Vannrensing
Utseende
Vannrensing trengs til mange industrielle anvendelser, så vel som til drikkevann. Mennesker trenger vann uten for mye salt eller andre urenheter. Vanlige urenheter kan være kjemikalier eller sykdomsfremkallende mikroorganismer. Noen oppløste stoffer er akseptable og til og med ønskelige for å gi bedre smak. Vann som egner seg for å drikke betegnes som drikkevann.
Noen vanlige måter å rense vann på er:
- Filtrering: Vann passerer gjennom et filter som fanger opp små partikler. Jo mindre porene er, jo mindre må partiklene være for å passere gjennom. Filtrering er i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelig til å fjerne virus eller svært små partikler. I andre vannrensingsløsninger benyttes likevel filtrering for å fjerne partikler som ellers vil forstyrre de mer grundige rensemetodene.
- Kullfilter: Kull, en form av karbon med høyt overflateareal, adsorberer mange kjemiske stoffer, også giftige. Vann filtreres gjennom aktivt kull for å fjerne slike stoffer. Metoden er utbredt til husholdningsfiltre og i akvarier.
- Koking: Vann varmes til kokepunktet lenge nok til å ta livet av mikroorganismer som vanligvis lever i romtemperatur. I områder med hardt vann (vann med kalsiumsalter) vil kokingen føre til at noe av bikarbonat-ionene dekomponerer, slik at de feller ut. Denne ses som et hvitt lag som kan bygge seg opp i kjeler og lignende. Koking har den ulempen at den ikke fjerner stoffer med høyere kokepunkt enn vann, og faktisk oppkonsentrerer dem. Dette kommer av at noe av vannet fordamper ved koking.
- Pasteurisering: Pasteurisering er oppvarming til en gitt temperatur fulgt av rask nedkjøling, og kan være et alternativ til koking dersom man har god kontroll på temperaturen. Målet med pasteurisering er ikke å drepe alle mikroorganismer, men redusere antallet skadelige patogener til et nivå som antas å ikke være skadelig.
- Destillasjon: Destillasjon vil si å koke opp vannet slik at det fordamper og så kondensere dampen tilbake til vann, slik at de fleste oppløste stoffer blir igjen i kokekjelen. Selv destillasjon renser ikke vann fullstendig, fordi flyktige stoffer med kokepunkt nær eller lavere enn 100 °C også fordamper. Likevel blir vannet ca. 99,9% rent med denne metoden.
- Omvendt osmose: Omvendt osmose vil si presse det urene vannet gjennom en membran som slipper gjennom vann og andre små molekyler, men holder større molekyler tilbake. I teorien er omvendt osmose den mest grundige form for storskala vannrensing, men det er vanskelig å produsere gode nok membraner. Metoden brukes blant annet til avsalting av vann.
- Ionebytting: I dette tilfellet passerer vannet gjennom en kolonne med ionebytter-materiale som fanger opp metallioner kjemisk. Denne metoden brukes mye i laboratorier, fordi det raskt kan lage et stort volum av svært rent vann. Vann produsert på denne måten kalles avionisert vann.
- Klorering, tilsetting av klorkjemikalier til drikkevann, for eksempel i form av natriumhypokloritt (klorin), for å hindre bakterievekst.
- Fluorisering, tilsetting av fluorid til drikkevann for å bedre tannhelsen.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Egenberedskap, også kalt «prepping»