Portal:Historie/Utvalgt biografi
Dette arkivet har 11 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 33 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å {{les mer}} i oppføringen.
. Hvis det ikke fungerer, sjekk at du har lagt til malen
Innhold: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 |
1
Adolf Hitler (født 20. april 1889 i Braunau am Inn i Østerrike, død 30. april 1945 i Berlin ved selvmord) var fra 1921 «fører» for Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, fra 1933 rikskansler og fra 1934 «fører og rikskansler» og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Det tyske rike. Han var østerriker av fødsel og bakgrunn, men flyttet til Tyskland i 1913 og ble tysk statsborger i 1932. Han etablerte det nasjonalsosialistiske diktatur «Det tredje rike» i Tyskland, forbød alle opposisjonspartier og forfulgte politiske, ideologiske og kulturelle motstandere og personer tilhørende forskjellige minoritetsgrupper, rasemessig eller på annet vis. Han fremmet en nyhedensk og rasistisk «blod og rase»-ideologi, og bedrev en systematisk diskriminering og senere forfølgelse av jødene som kostet rundt seks millioner europeiske jøder livet i Holocaust.
2
José Protacio Rizal y Alonzo (født 19. juni 1861 i Calamba, Laguna, Filippinene, henrettet 30. desember 1896 i Manila) er en av Filippinenes største nasjonalhelter. Han var lege, maler, skulptør, dikter, dramatiker og forfatter. Han var svært språkmektig og kunne tale arabisk, katalansk, kinesisk, engelsk, fransk, tysk, gresk, hebraisk, italiensk, japansk, latin, malay, portugisisk, russisk, sanskrit, spansk og tagalog, og noen flere filippinske språk.
3
Máo Zédōng (tradisjonell kinesisk: 毛澤東, forenklet kinesisk: 毛泽东, Wade-Giles: Mao Tse-tung) (født 26. desember 1893, død 9. september 1976) var leder av Folkerepublikken Kinas kommunistparti fra 1935 til sin død. Under hans lederskap fikk partiet makten over mesteparten av Kina som følge av den kinesiske borgerkrig. I Folkerepublikken Kina får Mao æren for å ha skapt et (nesten) forent Kina uten utenlandsk innflytelse for første gang siden opiumskrigene. Samtidig er han kritisert for sin katastrofale politikk, ikke minst på det økonomiske området, og for sitt brutale voldsstyre og organiserte ødeleggelse av kinesisk kultur. Mao er noen ganger referert til som de fire store: store lærer, store leder, store øverstkommanderende og store styrmann, (伟大导师,伟大领袖,伟大统帅,伟大舵手) . Kallenavnet formann Mao var det som ble best kjent i Vesten.
4
Hannibal (punisk: «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 182 f.Kr.) var en fønikisk statsmann, politiker og general fra Karthago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrigen da han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk.
Hannibal er regnet som en av de aller beste militære ledere gjennom tidene, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoleon. Militærhistorikeren Theodore Ayrault Dodge kalte Hannibal «strategiens far».
5
6
Fyrst Otto von Bismarck, hertug av Lauenburg (født 1. april 1815, død 30. juli 1898) var en tysk statsmann og en av de mest prominente ledere av det 19. århundre; som statminister i Preussen forente han Tyskland med en serie vellykkede kriger og ble Tysklands første kansler. Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han mot fremveksten av sosialdemokratiet på 1880-tallet, ved bl.a. å forby flere organisasjoner, og ved pragmatisk å komme arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Bismarck ble kjent som jernkansleren.
7
Katarina II av Russland (tysk: Katharina, russisk: Екатерина II Алексеевна; Jekaterina II Aleksejevna), kjent som Katarina den store, født 21. april 1729 i Stettin, død 6. november 1796 i Tsarskoje Selo, var keiserinne av Russland fra 28. juni 1762 til hun døde i 1796.
Hun omtales oftest som tsarina. Selv om tittelen tsar/tsarina ble offisielt avskaffet i 1721 og erstattet med imperator (-itsa), forble den i alminnelig bruk i Russland.
8
Julius Streicher (født 12. februar 1885 i Fleinhausen i Bayern i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en nasjonalsosialistisk propagandist og politiker i Det tredje rike. Han var kjent som en av de mest kraftfulle antisemitter i NSDAP.
9
Josef Stalin, fullstendig Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin, (russisk: Ио́сиф Виссарио́нович Ста́лин), opprinnelig Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili (Ио́сиф Виссарио́нович Джугашви́ли) (født 18. desember 1878 i Gori i Georgia som da var del av Det russiske rike, død 5. mars 1953 i Kuntsevo utenfor Moskva) var Sovjetunionens diktator fra 1924 til 1953. Navnet «Stalin» som han tok i bruk i 1913, er russisk og kan oversettes med «av stål» eller «stålmann».
10
Ernesto Guevara de la Serna (født 14. juni 1928 i Rosario i Argentina, død 9. oktober 1967 i La Higuera i Bolivia), mer kjent som Che Guevara, var lege, marxistisk revolusjonær og cubansk geriljaleder.
I studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok likevel i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951 og mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika. Reisen tok flere måneder og mye taler for at revolusjonshelten «El Che» begynte å ta form på nettopp denne reisen. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.
Opplevelsene på turen overbeviste han om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.
11
Matteo Ricci (født 6. oktober 1552 i Macerata i Kirkestaten – nå i Italia, død 11. mai 1610 i Beijing i Kina; kinesisk: 利瑪竇, pinyin: Lì Mǎdòu) var en jesuittprest som var misjonær i Kina. Han ble foregangsmannen for og selve prototypen på den jesuittiske kinamisjonær under det sene Ming-dynastiet og tidlige Ming-dynastiet: En misjon der man strakk seg meget langt og utviste tålmodighet hva gjaldt å tilpasse seg selv det folk de hadde satt seg fore å evangelisere.