Bankkrise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bankkrise under Den store depresjonen

Bankkrise er en situasjon som oppstår når banker ikke makter å oppfylle sine forpliktelser overfor kundenes innskudd eller lånebehov, eller på andre måter blir insolvente eller oppnår generelt svekket tillit. Situasjonen preges av konkurser i en eller flere viktige banker i det aktuelle markedet, og ofte en ringvirkning av insolvens eller konkurser hos andre banker, investorer eller bedrifter som hadde interesser i bankene i form av innskudd, verdipapirer eller uforsikret gjeld.

Eksempler på bankkriser[rediger | rediger kilde]

Børskrakket i 1929 startet med en krise i amerikanske spare- og forretningsbanker, som blant annet hadde ført en ekspansiv låne- og investeringspolitikk i den gryende bilbransjen og andre forbruksvareindustrier, som utviklet seg til en «børsboble». I henhold til Ben Bernanke, tidligere USAs sentralbanksjef (fram til 2014), var Federal Reserve (sentralbanken i USA) årsaken til den store depresjonen[1] og mye av den økonomiske skaden skjedde direkte grunnet det som på amerikansk kalles «bank runs», det vil si at bankkrisen oppstår ved at kundene løper til bankene for å tømme sine kontoer.[2] Kostnadene for å rydde opp en systematisk bankkrise kan bli enorme, med skattemessige kostnader på gjennomsnittlig 13 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP; verdien av alt som produseres i et land) og økonomiske utgangstap på gjennomsnittlig 20 prosent av BNP for de betydningsfulle krisene fra 1970 til 2007. [3]

Finanskrisen i 2007-2008 startet også som en utpreget bankkrise i USA, som raskt spredte seg til utenlandske banker og finansinstitusjoner som hadde involvert seg dypt og risikofylt i det amerikanske bank- og finansmarkedet. Bankkrisen i USA ble utløst av en kombinasjon av faktorer: Manglende regulering og tilsyn med såkalte investeringsbanker (som ikke hadde privatkunder), adgang til å omsette såkalte «råtne» boliglån uten forbindelse med reell pant og sikring, og offensiv utvikling av såkalte «kreative» spareprodukter som medførte at enkeltpersoner og institusjoner tok høyere risiko enn tidligere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Remarks by Governor Ben S. Bernanke At the Conference to Honor Milton Friedman, University of Chicago, Chicago, Illinois». Federalreserve.gov. 8. november 2002.
  2. ^ Bernanke, Ben S. (1983): «Nonmonetary effects of the financial crisis in the propagation of the Great Depression» i: American Economic Review 73 (3), s. 257–76.
  3. ^ Laeven, L.; Valencia, F. (2008): «Systemic banking crises: a new database» (PDF). IMF WP/08/224. International Monetary Fund.