Måltid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Engelsk måltid: lam med potetstappe og salat.

Et måltid, eller et mål, er en viss mengde lagd mat, gjerne spist sammen andre, til faste tider. Ordet mål kommer fra norrønt mál og har sammenheng med at maten ble spist til faste, tilmålte tider. Jf. også engelsk meal og tysk Mahl. Ordet mâltîð ble lånt inn i norsk fra plattysk mâltît allerede i middelalderen, og betyr det samme som mål i denne sammenhengen.

Måltid er en av de viktigste kulturbærerne, og ulike kulturer har sine måltid. I middelalderen spiste folk i Norge to mål — dagverðr før de tok fatt på arbeidet (eller etter den første økta) og nâttverðr når arbeidsdagen var slutt. Språklig finner vi disse ordene igjen i ordene dugurd og nattverd, men ordene har fått nye betydinger. Et måltid som tilsvarer middag er kjent fra slutten av middelalderen; dagverden ble da et lettere morgenmåltid.

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelaldermåltid i Canterbury Tales.

Måltider i norsk bygdekultur[rediger | rediger kilde]

I bygdekulturen ble tiden mellom måltidene kalt for økter, og måltidene var tilpasset arbeidsdagen. Måltidene ville derfor variere gjennom året – vinterstid, når dagene var korte og det var lite arbeid de kunne gjøre, ville det være ren sløsing med mat å stå for tidlig opp om morgenen.

Fram mot moderne tid har man hatt disse måltidene:

  • Åbit; en første matbit om morgenen, gjerne før fjøsstellet.
  • Førdugurd; det første hovedmåltidet.
  • Dugurd eller durmål; et mellommåltid de spiste mellom frokost og middag på sommerstid, når arbeidsdagene var på det lengste.
  • Middag; kokt mat som de spiste midt på dagen.
  • Eftasvæl og non; mellommåltider mellom middag og kveld.
  • Kveldsmat og nattverd; matmål spist når arbeidsdagen var slutt. Grøt og melkesuppe var typisk.

Måltider i moderne norsk kultur[rediger | rediger kilde]

Folk har ulike arbeidstider og ulik familiestruktur, slik at det ofte ikke er noe måltid som samler alle de som bor sammen i en familie. Middagen er trolig det måltidet flest er samlet om.

Ellers er mellommåltidene typiske for den moderne matkulturen. Her er kaffen en kulturbærer. Kaffepausene er viktige på mange arbeidsplasser, og ettermiddagskaffen eller kveldskaffen kan samle flere familiemedlemmer enn et hovedmåltid.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Falk og Torp 1903: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog
  • Reidar Svare (1973): Frå gamal tid – tru og tradisjon i Vefsn Bygdebok, særbind II.
  • Ingvild Øye (2002): «Landbruk under press 800 – 1350» i Noregs Landbrukshistorie (Samlaget)

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:meals – bilder, video eller lyd