Quercus michauxii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Quercus michauxii
Quercus michauxii
Vitenskapelig(e)
navn
:
Quercus michauxii
Nutt.
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: bøkeordenen
Familie: bøkefamilien
Slekt: eik
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for quercus michauxii

Quercus michauxii er en eikeart som vokser i sørøstlige deler av USA. Artsnavnet hedrer den franske botanikeren André Michaux.

Den er løvfellende og blir vanligvis 18–24 meter høy, men kan bli opptil 35 meter. Barken er sølvgrå og oppsprukket med flak som løsner. Bladstilken er 5–20 mm lang. Bladene er avlange med kileformet basis og en bølgende bladrand med 9–14 par tenner. De er 10–23 cm lange og 5–12 cm brede, skinnende mørkegrønne på oversiden, og grågrønne og hårete på undersiden. Høstfargen er rød. Nøttene sitter 1–2 sammen på en kort stilk. Nøtteskåla omslutter halvparten av nøtta.

Quercus michauxii vokser i fuktig, temperert klima der somrene er varme, vintrene milde og korte og nedbøren jevnt fordelt i løpet av året. Den danner skog langs små og store elver på godt drenert, slitig leire. Her vokser den sammen med kvitask, skihickory, kvithickory, bitterhickory, kviteik, sumptre og av og til også ambratre. Litt mindre vanlig er pileik og andre eikearter, kvitalm, oksemagnolia, tulipantre, amerikabøk og virakfuru. I undervegetasjonen finnes blant annet piggaralia, Asimina triloba, amerikaagnbøk, Sabal minor, Styrax americanus og korsved.

Utbredelsen omfatter kystslettene fra New Jersey og lengst øst i Pennsylvania sørover til nordlige Florida og vestover til østlige Texas. Den vokser i Mississippi-dalen til lengst sørøst i Oklahoma, Arkansas, sørøstlige Missouri, sørlige Illinois og sørlige Indiana. Spredte bestander finnes i sørøstlige Kentucky og østlige Tennessee.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bladverk