Qasem Soleimani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Qasem Soleimani
Qasem Soleimani with Zolfaghar Order (cropped).jpg
Qassem Soleimani i 2019.
Født11. mars 1957[1]Rediger på Wikidata
Qanat-e Malek, KermanRediger på Wikidata
Død3. januar 2020[2][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Baghdad International Airport[3][4]Rediger på Wikidata
Gravlagt KermānRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær, offiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet Pahlavi-dynastiet (19571979), Iran (19792020)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Order of Fath (1989)[5], Zolfaghar-ordenen (2019)[5], Hero of the RepublicRediger på Wikidata
TroskapØverste leder i Iran
VåpenartIrans revolusjonsgarde
Militær gradGeneralløytnant
Deltok iIran–Irak-krigen, Kurdisk oppstand i Iran 1979–1983, KDPI-opprøret (1989–1996), Borgarkrigen i Irak (2014-), Borgerkrigen i Syria, Libanon-krigen 2006, Konflikten i Sør-Libanon 1982–2000, Krigen i Afghanistan, Stedfortrederkrigen mellom Iran og Israel

Qasem Soleimani (persisk: قاسم سلیمانی, født 11. mars 1957 i Qanat-e Malek i Kermān-provinsen, død 3. januar 2020Bagdad internasjonale flyplass[6]) var generalmajor i den iranske Revolusjonsgarden og mellom 1998 og 2020 sjef for Quds-styrken, en divisjon primært ansvarlig for internasjonale militære og hemmelige operasjoner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Qasem Soleimani vokste opp i en fattig bondefamilie i en liten landsby i den sørøstlige iranske provinsen Kerman. Han forlot skolen 13 år gammel for hjelpe familien å klare seg økonomisk.[7] Som ung mann flyttet han inn til provinshovedstaden Kerman, der han arbeidet i byggebransjen for å hjelpe med å tilbake en gjeld hans far hadde pådratt seg.[8] I ledige stunder løftet han vekter og lyttet til en vandrepredikant ved navn Hojjat Kamyab, som var en protesjé av Ali Khamene'i.[9]

Militær[rediger | rediger kilde]

Ali Khamenei (til venstre), Irans øverste leder, Hassan Nasrallah (i midten), leder av Hizbollah, Soleimani (til høyre). Foto fra 2019, trolig i Teheran.[10]

Under den islamske revolusjon trådte Soleimani inn i Revolusjonsgarden. Han steg i gradene fra og med Iran-Irak-krigen i 1980-årene, da han gjorde seg bemerket. Han tok personlig del i en rekke hemmelige militære oppdrag i utlandet.[11] Hans virksomhet som leder for Quds-styrken var preget av hemmelighold og han brukte få og enkle ord. Han var ofte taus i konversasjoner og ga et beskjedent eller hemmelighetsfullt inntrykk, samtidig som han opptrådte offentlig ved fronten i Syria eller ved rakettbatterier i Irak.[12] I Irak støttet han Saddam Husseins motstandere blant kurdere og sjiamuslimer.[7]

Som veteran fra Iran–Irak-krigen ble han en svært populær person i Iran.[13] Soleimani ble med i revolusjonsgarden i 1979 og utmerket seg i krigen mot Irak tross lite militær utdanning.[6] Han var en av de mektigste i det iranske regimet[14] og ble regnet som en mulig fremtidig leder.[6] Soleimani skal ifølge The New Yorker ha innledet uoffisielt samarbeid med tjenestemenn fra USA i kamp mot Taliban etter angrepet 11. september 2001.[15]

Han var aktiv i mange konflikter fra Afghanistan til Levanten. Hans metoder har vært en blanding av militær intervensjon gjennom ideologiske fullmakter[klargjør] og nøktern strategisk diplomati.[trenger referanse] Quds-styrken hadde lenge gitt militær assistanse til Hizbollah i Libanon og Hamas i De palestinske områdene. I 2006 var han i Libanon for å støtte Hizbollah i en månedlang krig med Israel.[16] Etter USAs invasjon av Irak fikk Suleimani økende politisk og militær innflytelse i landet gjennom al-Malikis regjering og Sjia-militsen, som er utstyrt og ledet av Quds-styrkene.[trenger referanse] Siden borgerkrigen i Syria begynte hjalp Soleimani og forsøkte å styrke den syriske regjeringen, en iransk nøkkelalliert.[7] Soleimani hadde i praksis ansvaret for Irans militære og hemmelige operasjoner i Midtøsten. Han var også involvert i operasjoner i Afghanistan, Kaukasus og Sør-Amerika.[13] Etter president Trumps trusler mot Iran i juli 2018 svarte Soleimani på vegne av regimet og sammenlignet Trump med en kabaretartist.[14]

