Reinhold Ziegler (1839–1918)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Reinhold Ziegler
Reinhold Ziegler (1839-1918) (cropped).png
Portrett malt av Henrik Rom (1914).
Født24. august 1839
kapteinsgården Bauker i Gausdal, Oppland
Død30. juli 1918
Grefsen, Oslo
Ektefelle Marie Katarine Brambani Onsum
Far Ulrich Reinhold Ziegler
Mor Kristine Margrethe Bjerregaard
Søsken Henrik Anker Bjerregaard ZieglerRediger på Wikidata
Utdannet ved Krigsskolen
Beskjeftigelse Offiser (18591910), avisredaktør (18811882), arkeolog (18711918), kartograf (18651918)Rediger på Wikidata
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (18741918), Fortidsminneforeningen (18721918)Rediger på Wikidata
TroskapSverige Norge (under Sverige) (1863–1905)
Norge Norge (1905–1910)
Tjenestetid18631910
Militær gradSekondløytnant, premierløytnant, kaptein, oberstløytnant

Reinhold Ziegler (født 24. august 1839 i Gausdal, død 30. juli 1918 i Oslo) var en norsk offiser, kartograf, arkeolog og redaktør kjent for sine arkeologiske undersøkelser av Steinvikholm slottSkatval i Stjørdal[1], middelalderborgen Sion (Sverresborg) i Trondheim[1], og som en initiativtaker til etableringen av Romsdalsmuseet i Molde[2].

I 1872 ble han valgt inn i direksjonen for trondheimsavdelingen av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring[1], og i 1874 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab[1].

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Reinhold Ziegler ble født den 24. august 1839 på kapteinsgården Bauker i Gausdal[3] som sønn av daværende sjef for Ringebuske kompani, kaptein Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854) og Kristine Margrethe Bjerregaard (1796–1882).[3] Han var oppkalt etter assessoren Reinhold Ziegler (1748-1807) i Fredrikshald og sin tipptippoldefar gods- og jernverkseieren Reinhold Ziegler (1677–1729) på Lesja. Han var den yngste av syv søsken[4], og hans eldre bror var den norskamerikanske kapteinen Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831–1885).[5]

I 1841 flyttet familien til Vang (Hamar) i Hedmark[6], og til Nordby gård ved Fredrikshald i 1848.[7] Ziegler gikk på skole i Fredrikshald.[4]

I 1879 giftet han seg med Marie Katarine Brambani Onsum, og sammen fikk de åtte barn.[8]

Han tilhørte slekten Ziegler.[3]

Militær løpebane[rediger | rediger kilde]

Ziegler begynte sin militære løpebane 20 år gammel i 1859.[9] Da han ikke kom inn på Krigsskolen på grunn av uventet plassmangel, rådet en tidligere offiserkollega av Zieglers far han til å appellerer direkte til daværende kronprins, senere kong Karl IV.[9] Ziegler oppsøkte kronprinsen på militærleiren på Etterstad og beskrev selv sitt møte og inntreden som kadett:

SitatVed Prindsens side observerede jeg hin gamle veteran fra fars tid (...). Han var nok ogsaa bleven mig var og yttrede nogle ord til Prindsen, som vinkede (...) Jeg foredrog saa godt jeg kunde min Sag, og gamle generalen føjede nogle ord til. Saa blev jeg mønstret fra alle sider og derpaa stillede prindsen sig foran mig, lagde haanden paa min skulder og sagde: «Du er kadet fra idag. Gaa hjem og hils din moder fra kronprindsen!»[9]Sitat

I 1863 avla Ziegler eksamen ved Krigsskolen og ble 26. september samme år utnevnt til surnumerær sekondløytnant i 1ste akerhusiske Infanteribrigade.[9] Ziegler avanserte til sekondløytnant 2. januar 1864[9] og til premierløytnant ved trondhjemske Brigade 9. mars 1867[10]. Som premierløytnant deltok Ziegler som én av to herolder under kroningen av Oscar II i Nidarosdomen 18. juli 1873.[10]

I 1877 ble Ziegler utnevnt til kaptein, en grad han hadde til han fikk avskjed fra aktiv tjeneste 1. oktober 1899.[10] Den 11. November samme år ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for Søndmøre Landstormbataljon.[10]

Ziegler meldte avskjed i desember 1910.[10]

Søndre Trondhjems amt nr 86- Kart over Trondhjem med nærmeste Omegn, 1866.

