Sofie Helene Wigert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sofie Helene Wigert
Født25. august 1913
Død9. september 1989 (76 år)
Ektefelle Knut Wigert (19511989), Henrik J. S. Huitfeldt
Far Rudolf Olsen
Beskjeftigelse Redaktør
Nasjonalitet Norge

Sofie «Sosse» Helene Wigert (født Olsen 25. august 1913, død 9. september 1989) var en norsk skipsreder og i en årrekke redaktør for riksmålsavisen Frisprog.[1]

Familieaffærer[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Rudolf Olsen (1882–1950) og Helene Feyer Andvord (1894–1973).[2] Moren var datter av skipsreder og belgisk konsul Rolf Andvord (1847–1906) fra Lyngdal. Faren og broren Thomas Olsen var partnere i familierederiet Fred. Olsen & Co. som de også overtok i 1933. Sofie startet som sin fars husholderske etter foreldrene hadde skilt seg da hun var seksten år.[3] Hun hadde bare middelskole og språkstudier i Sveits, Frankrike og England da hun i 1935 giftet seg med Schibsted-arving Henrik J. S. Huitfeldt (1907–1979) som var journalist i Aftenposten. Barna Henrik Jørgen Huitfeldt (født 1936) og Alexandra Huitfeldt (født 1940) ble senere innlemmet i Schibsted som eiere og styreformenn.[4] Hun giftet seg igjen den 17. januar 1951 med skuespilleren Knut Wigert (1916–2006), men så døde faren av kreft bare dager senere.

Rederivirksomhet[rediger | rediger kilde]

Sofie hadde ved farens død ingen søsken, men en bindende klausul umuliggjorde kvinnelig efterfølger.[5] Familierederiet ble i stedet overtatt av søskenbarnet, Fred. Olsen (skipsreder) (født 1929). Med det som var igjen av arven på 4 millioner, kjøpte hun familierederiets M/S Brabant, erstattet etter ett år med M/S Borgsten. Dernest grunnla hun og ektemannen i 1955 rederiet Olsen Daughter med kontor i Universitetsgata (Oslo) 14.[6] Rederiets flagg var blått med hvit prikk og stripe; det inverse av Fred. Olsen & Co. Dette ble ikke godtatt av Rederiforbundet, så i stedet tok de i bruk flagget etter Østlandske Lloyd som hadde vært i bestefar Andvord sitt eie fra 1881 til konkursen i 1906, da restene ble oppkjøpt av nettopp Fred. Olsen.[7] De hadde ikke så mange skip, men holdt det gående til 1980-tallet.[8]

Riksmålsaken[rediger | rediger kilde]

Fra 1951 var hun og mannen Knut[9] blant lederne for Foreldreaksjonen mot samnorsk, som innbrakte over 400 000 underskrifter. Denne aksjonen regnes som den til da største aksjonistiske folkebevegelsen i Norge.[1] Pastor Lohne i Adventkirken oppfordret henne til å bruke oppslutningen til å starte en avis. Og avis ble det. Hun opprettet i 1953 riksmålsavisen Frisprog samlokalisert med rederiet i Universitetsgata (Oslo) 14,[6] og redigerte denne til 1981 sammen med sin gode[10] venninne Margrete Aamot Øverland (1913–78) som var gift med Arnulf Øverland. Selv om hun, i likhet med datteren Alexandra som drev motehuset «Alexandra» i Oslo,[11] var ordblind.[12][13] I 1955 var hun med på å starte Norsk lytterforening, et underbruk av foreldreaksjonen.[14]

SitatOg der og da lovet jeg pastoren at avis skulle det bli. Jeg ante ikke rekkevidden av hva jeg innlot meg på.[15]Sitat
– Wigert, sitert av Jan E. Hansen i 2003

Miljøverner[rediger | rediger kilde]

Sofie bevarte Militærhospitalet fra den visse ødeleggelse i 1956.