Død[rediger | rediger kilde]

Fra minneseremoni for Soleimani, Teheran, 6. januar 2020. President Hassan Rouhani (med hvit turban), øverste leder Ali Khamenei (i midten foran),[17] justisminister Ebrahim Raisi (til høyre for Khamenei), general Hossein Salami (sjef for revolusjonsgarden, i grønn militærjakke til venstre), general Esmail Ghaani (Ismail Qaani) (Soleimanis arvtaker som sjef for Quds-styrken, i grønn militærjakke til høyre).

Solelmani ble drept i et målrettet droneangrep nær den internasjonale flyplassen i Bagdad den 3. januar 2020. USA tok på seg ansvaret for angrepet,[18] som ble utført fra en MQ-9 Reaper. Angrepet skjedde etter ordre fra president Donald Trump.[13][19] Da Soleimani ankom Bagdad flyplass ble han møtt av Abu Mahdi al-Muhandis og han ble også drept i droneangrepet. Abu Mahdi al-Muhandis var leder for Kata'ib Hizbollah (Hizbollah-brigadene) som er en sjia-islamsk milits i Irak og han var leder for en paraplyorganisasjon for proiranske milits i Irak. Det var Abu Mahdi al-Muhandis' tilhenger som stormet den amerikanske ambassaden i Bagdad noen dager tidligere.[20][21][16]

Beslutningen om å angripe Soleimani personlig ble tatt av Trump noen dager eller en uke før angrepet ble gjennomført. Utenriksminister Mike Pompeo begrunnet angrepet særlig med nylige angrep på oljetankere i Hormuzstredet, nedskyting av en amerikansk drone og angrep på en amerikansk base ved Kirkuk der en sivil kontraktør ble drept. Soleimani har i mange år vært i USAs søkelys. Presidentene Obama og Bush unnlot å foreta seg noe overfor Soleimani.[22] Ifølge Pentagon ble Soleimani drept fordi han «aktivt la planer om å angripe amerikanske diplomater og militære i Irak og regionen».[23] Demokratiske politikere krever nærmere innsyn i begrunnelsen for angrepet.[24] Ifølge Aftenposten ble flere aksjoner vurdert som gjengjeldelse for angrepet i Kirkuk. Direkte angrep på Soleimani var det mest dramatiske. USA angrep 29. desember 2019 iranskstøttede militsgrupper i Irak og omkring 15 personer ble drept. To dager senere gikk Iran-vennlige demonstranter til angrep på USAs ambassade i Irak og brøt seg blant annet inn på området. TV-bildene av demonstranter som stormet ambassaden skal ha gjort Trump svært sint og Trump sammen med nærmeste rådgivere bestemte seg for et målrettet angrep på Soleimani - de militære rådgiverne skal ha blitt overrasket over den dramatiske beslutningen.[25][26] Ifølge the Economist er det ikke lagt frem overbevisende bevis for at Soleimani var i ferd med å gjennomføre eller planlegge angrep mot amerikanske mål.[27] John Bolton tok i juni 2019 til orde for et angrep mot blant andre Soleimani etter at Iran hadde skutt ned en ubemannet amerikanske drone.[28]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Soleimanis kiste fraktes gjennom Teherans gater, 6. januar 2020.

I dagene etter hans død ble store plakater av Soleimani sammen med øverste leder Ali Khamenei satt opp i Teheran for å vise at han tilhørte den innerste krets. Irans president Hassan Rouhani og Khamenei besøkte generalens familie.[29] Flere tusen var samlet i Bagdad i forbindelse med at Soleimanis kiste ble fraktet gjennom Irak og videre til Iran.[30] Statsminister Adel Abdul-Mahdi og andre irakiske ledere deltok i markeringen i Bagdad.[31] Det var offentlige markeringer i de hellige byene Najaf og Karbala.[32] Flere hundre tusen fylte gatene i den arabiskdominerte byen Ahvaz i Iran dit Soleimanis kiste ble fraktet.[33] Etter attentatet mot Soleimani ba USAs myndigheter amerikanere om å forlate Irak umiddelbart. Iranske myndigheter betrakter drapet på Soleimani som et angrep på Iran og Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier sier at Iran kan oppfatte angrepet som en krigserklæring.[23] Store folkemengder fylte gatene i sentrum av Teheran da Soleimanis kiste ble fraktet gjennom byen 6. januar 2020. Statlig kringkasting anslo tallet på fremmøtte til «millioner» (flere hundre tusen ifølge NRK[34]). Kisten ble fraktet fra Teheran til den hellig byen Qom før begravelsen i Kerman 7. januar.[35] Gatene i hans hjemby Kerman var fulle av folk i forbindelse med begravelsen der kisten ble plassert på et sentralt torg i byne og det ble rapportert at 50 personer omkom i trengselen og flere hundre ble skadet. Begravelsen ble utsatt.[36] Blant grupper som mislikte Irans innblanding i Irak ble drapet på Soleimani mottatt med glede.[16] Soleimanis kiste ble paradert gjennom tre irakiske og fem iranske byer, et mer omfattende arrangement enn ved Ruhollah Khomeinis død. Ungdommer som deltok i omfattende protester mot regimet i november 2019 (protester som ble brutalt slått tilbake av revolusjonsgarden) deltok i januar i sørgeopptog for en de kalte «folkets soldat».[27]

