Fikserbilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
I et fikserbilde er en figur skjult i linjene i tegningen. Pattegrisene i «Kokken», malt av Giuseppe Arcimboldo ca. 1570, får ny betydning når motivet betraktes opp-ned. Arcimboldo er kjent for fantasifulle stillebener der gjenstandene danner portretter.

Fikserbilde, også skrevet fiksérbilde, er et tvetydig «narrebilde» i form av en tegning eller et maleri der motivet tilsynelatende er entydig, men inneholder andre figurer og elementer som kunstneren har skjult i bildet og som betrakteren ofte må lete etter. Elementene legges inn slik at de følger linjer og detaljer i hovedmotivet og blir synlige når tilskueren fokuserer på dem eller betrakter bildet fra en annen synsvinkel.

Ordet 'fiksere' betyr egentlig «feste», men har fått betydningen 'narre' etter påvirkning fra det tyske ordet vexieren og latinske vexare, 'erte, narre'.[1][2]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Wenzel Hollar (Wenceslaus eller Václav Hollar, 1607-1677): «Hode formet som et landskap»
Hans Holbein den yngres berømte dobbeltportrett og renessanse-stilleben «Ambassadørene» fra 1533 inneholder en anamorfisk hodeskalle som må sees i forkortning.
Tsukioka Yoshitoshi: «Hodeskallene», 1882.
Theodor Kittelsens «Vinjefurua» fra 1907 kan betraktes som et fiksérbilde der Aasmund Olavsson Vinje er skjult i tegningen av ei rotvelte.

I kunsthistorien finnes det mange eksempler på skjulte figurer og ansikter i bilder. Ikke sjelden er det skjulte motivet uttykk for et eller annet budskap. Det kan for eksempel være hodeskaller som skal minne om livets forgjengelighet (memento mori), men også komiske eller satiriske kommentarer i karikaturer. Giuseppe Arcimboldo (1527–1593) er kjent for mange fantasifulle stillebener der oppstilte gjenstander former antropomorfe (menneskeliknende) portretter. Formgrepet er også en del brukt i surrealismen.

Fikserbilder er likevel vanligst som underholdning. Oftest er det «letebilder» som populære pusleoppgaver for barn med oppfordring om å finne bortgjemte skikkelser.

Av optiske illusjoner kan dobbelttydige «vekselbilder» og «oppned-bilder» (på tysk kalt Kippfiguren og på engelsk ambiguous images karakteriseres som en slags fikserbilder.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Optiske illusjoner, synsbedrag
  • Pareidoli, å oppleve meningsfulle mønstre i tilfeldige sanseinntrykk, for eksempel se ansikter i flekker og ting

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagsordet «fiksérbilde» i Store norske leksikon
  2. ^ Oppslagsordet «fiksere» i Ordbog over det danske sprog (dansk etymologi 1700-1950)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata