Hopp til innhold

Irans revolusjonsgarde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irans revolusjonsgarde
Basisdata
MottoPrepare against them whatever you are able of power.
LandIran
Etablert5. mai 1979
SjefIrans øverste leder
Størrelse125 000
HovedkvarterTeheran
Operativt oppdrag
KonflikterIran–Irak-krigen, Den libanesiske borgerkrigen, insurgency in Balochistan, Borgerkrigen i Syria, Massakrer i Iran 2026
Betydningsfull
hendelse		Israels bombing av Irans ambassade i Damaskus
Massakrer i Iran 2026

Irans revolusjonsgarde[a] også kjent som Irans islamske revolusjonsgarde[4][5] eller den islamske revolusjonsgardens korps[1] er en del av Irans forsvar. Den ble stiftet av Ruhollah Khomeini 5. mai 1979,[6][7] og utviklet seg til en viktig aktør under Iran–Irak-krigen (1980–1988).[8] Mens Irans regulære militærstyrker (artesh) forsvarer landets grenser og opprettholder indre orden, i henhold til Irans konstitusjon, er hensikten med Irans revolusjonsgarde at den skal beskytte Irans islamske politiske system[9][10] samt være en motvekt mot det ordinære militæret.[9] Irans revolusjonsgarde har fastslått at deres rolle i å beskytte det islamske systemet er å forhindre utenlandsk innblanding foruten statskupp fra militæret eller «avvikende bevegelser».[11][12] Sjefen for revolusjonsgarden rapporterer direkte til øverste leder.[9]

Ali Khamenei i 2024. T.h. Hossein Salami og t.v. Mohammad Bagheri drept i luftangrep i juni 2025.[13]

Revolusjonsgarden ble opprettet for å skape en motvekt mot de regulære militære styrkene som det nye prestestyret ikke stolte på, ifølge BBC. Revolusjonsgarden er involvert i økonomisk virksomhet og ifølge BBC kontrollerer den indirekte, gjennom en serie selskaper, en tredjedel av landets økonomi. Revolusjonsgarden støtter med våpen, penger og opplæring andre regjeringer og væpnede grupper i Midtøsten.[14] Hezbollah i Libanon ble opprettet med støtte fra revolusjonsgarden som siden har støttet Hezbollah.[15][16][17] Hamas støttes av Iran gjennom revolusjonsgarden.[18][19][20] Hamas-lederen Ismail Haniyeh ble drept av Israel under et opphold i Teheran.[21]

Revolusjonsgarden har rundt 125 000 militært personell, inkludert bakkestyrker, flyvåpen og marinestyrker. Dets marinestyrkers fremste oppgave er å drive kontroll over Persiabukta.[22] Revolusjonsgarden har overoppsyn med landets strategiske arsenal.[14] Den kontrollerer også den paramilitære Basijmilitsen som har rundt 90 000 aktive soldater.[23] I 2026 meldte VG at revolusjonsgarden består av 190.000 personer samt 600.000 reservister som kan innkalles. Revolusjonsgarden styrer Irans missilprogram og har ansvar for atomprogrammets sikkerhet.[24]

Med årene har Revolusjonsgarden utviklet seg til «et forretningsimperium» bestående «multimilliarder av dollar»,[25] og det er rapportert som den «tredje rikeste organisasjonen i Iran», etter National Iranian Oil Company og Imam Reza-stiftelsen.[26] Revolusjonsgardens eget nyhetsorgan er Sepah News.[27] Revolusjonsgarden har gått langt utover sin opprinnelige rolle som beskytter av den islamske revolusjonen og har blitt et omfattende kompleks innenfor politikk, militæret og økonomi samt etterretning.[7][28]

Dens rolle har blitt sammenlignet med pretorianergarden i Romerriket. Pretorianergarden ble opprettet for å beskytte keiser Augustus mot armene utenfor Roma og utviklet seg en selvstendig maktfaktor med mulighet til å avsette og innsette keisere.[7]

Under Iran–Israel-krigen i 2025 ble Hossein Salami drept, han var kommandant for revolusjonsgarden og den mest fremstående offiseren drept i angrepet. Salami var regnet som hauk som sto for en offensiv linje overfor USA og Israel.[29][30][31]

General Mohammad Pakpour ble drept i luftangrep gjennomført av USA og Israel 28. februar 2026.[32]

Quds-styrken

[rediger | rediger kilde]

Quds-styrken, eller al-Quds-styrken, (persisk: سپاه قدس‎) er revolusjonsgardens utenlandsavdeling,[33] og støtter Irans allierte i andre land i Midtøsten.[34]

Siden 2010, da Ali Khamenei i en tale snakket om "trusler mot den islamske republikken"[35], har Quds virksomhet også rettet seg mot landets religiøse minoriteter, som Bahai-samfunnet og det kristne huskirkenettverket[36].