Ali Khamenei, Irans øverste leder, og Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, lovet å hevne drapet på Soleimani.[37][38] Angrepet har ifølge New York Times ført til iranerne samler seg bak sine ledere.[39] Den russiske regjeringen uttalte at drapet er brudd på folkeretten og at det kan forverre situasjonen. Drapet kan føre til at Russland styrker sin stilling i Midtøsten.[40] Peter Bergen skriver for CNN at beslutningen om drepe Soleimani kan ha de mest vidtrekkende konsekvensene siden invasjonen av Irak i 2003.[41] Iran erklærte at landet trakk seg fra 2015-avtalen om begrensninger i landets kjernefysiske virksomhet.[42] The Guardian mener at drapet på Soleimani var en krigshandling og at angrepet var lite gjennomtenkt og med uforutsigbare konsekvenser.[43] The Independent skriver at Soleimanis død trolig i liten grad vi påvirke Quds-styrkens virksomhet.[44] Det amerikanske angrepet på Soleimani kan gjøre det vanskelig for å USAs fortsatte nærvær i Irak, ifølge the Economist.[16] Den amerikanske basen i Ain al-Asad ble 8. januar angrepet med raketter.[27] Ingen ble drept i angrepet. The Economist tror at angrep på Soleimani fører til at det iranske regimet vil arbeide enda hardere for å få USA ut av Midtøsten.[45]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000029290938, Légifrance, Arrêté du 23 juillet 2014 portant application des articles L. 562-2 et suivants du code monétaire et financier - ANNEXE IILISTE DES PERSONNES PHYSIQUES FAISANT L'OBJET D'UN GEL DES AVOIRS
  2. ^ https://www.lemonde.fr/international/article/2020/01/03/le-general-iranien-ghassem-soleimani-aurait-ete-tue-dans-un-bombardement-a-bagdad_6024655_3210.html, Le Monde, Les Etats-Unis tuent le puissant général iranien Ghassem Soleimani dans une frappe en Irak
  3. ^ a b https://www.bbc.com/news/world-middle-east-50979463, BBC News Online, Qasem Soleimani: US kills top Iranian general in Baghdad air strike
  4. ^ engelsk, 3. jan. 2020, The New York Times, https://www.nytimes.com/2020/01/02/world/middleeast/qassem-soleimani-iraq-iran-attack.html
  5. ^ a b https://en.radiofarda.com/a/soleimani-receives-iran-s-highest-military-medal-from-khamenei/29814571.html, Radio Farda, Soleimani Receives Iran's Highest Military Medal From Khamenei
  6. ^ a b c Zondag, Martin H. W. (3. januar 2020). «Slik var «Irans militære mesterhjerne»». NRK. Besøkt 4. januar 2020. 
  7. ^ a b c Black, Ian (5. januar 2020). «General Qassem Suleimani obituary». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. januar 2020. 
  8. ^ Steven O'Hern: Iran's Revolutionary Guard: The Threat That Grows While America Sleeps. Potomac Books, 2012. s. 85. Online-Teilansicht
  9. ^ Dexter Filkins: The Shadow Commander I: The New Yorker, 30. september 2013
  10. ^ AFP. «New picture shows Iran’s Khamenei with Nasrallah, Soleimani». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 6. januar 2020. 
  11. ^ https://www.aljazeera.com/news/2020/01/qassem-soleimani-iran-elite-quds-force-leader-200103033905377.html. 
  12. ^ «Obituary: Qassem Suleimani was assassinated on January 3rd, Obituary: Qassem Suleimani was assassinated on January 3rd». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 12. januar 2020. 
  13. ^ a b c «Drept etter ordre fra Trump: Dette var Qasem Soleimani». www.vg.no. 3. januar 2020. Besøkt 3. januar 2020. «Soleimani var involvert i militære operasjoner blant annet i Irak, Afghanistan, flere land Kaukasus-regionen, Syria, Asia, Sør-Amerika og til og med et attentatforsøk mot den saudiarabiske ambassadøren på en italiensk restaurant i Georgetown, skriver Washington Post.» 
  14. ^ a b «Qassem Soleimani once mocked Trump as a "cabaret owner" and a "gambler," warned U.S. not to threaten Iran». Newsweek (engelsk). 3. januar 2020. Besøkt 3. januar 2020. «The general was one of the most influential players in the Iranian regime, directing the foreign military and covert operations of the country's Islamic Revolutionary Guard Corps.» 