Karttegner[rediger | rediger kilde]

I 1865 ble Ziegler ansatt som karttegner (detaljør) ved Norges Geografiske Oppmåling.[11] Ziegler virket som karttegner frem til 1870, og deretter igjen fra 1877.[11] Ziegler utførte flere konduktør- og oppmålingsarbeider i perioden, og var blant annet med å utarbeide en ny reguleringsplan for Molde by.[12]

Han tegnet også moldepanoramaet på sikteskiven i Reknesparken i Molde.[11] En tusjkopi av panoramet ble gitt i gave til keiser Vilhelm II av Tyskland under et av hans mange norgesbesøk.[11]

I 1885 ble han amtskonduktør for Romsdals amt.[11]

Arkeologiske undersøkelser og utgravninger[rediger | rediger kilde]

Kroki av steinalderboplassen på Våttåbakken.

Oppdagelsen av steinalderboplassen på Våttåbakken (1871)[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1871 foretok Ziegler forskjellige antikvariske undersøkelser i Steinkjer på oppdrag for Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevarings avdeling i Trondheim.[13] Et av Zieglers funn var levningene av en steinalderboplassEgge[13][14][15][16], den første funnet av sitt slag i Norge[13]. Historikeren og arkeologen Oluf Rygh skrev om funnet i 1871: «Nærmere eller fjernere Sidestykker til disse ere efterhaanden oppdagede og undersøkte paa flere andre Steder, men ikke før nu i Norge, Ligesaalidt som i Sverige. Fundet fortjener saaledes mere end almindelig Opmærksomhed».[17]

Den fullstendige utgravningen av steinalderboplassen ble senere foretatt av Ryghs bror, arkeologen Karl Ditlev Rygh.[13]

Under arbeidet med undersøkelsen laget Ziegler blant annet et kroki av Steinkjer og omegn med fortidsminnesmerker tegnet inn.[14] Krokiet og resultatene av Zieglers undersøkelser ble trykt i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1871.[13]

Utgravningen ved middelalderborgen Sion (Sverresborg) (1872–1873)[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1872 startet Ziegler undersøkelser av kong Sverre Sigurdssons borg Sion i Trondheim.[18][19] Ruinene av borgen ble kartlagt og det ble funnet flere murrester, som blant annet fastslo for første gang med sikkerhet, at det lå et steinhus på sydkanten av knausen.[20] Zieglers funn av murrester resulterte i påvisning av både grundmuren av borgtårnene i den sørlige delen av området, og spor av murer rundt hele den øverste sletten.[21] Under utgravningen ble det også avdekket en mengde aske og kullrester flere steder på området, som tydelig indikerte borgens ødeleggelse ved brann.[21]

Både sommersesongen i 1872 og i 1873 ble brukt til utgravningene, og resultatene av undersøkelsene ble sammen med situasjonskisser og plantegninger av borgen publisert i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1873.[22]

Kart over Steinvikholm slott, oppbevart hos Riksantikvaren.

