Kloakkdyr

Kloakkdyr
	Nebbdyret
	Nomenklatur
	Monotremata; Bonaparte, 1837
	Synonymi
	Prototheria
	Populærnavn
	kloakkdyr
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Underklasse	Yinotheria
Infraklasse	Australosphenida
	Økologi
Antall arter:	5
Habitat:	terrestrisk og halvakvatisk
Utbredelse:	Australia og Ny-Guinea
	Inndelt i
	maurpinnsvin; nebbdyr;

Kloakkdyr (Monotremata) er en liten og særpreget orden med svært primitive pattedyr, som består av to familier med til sammen fire eller fem arter fordelt i tre slekter. En med nebbdyr og tre eller fire arter med maurpinnsvin. En fellesnevner er at artene legger egg, og er så forskjellige fra andre pattedyr at ordenen har fått sin egen underklasse. Alle artene er endemiske for Oseania, nærmere bestemt Australia, Tasmania og Ny-Guinea. Kloakkdyrene er søstergruppen til de egentlige pattedyrene.

Beskrivelse

Navnet refererer til kloakken, som er den zoologiske betegnelsen for en felles åpning av tarm og egg- eller sæd- pluss urinleder. Kloakkdyr er imidlertid ikke de eneste pattedyr med kloakk. Det forekommer også hos blant annet tenreker, gullmuldvarper og enkelte arter spissmus.

Kloakkdyrene legger egg (dvs. er ovipare) og har melkekjertler, men ikke patter. Ungene slikker altså etter klekkingen melk fra morens hud.

Dyrene har «typiske» pattedyrtrekk (som pels, varmblodighet og et sekundært kjeveledd) bestående av en enkelt knokkel og tre knokler i det indre øret, selv om et sett med tre øreknokler utviklet seg uavhengig hos kloakkdyrene og de resterende pattedyr.

Mens ovipari og kloakken er opprinnelige egenskaper, finner man også flere avledede særtrekk ved kloakkdyrene. Blant disse er at hannene bærer en spore i ankelen. Sporen brukes hos nebbdyrene i kamp mot konkurrenter og for å forsvare eller tilegne seg et territorium, og står i forbindelse med en giftkjertel som kun produserer gift i paringssesongen. Hos maurpinnsvinene er sporen tilbakedannet og giftkjertelen, som har sluttet å produsere gift, er blitt en duftkjertel som skiller ut et voksaktig sekret hannene benytter i kjemisk kommunikasjon. Enten for å signalisere til hunner eller for å markere seg overfor andre hanner. Videre har kloakkdyrene i evolusjonens løp tapt både tenner, skjønt nebbdyr har tenner på barnestadiet, og den høyre eggstokken. Nebbdyrene er også utstyrt med elektroreseptorer. Et særtrekk nebbdyrene blant pattedyr kun deler med delfinarten Sotalia guianensis.

Man anslår at kloakkdyrenes utviklingslinje forgrenet seg fra de øvrige pattedyrenes (Theria) for mellom 160 og 210 millioner år siden. Altså før dinosaurene døde ut.

I utviklingens løp har kloakkdyrene også mistet magesekken.^[1]