan
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, 21. jul. 2015, 118846108
- ^ FemBio, 9. okt. 2017, Isabelle Adjani, 213
- ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Isabelle Adjani, 1ad3616ccbd246688fc52cc652d2a307
- ^ SNAC, 9. okt. 2017, Isabelle Adjani, w64n0101
- ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
- ^ http://www.filmous.com/person46211/
- ^ «Store norske leksikon» (norsk). Besøkt 31. januar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Isabelle Adjani – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Isabelle Adjani på Internet Movie Database
- (sv) Isabelle Adjani i Svensk Filmdatabas
- (en) Isabelle Adjani på AllMovie
- (en) Isabelle Adjani hos Rotten Tomatoes
|
