Pareidoli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ansiktet på Mars skyldes pareidoli, en misforstått tolkning av skyggene som blir formet av en mesa i Cydonia på planeten Mars.

Pareidoli er et kognisjonspsykologisk fenomen som innebærer at vage og tilfeldige sanseinntrykk, gjerne noe en ser eller hører, blir oppfattet som meningsfulle. Tilfeldige detaljer som minner om noe annet, tolkes, misforstås og får ny mening. Vanlige eksempler er å se sånt som likner på dyr eller ansikter i gjenstander, bilder, skyer eller fjellformasjoner, eller å høre skjulte beskjeder i sanginnspillinger som spilles baklengs. Pareidoli er en type apofeni (på engelsk apophenia), det vil si opplevelsen av å se meningsfulle mønstre eller sammenhenger i noe som egentlig er tilfeldig.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bilde[rediger | rediger kilde]

Vertumnus, et portrett av keiser Rudolf II, malt av Guiseppe Arcimboldo

Pareidoli kan utnyttes psykologisk og nevrologisk som hjelp til å stille diagnoser. Radiologer kan utnytte effekten for å gjennkjenne mønstre. [1] Rorschach-metoden er en psykologisk test som utnytter pareidoli brukt av freudianske psykiatre for å utforske den ubevisste delen av sinnslivet til pasienten. Pareidoli har vært observert hos pasienter med tvangslidelser. [2] Malere har utnyttet fenomenet til å lage portretter og annen kunst som egentlig er sammenstillinger av f.eks. frukt, bøker eller personer i et landskap.

Pareidoli har ført til at helleristninger som ikke er der likevel observeres og registreres. I Xiaojinggou i Kina ble en stor samling steiner undersøkt for å bli satt på UNESCOs verdensarvliste, og det som var antatt å være over tusen helleristninger viste seg alle sammen å være et resultat av pareidoli. [3]. Naturhistorikeren Chonosuke Okamura laget på 1970 og 80-tallet en egen taksonomi for antatte minimennesker som levde for 425 millioner år siden. I 1996 fikk han en Ig Nobelpris for sin "forskning" [4] som var basert på hans egen pareidoliske oppfatning av steiner.[5]

Astronomen Percival Lowell, som bl.a. bidro til oppdagelsen av Pluto "gjenkjente" kanaler på Mars og publiserte i 1906 boken "Mars and Its Canals". Han konkluderte med at det måtte være intelligent liv på Mars. [6] Lowells teorier inspirerte bl.a. H.G. Wells og andre science fiction forfattere. [7]

Et stykke ristet brød med antatt bilde av jomfru Maria ble solgt for 28000$ på eBay i 2004. [8] Google slapp i 2015 programmet DeepDream som fremhever mønstre ved bruk at pareidoli-algortimer.

Kartozoologi[rediger | rediger kilde]

Kartozoologi er, i følge Norsk kartozoologisk forening: "studiet av dyr hvis omriss fremtrer paradigmatisk i gatebildet i bykart, særlig med hensyn til fysiske tegn på dyrenes tilstedeværelse i det korresponderende terreng". [9] Tor Åge Bringsværd, Roger Pihl og Eilert Sundt grunnla foreningen i 2003, og Bringsværd utgav i 2006 "Jakten på den skjulte elefant" som en håndbok i kartozoologi, som kan anses som en form for pareidoli-lek.

Å finne figurer, særlig dyrefigurer (zoomorf), i kart og andre døde ting er en gammel tradisjon. [10] I 1570 tegnet f.eks. kartograf Sebastian Munster Europa som en dronning der Italia og Danmark var hver sin hånd. [11]

Lyd[rediger | rediger kilde]

The Beatles hadde en baklengs gitarsolo i Revolver, og i tiden etter fant mange forskjellige lyd-pareidoliske baklengsbudskap innen rockemusikk. [12] Elektronisk stemme-fenomen (EVP), en metode for å "snakke med døde", antas å være svake radio-signaler blandet med statisk støy som mennesker kan "gjenskape" ved hjelp av fantasi og lyd-pareidoli. [13]

Evolusjonær bakgrunn og eksempler[rediger | rediger kilde]

Evnen til å tolke sanseinntrykk på en kreativ måte og gjenkjenne antydninger som likner på noe kjent, antas å skyldes en evolusjonær utvikling; mennesker som for eksempel tidlig værer faresignaler, vil lettere overleve enn dem som ikke gjør det, enten truslene er virkelige eller ikke. Å søke etter og finne mønstre og sammenhenger i en kaotisk verden, er også viktig for å forstå og lære og dermed kunne handle mer hensiktsmessig og effektivt. På den annen side kan denne nedarvede tendensen til å lete etter mening i tilværelsen, anta at alt har en hensikt og jakte på orden og systemer, føre til falske forestillinger og altså at en ser illusoriske sammenhenger i tilfeldige sammentreff.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Pareidoli kan opptre når en for eksempel ser formasjoner i naturen eller ting som er lagd av mennesker. Fordi mennesker er flokkdyr som trenger å tolke følelser og atferd på grunnlag av sosiale signaler, er menneskehjernen særlig opptatt av ansikter.

Ordet[rediger | rediger kilde]

Pareidoli kalles pareidolisvensk, Pareidolietysk og pareidolia på engelsk. Ordet kommer fra de greske para (παρά), som betyr 'ved siden av, istedenfor', men her brukes om 'feil', og substantivet eidolon (εἴδωλον), 'bilde, form, skikkelse'.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]