De tre små grisene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ulven blåser ned stråhuset. Illustrasjon til en versjon fra 1904 av Leonard Leslie Brooke

De tre små grisene er et eventyr om griser som bygger husene sine i beskyttelse mot den store stygge ulven. Ulven vil gjerne spise de tre grisene ved å blåse ned huset deres. Eventyret ender med at den største grisen bygger et murhus som ulven ikke klarer å blåse ned. Det er et type 124-eventyr i Aarne–Thompsons klassifikasjon av eventyr.

Eventyret ble først trykt i 1840-årene, men antas å være eldre. Den vanligste versjonen har utgangspunkt i The Nursery Rhymes of England (1886) av James Orchard Halliwell-Phillipps.[1] Herfra gikk eventyret videre til den mest kjente formen som presenteres i English Fairy Tales (1890) av Joseph Jacobs; Jacobs oppgir Halliwell-Phillipps som sin kilde.[2]


Handling[1][rediger | rediger kilde]

En fattig purke har tre grisunger som hun ikke lenger kan gi mat, og sender dem ut i verden for å klare seg på egen hånd. Den første bygger seg et hus av strå. Plutselig kommer en ulv forbi, blåser ned huset hans og spiser grisen. Den andre grisen bygger hus av greiner, men ulven kommer også til ham, blåser ned huset og spiser ham opp. Den tredje grisen bygger seg hus av murstein, og når ulven kommer for å prøve seg, klarer han ikke å blåse murhuset ned.

I stedet forsøker ulven å lure grisen ut av huset, for å kunne fange ham. Ulven foreslår at de sammen drar på utflukter for å skaffe mat: først til en turnipsåker, så til en eplehage og deretter til markedet i byen. Grisen takker ja til alle disse invitasjonene, men aner uråd og drar hver gang til stedet før avtalt tid, slik at han unngår å møte ulven ansikt til ansikt. Ulven skjønner hva som skjer, og kommer hver gang tidligere og tidligere, men uten hell.

Til slutt blir ulven så rasende at han klatrer opp på taket på grisens hus. Grisen forstår hva ulven planlegger, og setter over en gryte med vann på grua. Når ulven kommer ned pipa, havner han i det kokende vannet, og dør. Grisen koker og spiser ham, og lever lykkelig alle sine dager.

Walt Disneys «De tre små griser»[rediger | rediger kilde]

Disney brukte eventyret i en kortfilm i Silly Symphony-serien i 1933. Denne vant en Oscar for beste animerte kortfilm. Her blir ingen av grisene spist. Den første grisen flykter inn i den andre grisens hus, og når dette også blåses ned flykter begge til storebrorens murhus. Etter dette har grisene vært faste Disney-figurer, og opptrer blant annet som en bitegneserie i Donald Duck & Co, der de opptrer sammen med Storeulv, Lilleulv og Bamse og familien hans. Storeulv prøver å fange dem ved hjelp av alle merkverdige metoder, mens Lilleulv er venn med dem. Bamse forsvarer grisene og slår ofte Storeulv med en klubbe.

Sangen «Who's Afraid of the Big Bad Wolf» i tegnefilmen fra 1933 er en av Disneys mest velkjente sanger.

Da Gyldendal forlag i 1934 utga Walt Disneys De tre små griser, var det kuriøst nok Johan Borgen som var ansvarlig for den norske oversettelsen. I utgivelsen er oversetteren navngitt som «Mumle-Gåsegg»; dette var et pseudonym som Borgen ofte benyttet, spesielt når han skrev petiter.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ashliman, D. L. «Three Little Pigs and other folktales of Aarne-Thompson-Uther type 124». Folklore and Mythology Electronic Texts. University of Pittsburgh. Besøkt 31. mars 2015. 
  2. ^ Tatar, Maria (2002). The Annotated Classic Fairy Tales. W. W. Norton & Company. s. 206–211. ISBN 978-0-393-05163-6. 
  3. ^ Disney, Walt; Borgen, Johan (1934). Tre små griser. Oslo: Gyldendal.