  15. ^ Filkins, Dexter (23. september 2013). «The Shadow Commander». The New Yorker (engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 4. januar 2020. «In the chaotic days after the attacks of September 11th, Ryan Crocker, then a senior State Department official, flew discreetly to Geneva to meet a group of Iranian diplomats. “I’d fly out on a Friday and then back on Sunday, so nobody in the office knew where I’d been,” Crocker told me. “We’d stay up all night in those meetings.” It seemed clear to Crocker that the Iranians were answering to Suleimani, whom they referred to as “Haji Qassem,” and that they were eager to help the United States destroy their mutual enemy,» 
  16. ^ a b c d «Iran vows vengeance after America kills Qassem Suleimani, Iran vows vengeance after America kills Qassem Suleimani». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 12. januar 2020. 
  17. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :2
  18. ^ «U.S. says it kills top Iranian commander Soleimani in air strike». Reuters (engelsk). 3. januar 2020. Besøkt 3. januar 2020. 
  19. ^ Michael Crowley, Falih Hassan og Eric Schmitt (2. januar 2020). «U.S. Strike in Iraq Kills Qassim Suleimani, Commander of Iranian Forces». New York Times. Besøkt 3. januar 2020. «Iran’s top security and intelligence commander was killed early Friday in a drone strike at Baghdad International Airport that was authorized by President Trump, American officials said.» 
  20. ^ Beaumont, Peter (3. januar 2020). «Abu Mahdi al-Muhandis: Iraqi killed in US strike was key militia figure». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. januar 2020. «A few days before his assassination in an American drone strike, Jamal Jafaar Mohammed Ali Ebrahimi – known more widely by his nom de guerre of Abu Mahdi al-Muhandis – addressed a crowd of his supporters in Iraq. “The US ambassador, the Americans and their intelligence agencies must not think that they can sustain their control over their bases in Iraq, Syria, and Lebanon,” he said, in the aftermath of US strikes that had killed two dozen members of the militia he founded.» 
  21. ^ Beaumont, Peter (5. januar 2020). «Making of a martyr: how Qassem Suleimani was hunted down». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 6. januar 2020. «Despite Muhandis ordering his militia away from the American embassy in Baghdad’s fortified Green Zone, they had been targeted by the Americans in response to a series of attacks on bases where US troops were present.» 
  22. ^ «Slik ble avgjørelsen om Soleimani-drapet tatt». www.vg.no. 5. januar 2020. Besøkt 5. januar 2020. «Til tross for at Qasem Soleimani lenge har vært på amerikanernes radar, unnlot både George W. Bush og Barack Obama å gå etter den mektige generalen.» 
  23. ^ a b Øverbø, Iselin (3. januar 2020). «– Dette kan oppfattes som en krigserklæring». NRK. Besøkt 5. januar 2020. 
  24. ^ «Krever innsyn i Trumps drapsordre». Dagbladet.no (norsk). 6. januar 2020. Besøkt 6. januar 2020. «Ledende demokratiske senatorer krever at president Donald Trump offentliggjør vurderingen bak droneangrepet som drepte den iranske generalen Qasem Soleimani.» 
  25. ^ Per Anders Johansen Journalist. «Dette skjedde i kulissene da USAs president valgte å drepe en av Irans mektigste menn». Aftenposten. Besøkt 6. januar 2020. 
  26. ^ NTB-AP-AFP. «USA angriper Iran-støttet milits i Irak og Syria». Aftenposten. Besøkt 6. januar 2020. 
  27. ^ a b c «How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani, How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani». The Economist. 9. januar 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 12. januar 2020. «According to Mike Pompeo, America’s secretary of state, President Donald Trump ordered the killing because the general was organising a plot which posed an imminent threat to American citizens. Compelling evidence for this has not been forthcoming; but a secondary justification—that among the tens of thousands of people killed by General Suleimani’s forces were at least 600 Americans—has also been widely used and appears to satisfy many Americans.» 
  28. ^ Szalai, Jennifer (17. juni 2020). «In ‘The Room Where It Happened,’ John Bolton Dumps His Notes and Smites His Enemies». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. juli 2020. «In June 2019, Iran had shot down an unmanned American drone, and Bolton, who has always championed what he proudly calls “disproportionate response,” pushed Trump to approve a series of military strikes in retaliation.» 
  29. ^ Wold, Sidsel (5. januar 2020). «Slik kan Iran slå tilbake etter drapet på sin mektige general». NRK. Besøkt 5. januar 2020. 
  30. ^ Safi, Ghaith Abdul-Ahad Michael; Graham-Harrison, Emma (4. januar 2020). «Qassem Suleimani: 'Death to America' chants at Baghdad funeral procession». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. januar 2020. 
  31. ^ Kolberg, Marit (4. januar 2020). «Tusener roper «død over Amerika» i begravelsen til Soleimani». NRK. Besøkt 5. januar 2020. 
  32. ^ «Iraq and Iran raise the stakes after the killing of Qassem Suleimani». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 12. januar 2020. 
  33. ^ «Mourners flood streets for Soleimani in Iran» (engelsk). 5. januar 2020. Besøkt 5. januar 2020. 
  34. ^ https://www.nrk.no/urix/ayatolla-khamenei-grater-ved-kisten-til-general-soleimani-1.14847816
  35. ^ «Huge crowds at funeral for Iranian commander» (engelsk). 6. januar 2020. Besøkt 6. januar 2020. 
  36. ^ Jentoft, Morten (7. januar 2020). «Mange titalls døde under Soleimani-begravelse». NRK. Besøkt 11. januar 2020. «Nyhetsbyrået Isna melder at minst 50 mennesker er døde. Ifølge nyhetsbyrået Fars er minst 213 skadet i forbindelse med begravelsen i Kerman.» 
  37. ^ Wold, Sidsel (5. januar 2020). «Slik kan Iran slå tilbake etter drapet på sin mektige general». NRK. Besøkt 6. januar 2020. 
  38. ^ Solberg, Kristin (5. januar 2020). «Hizbollah: – USAs militære skal få betale for drapet på Soleimani». NRK. Besøkt 6. januar 2020. 
  39. ^ Smilden, Jan-Erik (5. januar 2020). «Trumps gavepakke til Irans herskere». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 6. januar 2020. ««Med ett målrettet drap har det iranske folket samlet seg bak sine ledere», skriver The New York Times. Det hjelper ikke at enkeltstående iranere eller små grupper i Norge, ellers i verden eller for den saks skyld i Iran, går ut med støtteerklæringer til USA og fordømmelse av den tidligere lederen i Revolusjonsgarden. Dette drapet har gjort de fleste iranere forbannet.» 
  40. ^ Skjeggestad, Helene (6. januar 2020). «Trump har gjort seg mer upopulær etter generaldrap. Det kan særlig én mann tjene på.». Aftenposten. Besøkt 6. januar 2020. 
  41. ^ Analyst, Peter Bergen, CNN National Security. «Trump's decision to kill Soleimani is beginning to look like a reckless gamble». CNN. Besøkt 6. januar 2020. 
  42. ^ «Huge Crowds Mourn Qasem Soleimani During Funeral Proceedings in Tehran». Time (engelsk). 6. januar 2020. Besøkt 6. januar 2020. 
  43. ^ editorial (5. januar 2020). «The Observer view on the assassination of Qassem Suleimani | Observer editorial». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. januar 2020. «Trump is wrong – and dangerously so. His was undoubtedly an act of war. Iran’s response may not come immediately, but come it will and the consequences are unknowable.» 
  44. ^ «Bel Trew: As important as Qassem Soleimani was, Iran’s Quds Force will not fall apart after his killing». The Independent (engelsk). 5. januar 2020. Besøkt 6. januar 2020. 
  45. ^ «Donald Trump wants to curb Iran. Has he gone about it the right way?, Donald Trump wants to curb Iran. Has he gone about it the right way?». The Economist. 9. januar 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 14. januar 2020. «After the assassination, Iran is hellbent on pushing America out of the Middle East. It will start in Iraq, where it has mostly outmanoeuvred America.»