Isabelle Adjani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Isabelle Adjani
Isabelle Adjani Cannes 2018.jpg
FødtIsabelle Yasmina Adjani
27. juni 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
17. arrondissement, Frankrike[5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmskuespiller, teaterskuespiller, sangerRediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes (1997–1997) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Cours Florent[7]Rediger på Wikidata
Partner(e) Bruno Nuytten, Daniel Day-Lewis, Warren Beatty, Jean-Michel Jarre, Stéphane DelajouxRediger på Wikidata
Far Mohammed Chérif AdjaniRediger på Wikidata
Mor Emma Augusta AdjaniRediger på Wikidata
Barn Barnabé Nuytten, Gabriel Kane Day-LewisRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Comédie-FrançaiseRediger på Wikidata
Utmerkelser
17 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2014)[8], prix du Syndicat de la critique (1973), Prix Suzanne Bianchetti (1974), National Board of Review (1975), New York Film Critics Circle Award for Best Actress (1975), National Society of Film Critics Award for Best Actress (1975), David di Donatello-prisen for beste utenlandske kvinnelige skuespiller (1976), Cartagena Film Festival (1976), Bambi-prisen (1978), Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1981), César for beste kvinnelige hovedrolle (1982), Fantasporto (1983), Globes de Cristal Award (2010), Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (2010), ridder av Æreslegionen (2010)[9], prix de la laïcité (2010)[10], Sølvbjørnen for beste skuespillerinne (1989)Rediger på Wikidata
Aktive år1970
Nettstedhttps://www.isabelleadjani.fr
IMDbIMDb

Isabelle Adjani (født 27. juni 1955 i Paris) er en fransk skuespiller.[11]

Hennes far var av algerisk-tyrkisk opprinnelse, mens moren var tysk.

Hun debuterte som filmskuespiller i en mindre rolle i sommerferien da hun var fjorten år, og fortsatte å spille inn film i sommerferiene i resten av skoletiden. Hun opptrådte på TV og med teatergrupper på landsbygda inntil hun i 1972 ble medlem av Comédie-Française. Hun fikk strålende kritikker for sitt spill i stykker av Molière og Federico García Lorca – hun ble kalt «sin generasjons største fenomen».[trenger referanse] Comédie-Française tilbød henne en tjueårskontrakt, men hun takket nei, da hun mente det ville minske mulighetene hennes utenfor teateret.

Hun takket i stedet ja til å spille tittelrollen i François Truffauts film Historien om Adele H.. Rollen i denne filmen som Victor Hugos datter ble hennes store gjennombrudd. For denne prestasjonen ble hun nominert til en Oscar.

Blant andre filmer merker man seg Leieboeren (1976), Camille Claudel (1988), Dronning Margot (1994) og En djevelsk plan (1996).

Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118846108, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 6887[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Prabook, Prabook-ID 276789[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 175160[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.filmous.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.coursflorent.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.culture.gouv.fr, NOR MCCA1402164A, besøkt 9. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.laicite-republique.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Store norske leksikon» (norsk). Besøkt 31. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]