Plan Z

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Plan Z var navnet på den tyske opprustingsplanen i Kriegsmarine fra 1935.

Etter første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig ble tyskerne hardt rammet av Versaillestraktaten. For marinen betydde dette at de bare kunne ha en begrenset marine. Den kunne maks bestå av seks armerte krigsskip («panzerschiffe»), seks kryssere, tolv jagere og tolv torpedoskip. Det første store skipet tyskerne bygde etter krigen var den lette krysseren «Emden». Dette skipet ble fulgt opp av enda tre nye lette kryssere; «Königsberg», «Karlsruhe» og «Köln». Krysserne «Leipzig» og «Nürnberg» ble bygd i en moderne utgave av Königsberg-klassen. Versaillestraktaten begrenset også tyskerne til å ikke kunne bygge krigsskip på mer enn 10 000 tonn. Etter dette bestemte tyskerne seg for å bygge de tunge krysserne (på eng. ble de kalt Pocket battleship, på norsk kalt Lommeslagskip) «Deutschland», «Admiral Scheer» og «Admiral Graf Spee».

Plan Z under Hitler[rediger | rediger kilde]

Adolf Hitler ble den 30. januar 1933 utnevnt til rikskansler. Han begynte med en gang å bryte Versaillestraktaten. Han startet med en gang med systematisk oppbygging av marinen, hæren og luftforsvaret. Til marinen bestilte Hitler to nye slagkryssere, Panzerschiffe D & E. Disse ble senere kalt «Scharnhorst» og «Gneisenau». Disse var større og hadde bedre utrustning enn sine forfedre.

Planen[rediger | rediger kilde]

Planen gikk ut på å ha de fleste av skipene ferdig innen 1945.

  • Fire hangarskip
  • Seks H-klasse slagskip
  • Tre O-klasse slagkryssere
  • Tolv Panzerschiffe
  • To Hipper-klasse tunge kryssere
  • Fire M-klasse lette kryssere
  • To forbedrede M-klasse lette kryssere
  • Seks Spähkreuzer-klasse jagere

Dette førte til at tyskerne i 1936 startet byggingen av hangarskipet «Graf Zeppelin», de planla også å konvertere den ikke fullførte krysseren Seydlitz til et nytt hangarskip (Weser) i løpet av krigsårene, men dette ble aldri fullført. I 1939 ble de to tyske slagskipene «Bismarck» og «Tirpitz» sjøsatt.

Da den andre verdenskrigen startet fant Hitler ut at det kostet for mye råmaterialer å holde igang marinen, hæren og luftforsvaret. Dette førte til at marinen ble nedprioritert. Byggingen av overflateskip ble nesten stoppet. Ressursene ble heller satt inn på å bygge ubåter.