Ulven og de sju geitekillingene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Illustrasjon: Hermann Vogel

"Ulven og de sju geitekillingen" (ty. 'der Wolf und die sieben jungen Geisslein') er et eventyr som er samlet inn av Brødrene Grimm, fortelling nummer 5.[1] Det er Aarne-Thompson type 123,[2] , men har stor likhet med De Tre Små Griser og andre Aarne-Thompson type 124 folkeeventyr, og med den varianten av Rødhette og ulven som Grimm utgav, hvor hun blir reddet.[3]

Handling[rediger | rediger kilde]

En hunngeit forlater sine sju killinger hjemme, mens hun begir seg inn i skogen på leting etter mat. Før hun drar advarer hun barna sine om den store, stygge ulven, som vil prøve å snike seg inn i huset og spise dem. Ulven vil gi seg ut for å være deres mor og overbevise killingene om å åpne døren, men moren lærer barna å kjenne igjen stemmen sin og de hvite føttene sine. 

Ikke lenge etter at geitemor har dratt, hører killingene en stemme ved døren som forteller at det er mor som har kommet tilbake. Stemmen er imidlertid så grov og dyp at barna forstår at det er løgn, og de lukker ikke opp. Ulven går da til markedet,  og stjeler litt honning for å gjøre stemmen mykere. Snart hører killingen en ny stemme ved døren, som ber dem åpne. Denne stemmen er lys og myk, som morens, og killingene er på nippet til å åpne når den yngste geita kikker under dørsprekken og får øye på ulvens kraftige, sorte poter. De nekter å åpne døren, og ulven forsvinner igjen.

Ulven går nå til bakeriet og stjeler litt mel, smører det over hele pelsen og alle potene sine. Han vender tilbake til geitenes hus, og ber dem å lukke opp for sin "mor". Barna ser at det står hvite føtter utenfor, og høre den lyse og milde stemmen, og åpner døren. Ulven bykser inn og sluker seks av geitene, mens den yngste killingen gjemmer seg i gulvuret, og slipper unna.

Seinere på dagen kommer moren hjem fra skogen. Fortvilet ser hun døren stå på vidt gap, og alle killingene forsvunnet, uten den minste. Hun leter i nærheten og finner ulven sovende under et tre. Mor Geit ber den yngste killingen hente saks, nål og  tråd, skjærer opp ulvens mage og finner til alt hell at de seks killingene har blitt slukt hele, og har overlevd. I stedet for geitekillinger fyller de ulvemagen med kampesteiner, og syr igjen. Når ulven våkner er han veldig tørst. Han går ned til elven for å drikke, men kampesteinene i magen gjør ham tyngre enn han er vant til, og han faller i vannet og drukner. Slik kunne geitefamilien leve lykkelig alle sine dager.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jacob and Wilheim Grimm Household Tales. «The Wolf and the FIVE Young Kids». 
  2. ^ D. L. Ashliman, The Grimm Brothers' Children's and Household Tales"
  3. ^ D. L.Ashliman, The Wolf and the Seven Young Kids

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • [1] Eventyret i fulltekst hos Eventyr-orakelet