«Admiral Graf Spee» (1934)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Admiral Graf Spee» (1934)
Admiral Graf Spee Flames.jpg
Karriere
TypePanserskip
Nummer
KlasseDeutschland
VerftReichsmarinewerft Wilhelmshaven
Kjølstrekking1. oktober 1932
Sjøsatt30. juni 1934
Operativ6. januar 1936
SkjebneSenket utenfor Río de la Plata den 17. desember 1939
Søsterskip«Deutschland» og «Admiral Scheer»
Tekniske data
Deplasement12 100 tonn
Lengde610 fot
Bredde71 fot
Dypgang24 fot
Framdrift52 050 hk ga maks hastighet 28,5 knop
Rekkevidde8 900 nm ved 20 knop
Pansring140 mm (5.5") på tårnet, 58 mm (2.3") midtskips, 41 mm (1.6") dekket
Bestykning6 x 28 cm (11") (2 x 3), 8 x 15 cm (5.9") (8 x 1), 6 x 10.5 cm (3 x 2), 8 x 37 mm AA (4x2), 8 x 20 mm AA (8 x 1), 8 x 533 mm (21") torpedorør (2 x 4)
Mannskap1 150
FlyTo Arado Ar 196, katapult
Må ikke forveksles med SMS «Graf Spee»

«Admiral Graf Spee» var et tysk panserskip (også omtalt som lommeslagskip) fra perioden før og under andre verdenskrig. Skipet var oppkalt etter grev Maximilian von Spee, en admiral fra første verdenskrig.

Versaillestraktaten, fredstraktaten etter første verdenskrig, la begrensinger på Tysklands marine. Admiral Graf Spee ble bygget med tanke på å utnytte reglene for størrelsen på skip maksimalt med tanke på vekt og bevæpning.

Ved utbruddet av andre verdenskrig seilte «Admiral Graf Spee» til Sør-Atlanteren for å fungere som konvoiraider mot alliert skipsfart. Med seg hadde det forsyningsskipet «Altmark», som skulle bringe fanger fra senkede skip tilbake til Tyskland. Altmark ble senere bordet av de allierte i norsk farvann, i den såkalte Altmark-saken.

Under ledelse av Kapitän zur See Hans Langsdorff senket «Admiral Graf Spee» ni allierte handelsskip fra september til desember 1939.

Tapene av allierte skip gjorde at britene satte opp sju jaktgrupper, der fire hangarskip, seksten kryssere, to slagkryssere og tre slagskip deltok.

Den 13. desember 1939 ble «Admiral Graf Spee» funnet av Styrke G utenfor munningen av Río de la Plata, utenfor kysten av Argentina og Uruguay. I en artilleriduell ble den tunge krysseren «Exeter» satt ute av spill og nesten synkeferdig gjorde den kun 5 knop. De allierte lette krysserne «HMS Ajax» og «HMNZS Achilles» ble henholdsvis betydelig og moderat skadet. «Admiral Graf Spee» fikk moderate skader, men «heateren» for drivstoffet til maskinene var ødelagt og de hadde da kun 16 timers drivstoff tilgjengelig på dagtankene. Derfor gikk de mot land i håp om å få reparet skadene. «Ajax» og «Achilles» skygget «Graf Spee» på trygg avstand. Den tunge krysseren «Cumberland» hørte til denne kryssergruppen, men lå på Falklandsøyene og hadde kjelesjau og ikke med i kampen mot «Graf Spee». Den byttet plass med «Exeter» mens «Graf Spee» lå i Montevideo.

Etter å ha måttet forlate havnen den 17. desember valgte kaptein Langsdorff å senke skipet selv, da han antok at det kommende slaget mot britene ikke kunne vinnes. Britene hadde sørget for desinformerende rykter om at britiske slagskip var ankommet og ventet ham. Tre dager senere begikk Langsdorff selvmord.

Reiseruten til «Admiral Graf Spee», med senkede skip inntegnet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]