Undersøkelsen av Steinvikholm slott (1875)[rediger | rediger kilde]

På oppdrag av Fortidsminneforeningen foretok Ziegler omfattende undersøkelser av Steinvikholm slottSkatval i Stjørdal i 1875.[22][23] I likhet med utgravingene ved middelalderborgen Sion, resulterte undersøkelsen ved Steinvikholm slott i at borgens grunnplan ble klarlagt og flere murrester ble avdekket.[22] Fredrik B. Wallem skrev i 1917 at Ziegler stod for «den første korrekte plan» av borgen.[24] Resultatene av undersøkelsene ble sammen med en topografisk beskrivelse, historisk oversikt, kart og plan- og detaljtegninger av borgen publisert i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1875.[25]

Undersøkelser i Romsdal (1878–1906)[rediger | rediger kilde]

Fra 1878 var Ziegler bosatt i Molde, og ble her Fortidsminneforeningens representant for distriktet. I området foretok Ziegler flere arkeologiske undersøkelser de kommende årene, blant annet ved gravrøysene på Sekken (1878)[26] og runeinnskriften ved Veblungsnes (1884)[27], hvor Ziegler fikk bistand av språkforsker og folkloristen Sophus Bugge med oversettelsen[27], samt Tautra (1891 og 1906)[27], Aukra (1891)[28] og helleristningene ved Boggestranda (1894[29] og 1900[27]).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1871Om Udgravninger i Stenkjærs Omegn[30]
  • 1876Om undersøgelsen af Stenviksholms slots ruiner i 1875[25]
  • 1877Om antikvariske Undersøgelser i 1872 og 73[30]
  • 1878Om antikvariske Undersøgelser [i Guldalen][30]
  • 1878Om antikvariske Undersøgelser i Romsdalen Sommeren 1878[30]
  • 1901Arkæologiske undersøgelser [i Eresfjord, Romsdal] i 1900[27]
  • 1907Om arkæologiske undersøgelser i 1906 paa øen Tautra i Romsdalsfjorden[30]

Redaktør og avismann[rediger | rediger kilde]

Ziegler var i en kort periode fra 1881 til 1882 redaktør for Romsdals Budstikke.[31] I sin tiltredelsesartikkel datert 2. juli 1881 skriver Ziegler at avisen skulle «blive ledet i liberal Aand»[32] og at «Meninger fra Høire og Venstre skal ikke nægtes Adgang til at mødes i vore Spalter, saalænge som der i sømmelig Aand og humane om end kraftige Udtryk fægtes med Grund til Sandhedens Opklarelse»[32], men at «Partilidenskaben har vi intet tilovers for, og vi tror, at alle Parter er bedst tjent med at den holdes saavidt muligt udenfor Bladet.»[32].

Romsdals Budstikke hadde under Kristofer Kristofersens redaksjonsperiode (1878–1881) ført en tydelig venstrelinje,[31] og Venstre-bladet Verdens Gang hadde følgende kommentar til Zieglers inntreden som redaktør: «Romsdals Budstikke har faaet ny Ledelse, under denne styres Bladet i Høireretning.»[31].

Skolemann og tidligere redaktør for Romsdals Budstikke, Johan Andreas Schneider, kritiserte Ziegler for å ha viet de større politiske folkemøtene for lite spalteplass.[31] Ziegler svarte blant annet at avisen allerede hadde omtalt slike møter, «men vi har ialdfald hidtil havet andet Brug for vore Spalter end at fylde dem med milevide Taler af Bjørnson og andre saakaldte Folketalere.».[31]

Romsdalsmuseet[rediger | rediger kilde]

En gang i 1890-årene ble Ziegler den kanskje første som tenkte seg muligheten av et friluftsmuseum i Molde. Han var blitt en ivrig talsmann for dette nye museumskonseptet, og han var både Fortidsminneforeningens og Norsk Folkemuseums representant i Molde. Ziegler delte interesse for arkeologi med sokneprest Hans Olaus Saxlund på Aukra, og de to ble gode samarbeidspartnere. Da Norsk Folkemuseum på Bygdøy ikke hentet Holtstua etter å ha kjøpt den i Romsdal, ble bygningen satt opp i Reknesparken etter at Ziegler hadde kontakt med Selskabet for Molde Byes Vel (Byselskapet). Oppsetningen av Holtestua i Reknesparken hadde skjedd uten at Ziegler var blitt kontaktet, og det hadde også blitt foretatt forskjellige forandringer på huset, uten at Ziegler som sakkyndig hadde blitt konsultert. Ziegler brøt da forbindelsen med byselskapet, og planen om et museum ble foreløpig skrinlagt.[33][34][35]