Sofie Helene Wigert ivret for miljøvernsaken. Hun fikk blant annet i samarbeid med Universitetet i Oslo opprettet et naturreservat ved Dirhue på Tjøme i 1963, stedet der faren Rudolf i 1935 hadde sikret seg et stort feriested. Etter Sofies død av kreft[7] i 1989 vant Huitfeldt-barna i 1933 over enkemannen Knut Wigert som hadde funnet en annen, for å få tilkjent feriestedet Dirhue på Tjøme der ekteparets kunstsamlinger hang.[16] I tillegg var hun opptatt av kulturminnebevaring, og sørget for at Militærhospitalet i Oslo ble bevart for eftertiden ved at hun for egne midler kjøpte bygningen efter rivning og lagret den. Hospitalet ble senere gjenreist på Grev Wedels plass, og huser idag blant annet Kulturrådet.

Dyrebeskyttelse[rediger | rediger kilde]

Oslopiken av Joseph Grimeland.

Sofie var levende opptatt av dyrenes vel, og fortalte selv: «Hadde det ikke vært for at jeg traff Knut Wigert, var det dyrebeskyttelsen jeg hadde gått inn for. Men så fikk jeg jo også kontor i en stall.» Riksmålsforbundet holdt nemlig til i det som tidligere var stallen til Francis Bulls far, Edvard Bull som var huslege både for Ibsen og Bjørnson. «Mens Øistein Parmann (på permisjon fra Morgenbladet) utformet Frisprogs første sider, spadde jeg hestemøkk ut av dette rommet, innredet det som kontor og fikk innsatt glass i stalldøren. Senere anbragte jeg Parmann på høyloftet over oss, efter å ha kastet ut høyet og lagt inn overlys. Samtidig pågikk Foreldreaksjonen.» «Jeg så i mishandlingen av sproget den samme respektløshet som gjør seg gjeldende ved mishandling av dyr.(...)Plikten tii å respektere individets frie liv og rett var det jeg ville kjempe for. Det var min mening å gjøre det gjennom dyrebeskyttelsens arbeid. I stedet har jeg gjort det som riksmålskvinne!»[15] Sammen med Albert Nordengen, hallodama Lille Graah, Ragnar Andersen og andre, var hun omkring 1948 med i styret i Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening.[17]

Hun stod modell for Joseph Grimeland sin Oslo-piken foran det nye Oslo rådhus.[13]

Premier[rediger | rediger kilde]

Hun mottok St. Hallvard-medaljen i 1986[18] og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Sofie Helene Wigert». Store norske leksikon. Besøkt 9. desember 2015. 
  2. ^ Wigert, Sofie i Hvem er Hvem, 1973.
  3. ^ Sven Krohn, Sofie Helene Wigert 70 år: Ildsjelene brenner fremdeles for fullt! i Aftenposten den 25. august 1983.
  4. ^ Født til rikdom - ble gjeldsslave i Dagbladet den 23. juni 2003.
  5. ^ Odd Harald Hauge, Reder-drama i 4 generasjoner i Aftenposten den 17. mars 1995.
  6. ^ a b Amasonen: Sofie Helene Wigert i Ukeavisen Ledelse den 25. april 2008.
  7. ^ a b Wigert, Vera D. (1991). Knut, du lyver!: Knut Wigert i krig og fred. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203167977. 
  8. ^ Hauge, Odd Harald (1956-) (1993). Fred. Olsen: uautorisert biografi. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205218889. 
  9. ^ Alf Hartmann, Ukens navn: Foreldreaksjonen privat i VG den 21. april 1956.
  10. ^ At det var en god venninne er beskrevet i Jan E. Hansen (1996). De døde. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203261477. 
  11. ^ Inger Lise Kleppe, Fant drømmen på Menorca i VG den 2. juli 2000.
  12. ^ Jan E. Hansen, På den tredje side: Mor for mange i Aftenposten den 12. september 1989.
  13. ^ a b Rie Bistrup, Sofie Helene Wigert 75 år: Hun er en fruktbar galskap i Aftenposten den 25. august 1988.
  14. ^ Til kamp mot språket i NRK. "Norsk lytteforening", et barn av Foreldreaksjonen i VG den 12. mai 1955.
  15. ^ a b Jan Hansen: «Kvinne i tornadoens ubevegelige sentrum», Frisprog – mer enn ord (s. 263), Riksmålsforbundet, Oslo 2003, ISBN 82-7050-055-0
  16. ^ Karl-R. Strømmen, Stebarn overtar ferieparadiset i Dagens Næringsliv den 10. juni 1993.
  17. ^ Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening[død lenke]
  18. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.