Gallinula
| Gallinula | |||
|---|---|---|---|
_France.jpg) Sivhøne (G. chloropus )
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gallinula Brisson, 1760 | |||
| Populærnavn | |||
| (sivhøns), (sivhøner) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Tranefugler | ||
| Familie | Riksefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | terrestrisk, våtmarksområder | ||
| Utbredelse | tilnærmet kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Gallinula (sivhøns eller sivhøner) er én av 38 slekter i riksefamilien (Rallidae), som videre inngår i ordenen tranefugler (Gruiformes). Slekten teller sju arter, hvorav én er utdødd.[1] En av artene hekker i Norge – sivhøne (G. chloropus), som også er synonym med typearten.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Gallinula inkluderte tidligere flere arter, men parafyli har ført til at flere arter er flyttet ut av gruppa, som nå er monofyletisk. Dvergsivhøne (Paragallinula angulata) ble tidligere regnet til Gallinula, men fylogenetiske analyser[2] medføre at arten ble flyttet til sin egen slekt – Paragallinula.[3][1] Flekksivhøne (Porphyriops melanops) ble også tidligere regnet til denne slekten, men er siden flyttet ut.[3] Det samme gjaldt vandresivhøne (Tribonyx ventralis), tasmansivhøne (T. mortierii) og den utdødde maorisivhøna (T. hodgenorum), som alle er flytt til slekten Tribonyx.[4]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Sivhøns er for det meste brune og tilnærmet svarte med noen hvite markeringer i fjærdrakten. Nebbet er andelignende og sammenhengende med en svært karakteristisk beinplate som vokser oppover i pannen som en forlengelse av nebbet. Nebbet og panneplaten er fargerike.[1] I motsetning til mange rikser er de vanligvis enkle å få øye på, og de eter i åpne vannmasser i stedet for på bortgjemte plasser.
Sivhøns har korte avrundede vinger og er generelt dårlige flygere (om de kan fly), selv om noen kan være i stand til å fly over ganske lange avstander. Sivhøna (G. chloropus) kan migrere over lange avstander, mellom yngleplassene i nord og vinterkvarterene i sør. Fugler som migrerer, gjør det hovedsakelig om natten og i lavere luftlag. Goughsivhøne (G. comeri) er nærmest flygeudyktig, siden den bare kan flakse noen meter. Isolerte øybestander med riksefugler har over tid hatt en tendens til å utvikle flygeudyktighet, spesielt på øyer hvor konkurransen om føden opprinnelig var liten. Flygeudyktige arter har i større grad vært offer for utryddelse enn flygedyktige arter.
Artene har sterke ben og store føtter med lange tær, som fordeler vekten godt mot underlaget og er ypperlig tilpasset artens ofte fuktige habitat. Fuglene kan både svømme og dykke, men er sjelden å se på åpen vann.
Fuglene er altetende og konsumerer plantemateriale, smågnagere, padder og egg. Artene er ofte svært territoriale i hekketiden, men kan av og til også opptre i flokk.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger AviList v2025.[5] Norske populærnavn på artene følger Artsdatabanken.[6][7] Eventuelle norske navn i parentes er uoffisielle.
- Gruiformes, tranefugler
- Rallidae, riksefamilien
- Gallinula, 7 arter
- G. silvestris, skogsivhøne (monotypisk)
- †G. nesiotis, tussoksivhøne (monotypisk, utdødd)
- G. comeri, goughsivhøne (monotypisk)
- G. chloropus, sivhøne
- G. galeata, amerikasivhøne
- G. tenebrosa, australsivhøne
- G. pacifica, samoasivhøne (monotypisk)
- Gallinula, 7 arter
- Rallidae, riksefamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Rails, Gallinules, and Coots (Rallidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rallid1.01
- ↑ Garcia-R, J.C.; Gibb, G.C.; Trewick, S.A. Deep global evolutionary radiation in birds: Diversification and trait evolution in the cosmopolitan bird family Rallidae. Mol. Phylogenet. Evol. 2014, 81, 96–108. DOI: 10.1016/j.ympev.2014.09.008
- 1 2 Sangster, G., García-R, J.C. and Trewick, S.A. (2015). A new genus for the Lesser Moorhen Gallinula angulata Sundevall, 1850 (Aves, Rallidae). European Journal of Taxonomy 153: 1–8.
- ↑ (2020). Hodgen's Waterhen (Tribonyx hodgenorum), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hodwat1.01
- ↑ AviList Core Team. 2025. AviList: The Global Avian Checklist, v2025. https://doi.org/10.2173/avilist.v2025
- ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gallinula – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Gallinula i Encyclopedia of Life
- (en) Gallinula i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Gallinula hos Artsdatabanken
- (sv) Gallinula hos Dyntaxa
- (en) Gallinula hos Fauna Europaea
- (en) Gallinula hos Fossilworks
- (en) Gallinula hos ITIS
- (en) Gallinula hos NCBI
- (en) Kategori:Gallinula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Gallinula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
