Qift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Qift
Koptos
Qift
Fragment av relieff for tempelet til Klopatra og Cæsarion i Qift/Koptos
GuvernementQift
Befolkning1 534 (2017)
Høyde over havet77±1 meter

Qift
26°0′0″N 32°49′0″E

Qift (arabisk: قفط; koptisk: Ⲕⲉϥⲧ, Keft eller Kebto; egyptisk: gbtyw (Gebtu);[1] gresk: Κόπτος, Koptos; romersk navn: Justinianopolis) er en liten by i guvernementet Qena i Egypt omlag 43 km nord for Luxor, på Nilens østlige bredde.

Siden minst tidlig dynastisk tid har stedet vært et viktig sted og religiøst sentrum med tempel for fruktbarhetsguden Min. Ved slutten av det gamle rike (rundt 2686-2181 f.Kr.) ble stedet hovedstad for 5. nome («De to falker») i Øvre Egypt.[1] Koptos var utreisested for ekspedisjoner for steinbryting og gruvedrift til Østørkenen. Stedets nærhet til Rødehavet, via ruten langs Wadi Hammamat, gjorde stedet i oldtiden til et viktig empórion, handelssted, for handel mellom India, Punt, Arabia Felix og nordover.[2] Byen var fortsatt viktig under ptolemeiske og romersk tid, men siden forfalt byen da dens betydning ebbet ut. Den er nå, i 2017, kun en landsbyen med 1534 innbyggere.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Faraoisk tid[rediger | rediger kilde]

Overligger av kalkstein av Hesy (Hesi), faraos bekjentskap. Det gamle riket, 3. til 4. dynasti. Nå Petrie Museum, London

I oldtidens Egypt var byen kjent som Gebtu og var et viktig senter for administrasjon, religion og handel ved å være hovedstaden i 5. nome, Harawî («De to falker»). Fra byen gikk det handelsekspedisjoner til Rødehavet og mange gruveekspedisjoner til Østørkenen vest for Nilen. Gebtu var også utgangspunktet for to store karavaneruter som førte ut til kysten av Rødehavet, den ene mot havnen Tââou (Myoshormos eller Myos Hormos), den andre lengre sør mot havnen Shashirît (Berenike). Under de innfødte faraoer gikk all handelen til sørlige Egypt med Rødehavet gjennom disse to handelsrutene; under ptolemeiske tid som i romerske og bysantinsk tid, fulgte handelsmennene de samme rutene for å drive byttehandel med kystene i Zanzibar og i sørlige Arabia, India og det fjerne østen.

Gebtu var det viktigste religiøse sentrum i området. Dens fremste mannlige guddom var Min, en himmelgud som hadde sin opprinnelse i området siden førdynastisk tid (3000-tallet f.Kr.),[4] men utviklet seg til en fruktbarhetsgud,[5] og ble også sett på som den mannlige guddom for ørkenen i øst.

Isis ammer sin sønn, nå Louvre.

Hans kult ble særlig betydningsfull under mellomriket. På den tiden ble han assosiert med Horus som guddommen Min-Horus. Senere ble han smeltet sammen med Amon til guddommen Min-Amen-ka-Mut-ef («Min, Amonoksen til sin mor»), som sammen med Isis (Hathor-Isis) og hennes barn Horus, ble de fremste guddommene forbundet med Gebtu. Byen ble omdøpt til Koptos under den gresk-romerske perioden, antagelig grunnet nytolkningen av nomen Harawî («De to hauker»), forstått som Min og Horus. Siden ble byen mindre betydningsfull, særlig under 11. dynasti, og ble overskygget av Teben.

Romersk og bysantinsk tid[rediger | rediger kilde]

Min-Amen-ka-Mut-ef, frukbarhetsgud, nå Louvre.

Byen fikk tilbake en del av sin betydning under Romerrikets nerva-antoninske dynasti. Den var hovedleir for Legio III Cyrenaica, eller i det minst for en av dens underenheter. Den gjorde opprør, men ble snart erobret i 292 e.Kr. av Diokletianus etter en lang beleiring, og ble nesten fullstendig ødelagt, men klarte etter hvert å bli gjenoppbygget til tidligere standard. Ved 500-tallet var Koptos omdøpt til Justinianopolis, som med andre byer, til ære for den bysantinske keiser Justinian I den store. I kristen tid var byen viktig nok til å bli et bispesete. Fem biskoper er kjent ved navn. På 600-tallet var Pisentius fra Koptos (568/69-632) biskop og ble siden betraktet som en helgen.[1] Etter den muslimsk erobringen av Egypt ble den kristne befolkningen undertrykt og forsvant.[6]

Muslimsk tid[rediger | rediger kilde]

Handelsruten over Wadi Hammamat til kysten av Rødehavet.