Quds var under ledelse av Quasem Soleimani inntil han ble drept i et amerikansk angrep i januar 2020.[37]

Nedskyting

[rediger | rediger kilde]

Iranske myndigheter avviste i utgangspunktet ansvar for nedskytingen av Ukraine International Airlines Flight 752. Senere innrømmet imidlertid Revolusjonsgarden at flyet var blitt skutt ned ved en feil.[38]

Luft- og romfartsstyrken i Irans Revolusjonsgarde tok «fullt ansvar» for uforvarende å ha skutt ned flyet med et luftvernmissil den 8. januar 2020.[39][40] President Hassan Rouhani uttalte at flyet nærmet seg en IRGC base da det ble skutt ned; ifølge en høytstående kommandør i Revolusjonsgarden ble flyet forvekslet med et kryssermissil. Den 17. januar 2020 forsvarte Irans øverste leder, Ali Khamenei, Revolusjonsgarden i sin fredagsbønn.[41] Han kalte nedskytingen en «bitter» tragedie og erklærte at «Irans fiender» hadde utnyttet hendelsen og militærets innrømmelse til å «svekke» IRGC.[42]

Bilder

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ persisk: سپاه پاسداران انقلاب اسلامی ‎ / Sepāh-e Pāsdārān-e Enqelāb-e Eslāmi, bokstavelig: Den islamske revolusjonens vokteres armé.[1] USAs myndigheter bruker Islamic Revolutionary Guard Corps[2] mens FN bruker Iranian Revolutionary Guard Corps.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Bøe, Marianne Hafnor (2. mars 2026). «Revolusjonsgarden – Iran». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. mars 2026.
  2. ↑ «Treasury Sanctions Key Actors in Iran’s Oil Sector for Supporting Islamic Revolutionary Guard Corps-Qods Force». U.S. Department of the Treasury (på engelsk). 13. februar 2026. Besøkt 31. mars 2026.
  3. ↑ SECURITY COUNCIL TOUGHENS SANCTIONS AGAINST IRAN, ADDS ARMS EMBARGO, WITH UNANIMOUS ADOPTION OF RESOLUTION 1747 (2007) | UN Meetings Coverage and Press Releases
  4. ↑ Viland, Joakim Midtbø; Egelandsdal, Pontus; Muggerud, Julia; Solstad, Fredrik (10. mars 2026). «USA hevder de har ødelagt 16 minefartøy ved Hormuzstredet». VG (på norsk). Besøkt 31. mars 2026.
  5. ↑ Lindin, Ina-Kristin; Lønrusten, Kajsa Garmann (11. mars 2026). «Skip truffet i Hormuzstredet». www.faktisk.no. Besøkt 31. mars 2026.
  6. ↑ International Institute for Strategic Studies (IISS) (2006): Military Balance 2006, Routledge for the IISS, London, s. 187
  7. 1 2 3 Safshekan, Roozbeh; Sabet, Farzan (1. oktober 2010). «The Ayatollah's Praetorians: The Islamic Revolutionary Guard Corps and the 2009 Election Crisis». The Middle East Journal. 4 (på engelsk). 64: 543–558. ISSN 0026-3141. doi:10.3751/64.4.12. Besøkt 13. januar 2026.
  8. ↑ Alemzadeh, Maryam (8. august 2019). «The Islamic Revolutionary Guards Corps in the Iran–Iraq war: an unconventional military’s survival». British Journal of Middle Eastern Studies. 4 (på engelsk). 46: 622–639. ISSN 1353-0194. doi:10.1080/13530194.2018.1450137. Besøkt 13. januar 2026.
  9. 1 2 3 Banerjea, Udit (2015). «Revolutionary Intelligence: The Expanding Intelligence Role of the Iranian Revolutionary Guard Corps». Journal of Strategic Security. 3. 8: 93–106. ISSN 1944-0464. Besøkt 13. januar 2026.
  10. ↑ «Profile: Iran's Revolutionary Guards». BBC. 18. oktober 2009.
  11. ↑ Mottale, Morris M. (2010): «The birth of a new class – Focus». Al Jazeera English.
  12. ↑ Lalevee, Thierry (11. september 1984): «Iran's Revolutionary Guards in power bid» Arkivert 6. juni 2013 hos Wayback Machine. (PDF). Executive Intelligence Review (LaRouche Publications) 11 (35), s. 44.
  13. ↑ Ebrahim, Ross Adkin, Tamar Michaelis, Nadeen (13. juni 2025). «Israeli strikes kill some of Iran’s most powerful men, including military and nuclear leaders». CNN (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026.
  14. 1 2 «Hossein Salami: Who was Iran's Revolutionary Guards chief killed in Israeli strikes?». www.bbc.com (på engelsk). 13. juni 2025. Besøkt 28. februar 2026.
  15. ↑ «Hezbollah | Politics and Government | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 28. februar 2026.
  16. ↑ Abdul-Hussain, H. (2009). Hezbollah: A state within a state. Current Trends in Islamist Ideology, 8, 68-81.
