Overlevelsesteknikk
- Artikkelen kan skrives om og gis en grundig opprydning i henhold til våre formateringsregler for tekst og våre overordnede retningslinjer.
- Artikkelen kan reduseres til en kort, definerende artikkel, der brødtekst bør inneholde minst 100 tegn, heriblant mellomrom, og deretter merkes med {{stubb}}.
- Artikkelen kan slettes og påbegynnes på nytt.
Overlevelsesteknikk er kunnskap og teknikker som kan brukes for å overleve under ekstreme forhold, som for eksempel å gå seg vill i skogen, kjøre av vegen i vinterkulden, at strømnettet går ned, vannforsyningen stopper opp, med mer.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Overlevelsesteknikk er de teknikker, kunnskaper og ressurser man har tilgjengelig og klare når en aktuell situasjon skulle oppstå. Eksempler på viktig kunnskaper er evner til å ivareta behov for fysisk velvære som vann, mat, varme og egenomsorg. Det psykologiske aspektet bør ikke undervurderes, og har man sinnsnærvær klarer man seg antageligvis bedre. Begrepet overlevelsesteknikk kan spores tilbake til opplæringen som ble gitt til piloter under andre verdenskrig for at de skulle overleve og klare seg på egenhånd dersom de ble skutt ned i fiendtlig territorium eller i ødemarka. Kunnskaper som å kunne orientere seg og finne ly kan for eksempel være viktig dersom man går seg vill. Å beholde roen både fysisk og psykisk er nødvendige egenskaper for overlevelse.
Uflaks skjer, men noen hevder at de fleste overlevelsessituasjoner oppstår på grunn av dårlig eller manglende planlegging. Ulykker og naturkatastrofer inntreffer selvsagt også, men det er langt vanligere at personer går seg vill i naturen og får problemer på grunn av manglende planlegging.
Drikkevann[rediger | rediger kilde]
Uten vann vil et menneske fort få dårlig blodsirkulasjon, problemer med å bryte ned føde og bli fysisk og mentalt svak. I Skandinavia er det som regel ganske enkelt å finne vann, og man kan ofte drikke vann fra innsjøer og elver uten problem. Det er imidlertid risiko for sykdommer, som for eksempel parasitten cryptosporidium som gir kryptosporidios. Det finnes også eksempler på at mennesker har blitt syke av å drikke vann fra elver på grunn av at det har ligget et kadaver oppstrøms. Det svenske forsvaret anbefaler derfor at vannet bør kokes i minst 20 minutt dersom man har mulighet.[1] Ifølge annen overlevelseslitteratur holder det at vannet kokes i 2 minutter.[2] Man kan også filtrere vannet og/eller bruke vannrensetabletter. Stillestående vann fra små dammer skal ikke drikkes.
Ly[rediger | rediger kilde]
Den største faren med å gå seg vill i Norge er å fryse i hjel, og det trenger ikke være minusgrader for at dette skal skje. I tillegg til bekledning er ly for vær og vind svært viktig for å unngå nedkjøling. En god bivuakk beskytter både mot regn, vind og kulde, og kan bygges av stort sett hva som helst. For eksempel kan en regnponcho i lommeformat, en liten overlevelsesduk av aluminium eller en søppelsekk i plast være en enkel og billig livsforsikring.
En overlevelsessituasjon som hender av og til i vårt moderne samfunn er at man legger ut på biltur i skogen eller på fjellet kledd etter temperaturen inni bilen, og får problem dersom bilen stopper ved at bilen raskt blir kald. Man må da enten vente på hjelp i en svært kald bil eller fortsette til fots i kulde, regn og muligens nedsnødde veger hvor det er vanskelig å orientere seg.
Ild[rediger | rediger kilde]
Ild er nyttig for varme, matlaging og velvære. Ild kan tennes på mange måter, for eksempel med fyrstikker, lighter (tenner), tennstål eller flintsten. Ved hjelp av gnister kan man tenne på materialer som tørket knusk, gress, bomull eller bjørkenever. Man kan også skape flammer ved friksjon, men dette krever mye kunnskap og trening.
Et forstørrelsesglass kan brukes for å skape ild ved å konsentrere solens stråler, og kan fungere når solen skinner.
Et ildstål er eksempel på overlevelsesutstyr, og kan med trening brukes til å skape gnister. Ildstålet kan brukes om igjen, og fungerer selv om det er vått.
Orientering[rediger | rediger kilde]
En vanlig tommelfingerregel dersom man har gått seg vill er å følge rennende vann som bekker og elver nedstrøms, og på at man på denne måten ofte vil finne bebyggelse.
På nordlige halvkulen står solen i sør midt på dagen klokken 12:00, og skygger vil dermed peke nordover. Solen står i øst klokken 06:00 og i vest klokka 18:00. På denne måten kan man finne omtrentlig himmelretning dersom man vet klokkeslettet. Om natten kan man bruke nordstjernen dersom man befinner seg på nordlige halvkulen.
