Per Egil Aske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Egil Aske
Født10. juni 1954Rediger på Wikidata (67 år)
Stavanger i Norge
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Per Egil Aske (født 10. juni 1954[1] i Stavanger]) er en norsk skuespiller som har vært ansatt ved Nationaltheatret en årrekke.

Aske debuterte på 1970-tallet og var ansatt ved Teatret Vårt i Molde i perioden 19771981, deretter ved Trøndelag Teater 1981–86, der han blant annet spilte sentrale roller i Frank Wedekinds Vårløsning og Lars Noréns Kaos er guds nabo, samt den unge Peer i Peer Gynt. Var fra 1986 ansatt ved Nationaltheatret, der han har medvirket i en rekke stykker – fra moderne drama som Åge Rønnings Kolbes reise via Hamsuns Livet ivold til Holbergs Den vegelsindede Utskudd, (Lyle Kessler) og barnestykker som Brødrene Løvehjerte. Hadde på 1990-tallet rollen som Jørgen Tesman i [[Hedda Gabler] 1994]0og som Eilert Løvborg i 2004, Folk og røvere i Kardemomme by, Skammen og Den onde greven i Reisen til Julestjernen.Peachum i Tolskillingsoperaen 1998. Videre på 2000-tallet har han blant annet spilt Lopakhin i Kirsebærhaven (2004) og hovedrollen som Solness i Ibsens Byggmester Solness (2006). Har spilt James Tyrone i Lang dags ferd mot natt, Dr Wangel og Lyngstrand i Fruen fra havet, Jacob skomaker i Jeppe på Bjerget og hatt sentrale roller i Ibsens De unges forbund', Brand og Gjengangere. Carl Ekdal i Fanny og Alexander 2009, Wladek i Klassen vår 2015. Han har siden 1986-medvirket i rundt 100 oppsetninger ved Nationalteatret.

På film har Aske for det meste hatt biroller. Han hadde sin filmdebut i 1979 i Kjærleikens ferjereiser og har utover det medvirket i blant annet Smykketyven (1990), Evas øye (1999),Budbringeren 1996 Tommys inferno2005Glasskår 2002, I am Dina 2002, Gymnaslærer Pedersen (2006) og den britiske Far North (2007).Iskyss 2008, Wide Blue Yonder 2010, Sønner av Norge 2011, Hjertestart 2017, Exit Plan 2019, Tunnelen 2019, Torden 2020.

På TV har han medvirket serier som Familiesagaen de syv søstre (1996), Fire høytider (2000), Vazelina hjulkalender (2000), Slangebæreren (2005), tre gjesteopptredener i Seks som oss i 2007 og én gjesteopptreden i Karl & Co som direktør Gundersen. Halvbroren 2013, Hjem 2012-2013, Lillyhammer 2013, Øyevitne 2013, Folkevalgt 2017, Rekyl 2018, Side om side 2019.

Aske ble i 1984 tildelt Trøndelag Teaters pris,[2] og i 1988 Gøste Ekmans Ærespris.

Per Egil Aske var i 2005 Oberst Peron i Evita på Thalia Teater Chateau Neuf og våren 2008 aktuell som skuespiller i forestillingen Populærmusikk fra Vittula ved Christiania Theater. I 2010 framførte han monologen Driving Miles av Henning Mankell som Teatret Vårts «jubileumspresang» til [[Moldejazz], og i 2018-19 var han Rocky Gravo i Maratondansen og Willy Loman i En handelsreisendes død ved samme teater. Gregers Werle i Vildanden 2013 og Engstrand i Gjengangere 2017 begge på Riksteatret.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV[rediger | rediger kilde]

  • . Av måneskinn gror ingenting Ung gutt (1987)
  • . Vestavind Konserndirektør (1995)
  • Fortuna (1993) (mini-serie): Marcussen
  • Familiesagaen de syv søstre (1996): Bjørn Ståle Rasmussen (ukjent antall episoder, 1998-2000)
  • Fire høytider (2000) (mini-serie): Arthur Søylen
  • Vazelina Hjulkalender (2000) (mini-serie): Hans-Kristian
  • Tiden før Tim (2002) (ukjent antall episoder)
  • Holms: Nils Buggerud (én episode, 2002)
  • Far og sønn: Dag Einar (én episode, 2002)
  • Slangebæreren (2005) (mini): Per Allan Karlsen
  • Skattejakten: Advokat (én episode, 2005)
  • Kodenavn Hunter (2007) (mini-serie): Vegard Rønningen
  • Seks som oss: Prest (tre episoder, 2007)
  • . Størst av alt Kalle Olsen (2007)
  • Karl 3 (2009)
  • . Halvbroren. Prest (2013)
  • . Hjem Kjell (2012-13)
  • . Lilyhammer Alf, (2013)
  • . Øyevitne Politidirektør (2014)
  • . Folkevalgt. Politiker (2017)
  • . Rekyl. Thorvaldsen (2018)
  • Hotel Cæsar: Nils Håkenaasen
  • Side om side Nabo (2019)
  • 22. juli, Advokat Benden (2020)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jubilanter», Dagsavisen 10. juni 2013 (noe misvisende tittel, da han listes som 29 år gammel.
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2013. Besøkt 24. desember 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]