Kloakkdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kloakkdyr
Nebbdyret
Nebbdyret
Vitenskapelig(e)
navn
:
Monotremata
Bonaparte, 1837
Prototheria
Norsk(e) navn: kloakkdyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Underklasse: Yinotheria
Infraklasse: Australosphenida
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk og halvakvatisk
Utbredelse: Australia og Ny-Guinea
Delgrupper:

Kloakkdyr (Monotremata) er en liten og særpreget orden med svært primitive pattedyr, som består av to familier med til sammen fire eller fem arter fordelt i tre slekter. En med nebbdyr og tre eller fire arter med maurpinnsvin. En fellesnevner er at artene legger egg, og er så forskjellige fra andre pattedyr at ordenen fått sin egen underklasse. Alle artene er endemiske for Oseania, nærmere bestemt Australia, Tasmania og Ny-Guinea. Kloakkdyrene er søstergruppen til de egentlige pattedyrene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Navnet refererer til kloakken, som er den zoologiske betegnelsen for en felles åpning av tarm og egg- eller sæd- pluss urinleder. Kloakkdyr er imidlertid ikke de eneste pattedyr med kloakk. Det forekommer også hos blant annet tenreker, gullmuldvarper og enkelte arter spissmus.

Kloakkdyrene legger egg (dvs. er ovipare) og har melkekjertler, men ikke patter. Ungene slikker altså etter klekkingen melk fra morens hud.

Dyrene har «typiske» pattedyrtrekk (som pels, varmblodighet og et sekundært kjeveledd) bestående av en enkelt knokkel og tre knokler i det indre øret, selv om et sett med tre øreknokler utviklet seg uavhengig hos kloakkdyrene og de resterende pattedyr.

Mens ovipari og kloakken er opprinnelige egenskaper, finner man også flere avledede særtrekk ved kloakkdyrene. Blant disse er at hannene bærer en spore i ankelen. Sporen brukes hos nebbdyrene i kamp mot konkurrenter og for å forsvare eller tilegne seg et territorium, og står i forbindelse med en giftkjertel som kun produserer gift i parringssesongen. Hos maurpinnsvinene er sporen tilbakedannet og giftkjertelen, som har sluttet å produsere gift, er blitt en duftkjertel som skiller ut et voksaktig sekret hannene benytter i kjemisk kommunikasjon. Enten for å signalisere til hunner eller for å markere seg overfor andre hanner. Videre har kloakkdyrene i evolusjonens løp tapt både tenner, skjønt nebbdyr har tenner på barnestadiet, og den høyre eggstokken. Nebbdyrene er også utstyrt med elektroreseptorer. Et særtrekk nebbdyrebe blant pattedyr kun deler med delfinarten Sotalia guianensis.

Man anslår at kloakkdyrenes utviklingslinje forgrenet seg fra de øvrige pattedyrenes (Theria) for mellom 160 og 210 millioner år siden. Altså før dinosaurene døde ut.

Kladogram[rediger | rediger kilde]

   Mammalia   

 Monotremata 


   Theria   

 Marsupialia 



 Eutheria   
   Atlantogenata   

 Afrotheria 



 Xenarthra 



   Boreoeutheria   

 Laurasiatheria 



 Euarchontoglires 








Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]