For å unngå å komme fra kurs, kan mann sikte seg mot et punkt langt borte i terrenget i den retningen man skal, som for eksempel en bakke- eller fjelltopp. Når man kommer dit kan man velge ut et nytt siktepunkt og gjenta prosessen.
Spiselige planter[rediger | rediger kilde]
Å finne føde i naturen kan bli viktig i et langt tidsperspektiv, men på kort sikt klarer man seg lenge helt uten næring. Befinner man seg langt borte fra bebodde områder kan det imidlertid være lurt kjenne til noen spiselige planter.
De viktigste ville spiselige plantene ifølge overlevelseseksperter i det svenske forsvaret er:[3]
- Bjørk (karbohydratrik sevje med 2 % sukker)
- Hundekjeks (stivelsesrik rot, 15 % karbohydrater)
- Dunkjevle (stivelsesrik rotstokk, rotmarg med 21 % karbohydrater)
- Smørbukk (fete blader, rotknoller med 10 % karbohydrater)
- Islandslav (lav med høyt karbohydratinnhold)
- Løvetann (C-vitaminrike blad, rot med 23 % karbohydrater)
- Geitrams (stivelsesrik rotstokk, 16 % karbohydrater)
- Nype (sukker- og C-vitaminrike frukter)
- Harerug (yngleknopper med 17 % karbohydrater, stivelsesrik rotknoll)
- Furu (stivelsesrik innerbark, vitaminrike barr)
- Borre (rot med 21 % karbohydrater)
- Takrør (sukkerrik rotstokk, 7 % karbohydrater)
Fisk, fugl og kjøtt[rediger | rediger kilde]
Den meste effektive måten å tilegne animalsk føde er å fiske med garn. Snarer for fugl og smådyr er også ganske effektive dersom man vet hvordan og hvor man skal sette dem. Ulempen med snarer er at man ikke kan bevege seg videre, men må holde seg i det samme området.
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
For å bli reddet må man kunne fange oppmerksomheten til eventuelle forbipasserende. Et klassisk alarmsignal (SOS) består av tre korte og tre lange. Å rope hjelper ikke alltid, fordi stemmen fort blir sliten samt at lyden ikke når så langt. En fløyte kan derfor være bedre. For å fange oppmerksomheten til forbipasserende fly trengs det store og fargerike markeringer på bakken, lysrefleksjon med speil, røyksignal eller lignende. Dersom man befinner seg i livbåt på åpent vann er det absolutt nødvendig å signalisere på en måte som syns på lang avstand av forbipasserende båter, som for eksempel med signalpistol.
Hvor lenge kan mennesker leve uten mat, vann og luft[rediger | rediger kilde]
En utrent person klarer seg cirka 3-5 minutter uten luft før tap av bevissthet. En gjennomsnittlig person klarer et væsketap på rundt 10-15% av kroppsvekten. Allerede det første døgnet mister man typisk 2-3 liter vann. Dersom man ikke drikker noe vann i det hele tatt overlever man kun noen få dager. Dersom man ikke spiser noe vil fettreservene ta slutt etter noen uker.[4]
Virkelige situasjoner har vist at mennesker med store fettreserver og veldig lav forbrenning kan klare seg i måneder uten mat dersom forholdene er gunstige. Det har også hendt at personer har klart seg i opp til 10 dager uten vann, under forutsetning av at væsketap gjennom for eksempel svetting minimeres. Personer som har falt i iskaldt vann og blitt kraftig nedkjøt har blitt reddet etter 15 minutt uten oksygen. Verdensrekorden for å holde pusten under vann er over 20 minutter.
Kroppens fysiske evne påvirker hvor lenge man kan overleve, og det kan derfor skille mye fra individ til individ. Ytre forhold som vær og temperatur har også betydning.
Huskeregler[rediger | rediger kilde]
3-regelen[rediger | rediger kilde]
En anekdotisk klassiker i overlevelsessituasjoner er at man klarer seg:
- 3 minutter uten luft
- 3 timer uten beskyttelse mot lav eller høy temperatur
- 3 dager uten vann
- 3 uker uten mat
Et vanlig tillegg til denne listen er
- 3 sekunder uten håp/vilje. Dette for å markere at det ikke bare er vann, mat og oksygen som trengs. Håpet og viljen til å overleve er nødvendig i en overlevelsessituasjon.
Heller VEK enn SUR[rediger | rediger kilde]
En kort svensk huskeregel er: Heller VEK enn SUR (sedler, utstyr og Rambo)
- Vilje til å overleve
- Erfaring om hvordan man selv reagerer i en overlevelsessituasjon
- Kunnskap om overlevelsesteknikk
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- (swe). 1988. ISBN 91-38-12172-7.
- Overlevelsesteknikk for unge gamle (Klara Bøe, 2014)