Gutten som ropte ulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francis Barlows illustrasjon av fabelen, 1687

Gutten som ropte ulv er en av Æsops fabler, nummer 210 i Perry Indeks.[1] Det norske uttrykket «ulv, ulv», som betyr å rope «varsko uten egentlig å mene det alvorlig», har bakgrunn i denne fabelen[2].

Handling[rediger | rediger kilde]

En gjetergutt vokter landsbyens sauer på beite i utmarka. En dag begynner han å lure beboerne, for å døyve kjedsomheten alene på jobb. Landsbyfolket er vant til å komme for å hjelpe dersom det er fare på ferde, så gutten varsler om at det er ulv i nærheten. Innbyggerne strømmer til for å hjelpe, men gutten bare ler.

Gjeteren prøver ut dette lureriet flere ganger når han kjeder seg. Landsbyfolket blir sintere og sintere, men gutten ler og gjør narr.

En vinterkveld, da gutten skal samle sauene inn for å gå hjem, kommer ulven virkelig. Gjeteren roper og advarer landsbyen, og de hører ropene hans, men beslutter at det ikke har noen hensikt å dra ut i kulden, for han kommer jo bare til å gjøre narr av dem for å ha gått fem på. Gutten skriker at nå er det alvor, men til ingen nytte. Ulven spiser opp sauene.

Eldre varianter[rediger | rediger kilde]

Historien stammer fra antikken, men siden den først kun fantes på gresk, og ikke ble oversatt til latin før på 1400-tallet, fikk den ikke vid utbredelse før den dukket opp i Heinrich Steinhöwels samling med fabler og så spredde seg gjennom resten av Europa. Dermed gikk den også under flere titler. Briten William Caxton kaller den «Om barnet som passet sauene» (1484), Hieronymus Osius i Tyskland «Gutten som løy» («De mendace puero», 1574), hos maleren Francis Barlow heter den «Om hyrden og bøndene» («De pastoris puero et agricolis», 1687), for den engelske forfatteren Roger L'Estrange «En gutt og falske alarmer» (1692), og hos George Fyler Townsend «Gjetergutten og ulven» (1867). Dette er også tittelen på en rimversjon av Herman Wildenvey[3]. På norsk kalles den også «Hyrdegutten og ulven».

Yngre versjoner[rediger | rediger kilde]

I senere versjoner av eventyret spiser ulven gutten i tillegg til sauene. Dette skjer for eksempel i Fables for Five Year Olds (1830) av John Hookham Frere,[4] i William Ellery Leonard's Aesop & Hyssop (1912),[5] og i Louis Untermeyer sin tolkning av Æsops fabler (1965).[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mythfolklore
  2. ^ Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. «ulv». Oslo: Kunnskapsforlaget. Besøkt 21.11.2018. 
  3. ^ Wildenvey, Herman (1941). Æsops fabler: i norske dikt. Oslo: Ernst G. Mortensen. s. 48. 
  4. ^ Fable 5, "Of the boy and the wolf"
  5. ^ "The Shepherd-boy and the Wolf"
  6. ^ "The boy and the wolf"

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]