Gallinula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gallinula
Australsivhøne (G. tenebrosa )
Australsivhøne (G. tenebrosa )
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gallinula
Brisson, 1760
Norsk(e) navn: (sivhøner)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Tranefugler
Familie: Riksefamilien
Antall arter: 7
Habitat: våtmarksområder
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Gallinula (sivhøner) er én av 37 slekter i riksefamilien (Rallidae), som videre inngår i ordenen tranefugler (Gruiformes). Slekten teller sju arter, hvorav én er utdødd.[1] En av artene hekker i Norgesivhøne (G. chloropus).

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble også dvergsivhøne (Paragallinula angulata) regnet til denne slekten , men, og med bakgrunn i fylogenetiske analyser,[2] den er nå skilt ut i sin egen slekt – Paragallinula.[3][1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Sivhøner er for det meste brune og svarte med noen hvite markeringer i fjærdrakten. Nebbet er andelignende og sammenhengende med en svært karakteristisk beinplate som vokser oppover i pannen som en forlengelse av nebbet. Nebbet og panneplaten er fargerike.[1] I motsetning til mange rikser er de vanligvis enkle å få øye på, og de eter i åpne vannmasser i stedet for på bortgjemte plasser.

Sivhønene har korte avrundede vinger og er generelt dårlige flygere, selv om de vanligvis er i stand til å fly over ganske lange avstander. Sivhøne kan i så måte migrere opp til 2 000 km fra noen av yngleområdene i de kaldere delene av Sibir. De som migrerer, gjør det om natten. Tussoksivhøne (comeri) blir derimot ansett som nærmest flygeløs, og kan bare flakse noen meter. Som ellers vanlig blant rikser har det vært en markert tendens til å utvikle flygeløshet i øybestander.

Sivhøner kan gå veldig bra på sine sterke ben, og de har lange tær som er godt tilpasset myke ujevne overflater.

Fuglene er altetende og konsumerer plantemateriale, smågnagere, padder og egg. Artene er aggressivt territoriale i hekketiden, men kan ellers finnes i betydelige flokker på de grunne, vegeterte innsjøene de foretrekker.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[1] Norske navn på arter og delgrupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Norske navn i parentes er eventuelt uoffisielle midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Rails, Gallinules, and Coots (Rallidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rallid1.01
  2. ^ Garcia-R, J.C.; Gibb, G.C.; Trewick, S.A. Deep global evolutionary radiation in birds: Diversification and trait evolution in the cosmopolitan bird family Rallidae. Mol. Phylogenet. Evol. 2014, 81, 96–108. DOI: 10.1016/j.ympev.2014.09.008
  3. ^ Sangster, G., García-R, J.C. and Trewick, S.A. (2015). A new genus for the Lesser Moorhen Gallinula angulata Sundevall, 18596 (Aves, Rallidae). European Journal of Taxonomy 153: 1–8.
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]