Under kalifater og sultaner i islamsk tid ble Qift hovedstad for Øvre Egypt og et sjiaislamsk waqf («gave») til aliddynastiet. På 1100- og 1200-tallet skrev den arabiske geografen Abdallah ibn Jakut (Yaqut al-Hamawi) om Qifts handel med India. Flere generasjoner av dommere, kadi, under Ajjubide-dynastiet avledet deres familienavn, Al-Qifti, fra byen. Biografen og myndighetspersonen i Aleppo, al-Qifti, ble født her i 1172.[2] I 1176 gjorde den kristne befolkningen til opprør mot undertrykkelsen, men ble brutalt slått ned av Al-Adil, bror av Saleh ed-Din (Saladin) som hengte bortimot 3000 koptere i trærne rundt byen.[6] På 1200-tallet var det fortsatt mange kristne klostre i virksomhet rundt byen, men den osmanske eyaleten Egypt jevnet det meste av byen med jorda på 1500-tallet og den klarte aldri å bygge seg opp igjen.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Knivblad av bronse med inskripsjonen av kartusjen til Thutmose III, «Elsket av Min fra Koptos». Tempelet til Min, nå Petrie Museum.

Tidlig på 1900-tallet var befolkningen kun 8934 innbyggere.[2] Byen er i dag en landsby.[6] Per 2017 er dagens befolkning kun 1534 innbyggere.[3]

Byen og dens gravsteder er i dag meget ødelagt. Det store tempelet som opprinnelig var dedikert Min, og et godt bevart ytre enhet til tempelet står fortsatt i El-Qala.[1]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Levninger av tre templer omgitt av en ytre mur ble lokalisert under utgravningene til William Flinders Petrie i tiden 1893-1894, og senere utforsket av Raymond Weill og Adolphe Joseph Reinach i 1910–1911. Qift var fokus for et amerikansk arkeologisk prosjekt fra 1987 og fram til 1992, og deretter av et australsk mellom 2000 og 2003.

De tre templene navngis som det nordlige, det midtre og det sørlige. Det nordlige var dedikert Min og Isis, og er datert til ptolemeiske tid.[7] Det midtre tempel er datert tilbake til farao Thutmose III fra 18. dynasti, ble senere ombygd under Ptolemaios II Filadelfos, og restaurert av den romerske keiser Claudius.[8] Det sørlige tempel var antagelig dedikert til guddommen Geb. Portene til tempelet er gjort av Nektanebo II fra 30. dynasti, den siste innfødte farao av oldtidens Egypt.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Koptos, background information», 2002 University College London
  2. ^ a b c Houtsma, M.Th et al, red. (1913): Encyclopedia of Islam, Dictionary of the Geography, Ethnography & Biography of the Muhammadan Peoples, 2 E-K, E.J. Brill, s. 1004
  3. ^ a b «Madīnat Qinā Al-Jadīdah», City Population
  4. ^ «Min», Ancient Egypt Online
  5. ^ Seawright, Caroline: «Min, God of Fertility, Power and the Eastern Desert», Tour Egypt
  6. ^ a b c «Coptos», Catholic Encyclopedia
  7. ^ Wilkinson, Richard H. (2000): The Complete Temples of Ancient Egypt, Thames and Hudson, ISBN 0-500-05100-3, s. 151-152
  8. ^ a b Porter, Bertha; Moss, Rosalind (2004): Topographical Bibliography of Ancient Egyptian Hieroglyphic Texts, Reliefs and Paintings, V Upper Egypt: Sites, bind 5, Griffith Institute.
  9. ^ Bunson, Margaret (2009): Encyclopedia of Ancient Egypt, Infobase Publishing, s. 207

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bunson, Margaret (2009): Encyclopedia of Ancient Egypt, Infobase Publishing
  • Petrie, W.M. Flinders (1896): Koptos, London
  • Porter, Bertha; Moss, Rosalind (2004): Topographical Bibliography of Ancient Egyptian Hieroglyphic Texts, Reliefs and Paintings, V Upper Egypt: Sites, bind 5, Griffith Institute
  • Wilkinson, Richard H. (2000): The Complete Temples of Ancient Egypt, Thames and Hudson, ISBN 0-500-05100-3