I Molde er Reinhold Zieglers veg (Molde) oppkalt etter Ziegler. Gaten ligger i nærheten av Romsdalsmuseet, et område hvor flere gater er oppkalt etter personer for deres innsats for museet, blant annet Peter Tønder Solemdal, Mali Furunes, Anders Sandvig og Herleik Heramb-Aamot.

Slutten av livet[rediger | rediger kilde]

I 1915 flyttet Ziegler og hans hustru Marie Katarine Brambani Onsum til Grefsen i Oslo.[8]

Reinhold Ziegler døde 30. juli 1918 på Grefsen i Oslo.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. 
  • Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 23–24. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 23–25. 
  2. ^ Berg, Sverre (1968). Romsdalsmuseet. Molde: E.K. Hansen. s. 7. 
  3. ^ a b c Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 8–9. 
  4. ^ a b Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 10. 
  5. ^ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 21–23. 
  6. ^ Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 9. 
  7. ^ Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 (Bind II: I–Ø samt Tillegg A–Ø). Norsk Slektshistorisk Forening. s. 596. 
  8. ^ a b Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 34–35. 
  9. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 10–11. 
  10. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 12–13. 
  11. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 13. 
  12. ^ de Seve, Niels (1992). 1838-1916. [Molde]: Molde kommune. s. 335. ISBN 8299234425. 
  13. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 22. 
  14. ^ a b Sørheim, Helge (1997). Høvdings gård, en høvdings grav. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet. s. 11. ISBN 8271265423. 
  15. ^ Gjessing, Gutorm (1945). Norges steinalder. Norsk arkeologisk selskap. s. 255–256. 
  16. ^ Brøgger, A.W. (1909). Arktiske stenalder i Norge. I kommisjon hos Jacob Dybwad. s. 12. 
  17. ^ Stene, Morten (1996). Bli dus med Steinkjer. Steinkjer-avisa. s. 21. ISBN 8299398118. 
  18. ^ Mathiesen, H. (1916). Sion - Sverresborg. Trondhjem. s. 17. 
  19. ^ Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 23. 
  20. ^ Fischer, Gerhard (1951). Norske kongeborger. Gyldendal. s. 75. 
  21. ^ a b Mathiesen, H. (1916). Sion - Sverresborg. Trondhjem. s. 26. 
  22. ^ a b c Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 24. 
  23. ^ Fremtid for fortiden. Grøndahl. 1969. s. 189. 
  24. ^ Wallem, Fredrik B. (1917). Steinvikholm. F. Bruns boghandels forlag. s. 3. 
  25. ^ a b Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 25. 
  26. ^ Parelius, Nils (1971). Streiftog i Romsdals forhistorie. Romsdal kulturvern. s. 33. 
  27. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 27–28. 
  28. ^ Parelius, Nils (1967). Oldtidsminner i Aukra kommune. Romsdal kulturvern. s. 21. 
  29. ^ Sognnes, Kalle (1999). Det levende berget. Tapir. s. 65. ISBN 8251915201. 
  30. ^ a b c d e Halvorsen, J.B. (1908). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 717. 
  31. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 15–17. 
  32. ^ a b c Romsdals Budstikke no 51 - 1881.07.03. Molde. 1881. s. 2. 
  33. ^ Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 29–30. 
  34. ^ Solemdal, Peter (1937). Romsdalsmuseet gjennem 25år. Kort beretning om virksomheten. Molde. 
  35. ^ de Seve, Niels (1992). 1838-1916. [Molde]: Molde kommune. s. 410–411. ISBN 8299234425.