Juan Perón

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Juan Perón
Juan Domingo Perón.jpg
Født 8. oktober 1895
Lobos, Argentina
Død 1. juli 1974 (78 år)
Buenos Aires
Ektefelle Første kone: Aurelia Tizón Perón Andre kone:Eva Perón Tredje kone:Isabel Martínez de Perón
Utdannet ved Colegio Militar de la Nación
Yrke General, politiker og to ganger Argentinas president
Parti Partido Justicialista
Nasjonalitet Argentina
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Juan Domingo Perón Sosa (født 8. oktober 1895 i Lobos i Argentina, død 1. juli 1974 i Buenos Aires) var en argentinsk general, politiker og to ganger landets president.

Juan Perón var grunnlegger og forgrunnsfigur for den peronistiske bevegelsen og ideologien, en slags fagforeningsorientert populisme som oppstod på 1940-tallet. Da Peróns parti Partido Justicialista vant valget i Argentina i 1946, ble Perón president. Han avskaffet parlamentarisk demokrati. Peron ble styrtet av et militærkupp i 1955 hvorpå fagforeningene og nasjonalsyndikalistene ble undertrykt. Peron vant på nytt et valg i 1973, og dro tilbake fra eksil i Spania hvorpå han styrte Argentina i ett år før han døde.

Han var gift tre ganger, blant annet med Eva Perón og senere med Isabel Perón. Musikalen og filmen Evita bygger på historien om forholdet mellom Eva og Juan Perón.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Perón var sønn av en funksjonær som etterhvert valgte å flytte til landet for å holde kveg. Perón var født utenfor ekteskapt, men han holdt dette forhold skjult. På landet opplevde han bøndenes nød.

Som 10-årig flyttet han bort fra sine foreldre og inn til sin onkel i Buenos Aires. Som 16-årig tok han videre til et militær-akademi. Perón hadde aldri sterke bånd til sin familie.

Den 5. januar 1929 giftet han seg med Aurelia Tizón, men hun døde av kreft i 1938. Fra 1945 til 1952 var han gift med Eva Perón, bedre kjent som Evita. Hun døde også av kreft. I 1961, mens han stod uten makt, ble han gift med Maria Estela Isabelita Martinez. Ekteskapet holdt til Peróns død i 1974.

Veien til makten[rediger | rediger kilde]

Som 16-årig ble Perón opptatt på et militærakademi. I militæret hadde han fremgang, og han steg hurtig i gradene. I mellomtiden skrev han bøker om lederskap og politikk. I 1938 ble han sendt til Europa, hvor han særlig fikk inspirasjon fra Mussolinis Italia. Da han kom hjem til Argentina, ble han utnevnt til løytnant.

I militærkuppet i 1943, som Edelmiro Farrell stod i spissen for, var Perón en av de viktigste personer. Han ble utnevnt til visepresident i 1944, men modstandere i militæret arresterte ham i 1945. Dette vakte vrede og demonstrasjoner. Presset fra befolkningen fikk regjeringen til å give Perón sin plass tilbake.

Innen valget i 1946 hadde Perón dannet et politisk parti, Arbeiderpartiet. Han fikk stort flertall og kunne nå utforme det meste av politikken selv. I 1949 utarbeidet Perón en ny forfatning som reelt gjorde styret til et diktatur. Folkets demokratiske rettigheter ble beskåret. Etter den medfølgende motstand forfulgtes kritikere og opposisjonen.

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Perón trodde verken på kommunisme eller kapitalisme. Han ville ikke gå ut fra en bestemt ideologi, men han ville handle etter hva som var best i situasjonen. Klassekamper skulle opphøre og alle interne konflikter måtte løses fredelig, så det var best for landet. Derfor måtte man ha en sterk stat med en maktfull leder som kunne skjære igjennom. Ettersom han var valgt av befolkningen, så han seg selv som demokrat, selv om beslutningene sjelden var demokratisk fattet. Hans politikk endte å at bli omskiftende.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Perón hadde ikke lyst til å velge side i den kalde krigen. Han ville stå som den alternative løsning som ikke var fastlåst av ideologier. Det hjalp på å legitimisere styret, da man nå ikke kunne anklage politikken.

Fallet i 1955[rediger | rediger kilde]

Årene forut for 1955 fikk Perón innført noen reformer som kirken var meget utilfreds med. De mistet blant annet kontroll over skolen, og skilsmisser og prostitusjon ble legalisert. Voldsomt opprør i landet endte med at Perón ble avsatt ved et militærkupp i 1955.

Han flyktet til Paraguay, senere til Venezuela og Den dominikanske republikk. I 1960 flyttet han til Spania, der han ble til sin gjeninnsettelse i 1973. Han holdt hele tiden kontakt med sit parti, Arbeiderpartiet.

Gjeninnsettelse i 1973[rediger | rediger kilde]

I perioden 1955-1973 var Argentina et politisk rot med skiftende regjeringer og militærkupp. Et kupp i 1971 fik gjennomtrumfet konstitusjonelt demokrati. Valget ble imidlertid først holdt i 1973. Arbeiderpartiet stilte opp under nytt navn (Frente Justicialista de Liberación) med Hector Compora som toppkandidat. Han var imidlertid kun tiltenkt en midlertidig rolle, fordi Perón ikke selv kunne stille opp. Da Peróns parti ijgen fikk makten, bestemte de at Perón gjerne kunne stille opp ved valg, og utskrev deretter nyvalg. Peron vant. Hans kone Isabel Perón ble vieepresident.

Død[rediger | rediger kilde]

Perón døde under eyt år etter han ble president for annen gang. Den 1. juli 1974 falt han om av hjertestopp. Isabel Peron ble ny president og videreførte et terrorregime som kun holdt i 21 måneder.

Se også[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Edelmiro Julián Farrell 
Argentinas president
Etterfølger:
 Eduardo Lonardi 
Forgjenger:
 Raúl Alberto Lastiri 
Argentinas president
Etterfølger:
 Isabel Martínez de Perón 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)