Gråmaskerikse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Canirallus»)
Gråmaskerikse
Nomenklatur
Canirallus oculeus
(Hartlaub, 1855)
Populærnavn
gråmaskerikse
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenTranefugler
FamilieRiksefamilien
SlektCanirallus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: primær og sekundær tropisk regnskog
Utbredelse: det sørligste Vest-Afrika og deler av tropisk Sentral-Afrika

Gråmaskerikse (Canirallus oculeus) er en monotypisk art i riksefamilien (Rallidae) og eneste art i slekten Canirallus. Arten er endemisk for det sørligste Vest-Afrika og deler av tropisk Sentral-Afrika.[1] Arten er tallrik og livskraftig, men den bli i kraft av sin hemmelighetsfulle atferd og sitt habitat svært sjelden observert.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Gråmaskerikse blir omkring 30 cm lang, og det er usikkert om den er flygedyktig.[1] Fjærdrakten er olivengrønn på oversiden og rødoransj på halsen og brystet, mens buken er sjattert i relativt tette olivengrønne og hvite strekbånd. Undersiden av vingene har også bleke avlange flekker eller korte strekbånd. Ansiktet og kinnene er gråfarget.[1]

Arten er utbredt fra Sierra Leone og østover gjennom den nordlige delen av Den demokratiske republikken Kongo til det vestre Uganda (Semliki nasjonalpark) og sørvestover til kysten av Kongo.[1] Den er trolig tallrik i Kongo, men meget sjelden i resten av utbredelsen.[1] Arten har ikke blitt observert i det vestre Uganda i senere år, og i Nigeria er den trolig utryddet.[1]

Arten har en ekstremt hemmelighetsfull atferd.[1] Den trives i primær og sekundær tropisk regnskog og forekommer i raviner og langs bekker som er overhenget av trær og avgrenset av ranker med undervekst; også oversvømmet skog og sumpskog, inkludert i områder med gjørme, høye pilrotplanter og trebregner og myrer i skogregioner (Ghana). Observasjoner på flomsletter i savanneparker i Den sentralafrikanske republikk er imidlertid meget tvilsomme.[1]

Gråmaskeriksa eter mest skinker, snegler, små krabber, tusenbein og insekter, inkludert maur, larver og biller.[1]

Arten hekker når det regner, men svært lite er kjent rundt hekkeatferden. I Kamerun hekker den fra februar, i Zaire fra september. Kun to reder har blitt observert. Begge lå på bakken, men i ulike omgivelser. Redene var imidlertid bygget av brede grassorter. Det ene var plasser i ei ravine, det andre blant røttene på ei oppreven rot. To egg.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[2] Norske navn på arter og delgrupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Norske navn i parentes er eventuelt uoffisielle midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j Taylor, B. (2020). Gray-throated Rail (Canirallus oculeus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.gytrai1.01
  2. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Rails, Gallinules, and Coots (Rallidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rallid1.01
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]