Hirschfeldprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hirschfeldtprisen)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hirschfeldprisen (fullt navn Hirschfeldprisen for fremragende innsats for økt forståelse og samfølelse mellom samfunnsgrupper) var en av norsk presses viktigste priser. Prisen ble stiftet i 1956 og ble delt ut for første gang i 1957. Prisen var oppkalt etter grossereren Moritz Hirschfeld (1870–1937), som hadde testamentert bort sin formue. Utdelingen av prisen var et samarbeid mellom Norsk Presseforbund og legatstyret i Oslo Handelsstands Forening. Legatets fond gikk tapt under Bankkrisen i 1991, og ble følgelig nedlagt. Etter at Hirschfeldprisen og Narvesenprisen ble avviklet har disse i realiteten blitt erstattet av Den store journalistprisen siden oppstart i 1991.

Prisvinnere etter tildelingsår[1][rediger | rediger kilde]

  • 1957: Thor Frette (NRK Vadsø) og Kristian Olsen (Lofotposten), for arbeid til fremme av samenes berettigede interesser.[note 1]
  • 1958: Ikke utdelt
  • 1959: Arne Skouen (VG), for hans artikkelserie om tilpassingshemmede, kontaktløse barn og for de som tar seg av dem.
  • 1960: Julius Hougen (NRK), for radioprogrammer om flyktningfamilier som er kommet til Norge og flyktninger i Mellom-Europa.
  • 1960: Erik Bye (NRK), for programmer om sjøens folk og for humanitær innsats.[note 2]
  • 1961: Ikke utdelt
  • 1962: Halldis Stenhamar (Dagbladet), for sine sosialreportasjer.[2]
  • 1962: Reidar Hirsti (NRK og Arbeiderbladet), for hans arbeid for samenes sak.
  • 1963: Ikke utdelt
  • 1964: Bolette Wiese (Stavangeren), for hennes sosialreportasje, spesielt om ettervern for sinnslidene.
  • 1965: Simon Flem Devold (Sunnmørsposten), for sitt engasjement for uteliggerne
  • 1965: Ragnar Ulstein (Bergens Tidende), for arbeidet for de krigsinvalide.[note 3]
  • 1966: Per Øisang (NRK), for hans arbeid i NRKs utenrikspolitiske avdeling.
  • 1967: Esther Johannessen (Bergens Tidende), for behandling av sosiale emner.
  • 1968: Per Hansson (Dagbladet), for hans artikler om krigsseilerne.
  • 1969: Arne Bucher (Nytt fra Norge), for å holde norske sjøfolks kontakt med hjemlandet levende.
  • 1970: Hallvard Rieber-Mohn (St. Olav tidsskrift), for skrivekunst og toleranse.
  • 1971: Ruth Erlandsen (Bergens Tidende), for arbeid med åndssvake-saken og flyktningearbeidet.
  • 1972: Oddvar Munksgaard (Fædrelandsvennen), for gjennom journalistisk innsats å ha medvirket til etableringen av det første barnehospital i Bangladesh.
  • 1972: Trygve Skramstad (Fædrelandsvennen), for gjennom journalistisk innsats å ha medvirket til etableringen av det første barnehospital i Bangladesh.[note 4]
  • 1973: Harald Stene Dehlin (Aftenposten), for å være brobygger mellom kirke og folk.
  • 1974: Ikke utdelt
  • 1975: Jacob Skarstein (NRK Bergen), for å være leder av programposten Middagsstunden med fokus på å skape forståelse for de eldres livssituasjon.
  • 1975: Johanne Margrethe Johnsen (Stavanger Aftenblad), for reportasjer om hjelpe- og misjonsarbeid.
  • 1976: Gerd Isern (Adresseavisen), for å belyse kvinnenes situasjon, i Norge og i fremmede verdensdeler.
  • 1977: Ola Hjulstad (Trønder-Avisa), for å synliggjøre sørsamene.
  • 1978: Ikke utdelt
  • 1979: Arve Stensrud (frilansjournalist), for en serie sosialreportasjer.[3]
  • 1980: Terje Gustavsen og Elisabeth Randsborg (Aftenposten), for en serie reportasjer om fremmedarbeiderne og deres problemer.[note 5]
  • 1981: Rolf Tofte (Bergens Tidende), for reportasjer om den norske kirke og kristenliv.
  • 1982: Liv Brandvold (Aftenposten), for å skape større forståelse for de mentalt og fysisk utviklingshemmede og deres livssituasjon.
  • 1983: Liv Torunn Haavik (NRK), for toleranse og forståelse, med spesiell vekt på serien Dette tror jeg på.
  • 1984: Bjarne Grevsgard og Knut Røe (NRK), for telefonprogrammet «Hei» for barn.[note 6]
  • 1985: Ruth Holbæk-Hanssen (Bergens Tidende), for reportasjer om samfunnsfelter som sosialomsorg og skolevesen.
  • 1986: Else Myklebust (NRK), for en serie om seksuelle overgrep mot barn.
  • 1987: Redaksjonen i Østlandets Blad, kollektivt til redaksjonen for artikkelserien Tid for nærhet.[note 7]
  • 1988: Stein Slettebak Wangen (Namdal Arbeiderblad), for dekning av HVPU-reformen.
  • 1989: Unni Sunnanå (Aftenposten), for artikkelserie om omsorg til eldre og pleietrengende.
  • 1990: Solveig Bøhle (NRK), for radio- og TV-program med selvmord som tema.
  • 1991: Gunnar Ringheim (Østlandsposten), for artikkelserien Hvorfor kommer de hit.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Delt pris for 1957.
  2. ^ Ekstra pris i anledning Norsk Presseforbunds 50-års-jubileum i 1960.
  3. ^ Delt pris for 1965.
  4. ^ Delt pris for 1972, Trygve Skramstad for sin rolle som fotograf.
  5. ^ Delt pris for 1980.
  6. ^ Delt pris for 1984.
  7. ^ Regnes som enkeltpris i denne oversikten. Redaksjonen bestod blant annet av Gerhard Helskog.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lindholm, Magne: Journalistikkens autoritet. Hirschfeldprisens pristildelinger s. 119–121
  2. ^ Stenhamar, Halldis i Bjørn Steenstrup, Hvem er Hvem? (11. utgave, 1973)
  3. ^ Forfatterpresentasjon i Selstad, Tor (red.) og Stensrud, Arve: Den Store Mjøsboka; Vannet - landet - folket. Fagbokforlaget. Ringsaker, 1983. ISBN 82-7322-154-7

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindholm, Magne: Journalistikkens autoritet – Yrkesideologi og autoritetsmarkering i norsk journalistikk 1954-2014. Avhandling ph.d. Våren 2015. Senter for Profesjonsstudier, ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2015. ISBN 978-82-93208-83-9
  • Pressefolk 1990. Utgitt av IFJ, 1990. ISBN 82-7147-087-6
  • Pressefolk 1997. Utgitt av IFJ, 1998. ISBN 82-7147-175-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]