  17. ↑ Wiegand, Krista E. (13. august 2009). «Reformation of a Terrorist Group: Hezbollah as a Lebanese Political Party». Studies in Conflict & Terrorism. 8 (på engelsk). 32: 669–680. ISSN 1057-610X. doi:10.1080/10576100903039320. Besøkt 28. februar 2026.
  18. ↑ «Hamas har mektige venner: – Politisk er støtten ubegrenset». www.aftenposten.no. 20. mai 2021. Besøkt 28. februar 2026.
  19. ↑ Bøe, Marianne Hafnor (2. juli 2025). «Revolusjonsgarden – Iran». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. februar 2026.
  20. ↑ Neumann, Iver B. (25. september 2025). «Iran og Israel. Gamle venner, nye fiender». Tidsskrift for samfunnsforskning. 3. 66: 1–2. ISSN 0040-716X. doi:10.18261/tfs.66.3.5. Besøkt 28. februar 2026.
  21. ↑ NTB-Reuters-AP; Nyheter, N. T. B.; NTB-Reuters-AP (31. juli 2024). «Kraftige reaksjoner etter at Hamas-leder ble drept i Iran». www.dagsavisen.no. Besøkt 28. februar 2026.
  22. ↑ «The Consequences of a Strike on Iran: The Iranian Revolutionary Guard Corps Navy» Arkivert 3. februar 2012 hos Wayback Machine., GlobalBearings.net, 15. desember 2011.
  23. ↑ Abrahamian, Ervand (2008): History of Modern Iran, Columbia University Press, s. 175–176
  24. ↑ Bøe, Svanhild; Aase, Kari Aarstad (4. mars 2026). «Elitestyrkene som kan avgjøre hvem som styrer Iran». VG (på norsk). Besøkt 4. mars 2026.
  25. ↑ Slackman, Michael (21. juli 2009): «Hard-Line Force Extends Grip Over a Splintered Iran». New York Times
  26. ↑ Aryan, Hossein (15. januar 2009): «Iran's Basij Force – The Mainstay of Domestic Security». RFERL.
  27. ↑ «Picture imperfect», The Economist 9. mars 2013
  28. ↑ Banerjea, Udit (2015). «Revolutionary Intelligence: The Expanding Intelligence Role of the Iranian Revolutionary Guard Corps». Journal of Strategic Security. 3. 8: 93–106. ISSN 1944-0464. Besøkt 4. mars 2026.
  29. ↑ «Hossein Salami: Who was Iran's Revolutionary Guards chief killed in Israeli strikes?». www.bbc.com (på engelsk). 13. juni 2025. Besøkt 28. februar 2026.
  30. ↑ Regalado, Francesca; Ward, Euan; Fassihi, Farnaz; Granados, Samuel; Chutel, Lynsey (13. juni 2025). «These Are Iranian Generals and Scientists Killed by Israel». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 22. juni 2025.
  31. ↑ «Who were the Iranian commanders killed in Israel's attack?». www.bbc.com (på engelsk). 13. juni 2025. Besøkt 22. juni 2025.
  32. ↑ Roth, Andrew; Burke, Jason (1. mars 2026). «Iran state media confirms killing of Ayatollah Ali Khamenei after US-Israeli missile strikes». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2026.
  33. ↑
  34. ↑
  35. ↑ «Leader's Speech on His Arrival in Qom». Khamenei.ir (på engelsk). 18. oktober 2010. Besøkt 4. februar 2020.
  36. ↑ «The Revolutionary Guards, Iran’s chief instrument of repression». Article 18 (på engelsk). 10. januar 2020. Besøkt 4. februar 2020.
  37. ↑
  38. ↑ «Iran plane crash: Khamenei defends armed forces in rare address» (på engelsk). BBC News. 17. januar 2020.
  39. ↑ «Suleimani's death stifled rebellion in Iran. But a downed jetliner reignites dissent». Los Angeles Times (på engelsk). 11. januar 2020. Arkivert fra originalen 12. januar 2020. Besøkt 12. januar 2020.
  40. ↑ «Ukraine Airlines Sues Iran And IRGC For $1bln Over Downed Plane». www.iranintl.com (på engelsk). 7. juli 2022. Besøkt 15. juni 2025.
  41. ↑ «Iran admits to 'unintentionally' shooting down Ukrainian airliner, blames 'human error'». Los Angeles Times (på engelsk). 13. januar 2020. Arkivert fra originalen 14. januar 2020. Besøkt 14. januar 2020.
  42. ↑ «Iran's Khamenei defends Revolutionary Guard in rare Friday sermon». Arkivert fra originalen 17. januar 2020. Besøkt 18. januar 2020.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Wise, Harold Lee (2007): Inside the Danger Zone: The U.S. Military in the Persian Gulf 1987–88. Annapolis: Naval Institute Press. ISBN 1-59114-970-3. (diskuterer amerikanske militære sammenstøt med den iranske revolusjonsgarden under Iran-Irak-krigen)
  • Safshekan, Roozbeh; Sabet, Farzan (høsten 2010): «The Ayatollah's Praetorians: The Islamic Revolutionary Guard Corps and the 2009 Election Crisis» i: The Middle East Journal, 64 (4), s. 543–558(16).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Irans_revolusjonsgarde&oldid=25716933»