Porsgrunnsbrua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Porsgrunnsbrua
Porsgrunnsbrua.JPG
Porsgrunnsbrua sett nedstrøms fra «Østsia».
Fri høyde8 m
Geo. koor.59°08′23″N 009°38′29″ØKoordinater: 59°08′23″N 009°38′29″Ø

Porsgrunnsbrua
59°08′23″N 9°38′30″Ø

Dagens bru[rediger | rediger kilde]

Porsgrunnsbrua er en klaffebru av betong i Porsgrunn kommune i Telemark. Brua ble tatt i bruk i 1958 og forbinder østre og vestre bydel av Porsgrunn by. Lokalt kalles bydelene «Østsia» og «Vessia». Den krysser elva litt ovenfor der hvor Skiensvassdraget munner ut i Frierfjorden. Fri seilingshøyde ved normal vannstand er 8 meter.  

Broen fra 1891[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjonen mellom østre og vestre bydel i Porsgrunn var fram til 1891 utført av en privat drevet fergetrafikk. I prinsippet så var det kommunen som var i besittelse av fergeprivilegiene fra 1857, men det var private som sto for transporten, samt innkreving av skatt.[1] Tanken om en bru over elva var ikke ny. Allerede i 1842 ble det sendt forslag til bystyret om at en bru over elva var fordelaktig for byen. Formannskapet i byen behandlet saken i 1848 og stilte seg positive til byggingen av en bru. Igangsetting lot derimot vente på seg. Grunnen var at man var avhengig av privat finansiering og da ingen stilte seg med penger ble utredning og bygging utsatt på ubestemt tid. Først 30 år senere i 1877 begynte man på nytt å se på mulighetene for en bru.[2]

Uenighetene[rediger | rediger kilde]

Noe man ikke var enige om på dette tidspunktet og i årene før broen ble bygget i 1891, var det eksakte stedet den skulle krysse elva. De to forslagene som ble vurdert seriøst var enten at brua skulle gå fra Osebakken over til Moldhaugen eller fra tollbua over til sentrumsgaten på Vestsiden. Løsningen bystyret gikk for ble det sistnevnte. Fremveksten av ny industri fra dette området og sørover hadde mest sannsynlig stor påvirkning på avgjørelsen. Samt det at ferdselen over elva var størst fra den vestre bredden.

Bygging av en bru over elva kom ikke uten protester. Handelsinteresser i Skien by som ligger lenger opp i vassdraget var sterkt imot en bru over elva. Hovedgrunnen til byens motstand var at man fryktet brua ville forhindre trafikk nordover. Med det resultat at Skien utvikling ville bremses. Samt at byen ville komme i en bakevje. Det hjalp ikke stort for Porsgrunn at man på nasjonalt plan trenerte planene ved at Skiens bekymringer ble satt høyest. Motsetningene innad i Porsgrunn var også klare.[3] Det hele ble satt i et lokalpatriotisk perspektiv hvor de som var for bru var gode, mens de som ikke var for ble sett på som upatriotiske Skiensfolk. Alt endte allikevel med en bygging av en bru som ble åpnet til bruk 11. desember 1891. Brua som da sto ferdig var 219 meter lang og den var en pele- og pontongbru. Den ble allikevel ikke stående lenge. I 1905 ble den offer for flammene i den store bybrannen som rammet østre Porsgrunn.[4]

Åpningen av Porsgrunnsbrua 1957

Brua etter 1905 og fram til 1960[rediger | rediger kilde]

Trafikkøkningen som kom på begynnelsen av 1900-tallet som en følge av både en økende befolkning, men også at bilen ble et velkjent bilde i hverdagen. Førte til at brua nådde sin makskapasitet ganske raskt. Den var ikke dimensjonert for det trafikkmønsteret som kom utover første halvdelen av dette hundreåret. Antallet bruåpninger mellom 1939 og 1949 førte til lange køer på begge sider av brua. Grunnen til dette var at båttrafikken økte betraktelig i perioden. I 1946 ble brua forsterket til å tåle både busser og lastebiler.[5] Da man bygde brua i 1891 tok man ikke med i betraktningen det regionale trafikkmønsteret som kom senere. Dette ble utredet i diskusjonen rundt byggingen av ny bru som utspant seg på i 1940-50årene.

Et av de store diskusjonsemnene om ny bru handlet om det skulle bygges en høybru eller klaffebru. Det var mange ulike interesser som for eksempel at man prioriterte veitrafikken framfor båttrafikken. De som var for en høybru mente at dette ville være svært fordelaktig både for skipstrafikken og det regionale trafikkmønsteret. Valget man til slutt falt ned på var allikevel en klaffebru som man besluttet skulle ligge på nærmest nøyaktig samme sted som den gamle. Grunnen til at man gikk inn for dette valget var bruas betydning lokalt. Samt at det var tanker om at en annen større bru skulle bli konstruert lenger nord i elva som da tok for seg den regionale trafikken. Til ettertanke er det interessant å vite at flertallet av de som stemte på bruforslagene gikk for høybru. Den nye brua ble offisielt åpnet av samferdselsminister Kolbjørn Varmann den 13. oktober 1957.[6]  

Til ettertanke[rediger | rediger kilde]

Porsgrunnsbrua står fremdeles etter 60 år. Den har fått selskap av Menstadbrua lenger opp i elva ved Menstad i Skien kommune. I 1995 ble en ny klaffebru, Frednesbrua åpnet for trafikk som en avlastning for Porsgrunnsbrua. Denne broen ble bygget nærmere utløpet til elva. Porsgrunn kommune har da gått helt bort fra tanken om høybruer. Om man ser bort fra Breviksbrua, åpnet i 1962, samt Grenlandsbrua fra 1996.       

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schrumpf, s. 234
  2. ^ Schrumpf, s. 242-243
  3. ^ Schrumpf, s. 244-245
  4. ^ Schrumpf, s. 249-378
  5. ^ Skeie, s. 449
  6. ^ Skeie, s. 456-462

Litteratur[rediger | rediger kilde]