Prepping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et «ready to go» førstehjelpssett solgt av Røde Kors i USA.

Prepping vil si å aktivt forberede seg på kriser og naturkatastrofer slik at man har bedre sjanse til å klare seg selv. Eksempel på sliker kriser kan være alt fra lokale til globale hendelser, eller til og med personlige situasjoner som det å bli arbeidsløs eller være overlatt til seg selv i ødemarken under tøffe værforhold.

Eksempler på forberedelser kan være å bygge opp et lager av mat, drikkevann, medisiner og andre nødvendige forsyninger, bygge egne tilfluktssted eller rom som kan øke sjansen for å overleve en katastrofe, samt tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter som førstehjelp og selvforsvar.

Offentlige anbefalinger[rediger | rediger kilde]

I 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyrer til alle husstander i Norge.[1] DSB-direktør Cecilie Daae uttalte at de «ikke ville spre frykt, [...] men det er viktig at folk tar innover seg at de også har et ansvar selv». Ved å følge rådene på plakaten er det meningen at man skal klare seg uten innlagt vann, strøm og internett i tre dager.[2]

SitatDette mener DSB du bør ha i huset:
  • 9 liter vann per person
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • medisiner du er avhengig av
  • ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • grill eller kokeapparat som går på gass
  • stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • fyrstikker eller lighter
  • varme klær, pledd og sovepose
  • førstehjelpspakke
  • batteridrevet DAB-radio
  • batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • tørke-/toalettpapir
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
  • rødsprit til oppvarming og matlaging
  • jodtabletter (til bruk ved atomhendelser
Sitat
– Artikkel hos Teknisk Ukeblad 5. desember 2018[3]

Drikkevann[rediger | rediger kilde]

Rent drikkevann kan være en ettertraktet ressurs i kriser. Ved oversvømmelser og jordskjelv kan det hende at drikkevann blander seg med kloakk og blir forurenset. Vann er en vanlig smittekilde og kilde til sykdom under kriser.[4][5] Mange preppere forbereder seg derfor på vannrensing. Vannrensing kan for eksempel gjøres ved hjelp av partikkelfilter, koking, kullfilter, destillasjon, omvendt osmose og/eller ionebytterkromatografi. Noen preppere lagrer springvann på plastdunker godkjent for næringsmiddelinnhold i håndterbare størrelser, for eksempel 5 liter. Det er viktig å lagre vannet på et mørkt sted for å unngå bakterier.[6]

Mat[rediger | rediger kilde]

Matvarer som gjerne assosieres med prepping er ulike typer tørrmat som for eksempel knekkebrød, ris, pasta og suppeposer, samt hermetikk.[7]

Oppvarming[rediger | rediger kilde]

Mange norske hus er avhengige av strøm oppvarming, og kan gi alvorlige utfordringer i ekstreme tilfeller dersom strømmen kan bli borte i flere dager.[8] Det kan derfor være lurt å ha tilgjengelig andre metoder for oppvarming av hus og tilbereding av mat, som for eksempel stormkjøkken, gassgrill, peis eller vedovn.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]