Apofeni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Apofeni er den mennesklige tilbøyeligheten til å se meningsfulle mønster i tilfeldige data.

Begrepet tillegges nevrolog og psykiater Klaus Conrad som i 1958 skrev om schizofreni og brukte ordet det greske ordet «Apophänie» for å beskrive det å oppleve underlig mening i omgivelsene, og hvordan apefonien kan overta sanseintrykket og bli en psykose.[1] Apofeni har etter hvert blit ordet for tendensen til å lete etter mønstre i tilfeldig informasjon.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Pareidoli[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pareidoli

Denne figuren, som består av tre sirkler og en strek, oppfattes som et ansikt selv om nesten ingen ekte ansiktstrekk er tilstede.

Pareidoli gjør at man for eksempel kan oppfatte ansiktstrekk hos biler, figurer i skyer, eller dyreskikkelser i trestammer.[2] Kunstnere kan bruke effekten for å lage flertydige malerier. Flere har sett bilde av Jesus eller eller Maria i en skive ristet brød eller en delt appelsin.[3] Pareidoli omfatter også lyd, og man kan «gjennkjenne» telefonrininging i dusjen eller høre «skjulte budskap» når man spiller musikk baklengs. Et eksempel er inntrykket at i en stor folkemengde hører man sitt eget navn utydelig uttalt av mange i mengden.

Bildene fra NASA's Chandra X-ray Observatory av en nøytronstjerne (PSR B1509-58) omgitt av en sky med partikler, vakte i 2009 oppmerksomhet fordi mange så en hånd.

Numerologi kan også bli gjenstand for pareidoli ved at man finner skjulte mønstre som ikke er der.

Overtilpasning[rediger | rediger kilde]

Overtilpasning, eller «overfitting», kan skje innen statistikk og maskinlæring ved at støyen i en kompleks modell beskrives i stedet for de underliggende dataene. Overtilpasning kan sammenlignes med et lydopptak av et symfoniorkester som spiller, men der mikrofonen også fanger opp alle de andre lydene i lokalet. Når opptaket spilles av kan tilhøreren misoppfatte musikken fordi de øvrige lydene tar oppmerksomheten.

David Leinweber viste i 1995 at smørprisen i Bangladesh i en tiårsperiode hadde samme (75 %) utvikling som S&P 500 indeksen, og ved å legge inn prodkusjonen av ost og sau i USA «forklarte» hans «modell» 99 % av børsutviklingen.[4][5][6] I 2007 ble det publisert en artikkel som hevdet at S&P 500 indeksen kunne forutsees ved å se på antall 9-åringer i USA, uten å mene det ironisk.[7] Overtilpasning gjør at korrelasjonen av dataene blir så stor, og apofeni får enkelte til å tro at det må være en sammenheng.

Gamblers fallacy[rediger | rediger kilde]

«Gamblers fallacy» er et psykologisk begrep som brukes om troen på at tilfeldigheter er selvkorrigerende. Begrepet er fra gamblere som tror at det å tape mange ganger øker muligheten for å vinne, eller at seks svarte roulettetall på rad øker muligheten for en rød.[8] Nevrologisk forskning tyder på at risikoviljen øker som følge av tap, og at mekanismer i hjernen som vanligvis fører til læring og måloppnåelse er kan virke mot sin hensikt i møte med tilfeldige data.[9] I Norge økte turismen etter angrepet 22. juli, mulignes fordi turister føler seg tryggere etter et stort terrorangrep.[10]

Synkronisitet[rediger | rediger kilde]

Synkronisitet, fra Carl Gustav Jungs «Synchronizität», er i følge Jung at meningsfulle hendelser skjer samtidig uten noen årsakssammenheng, men som likevel er forbundet. Jung skriver i 1952 om en vanskelig pasient som hadde drømt om en skarabe. Jung oppdaget da at et stort insekt satt i vinduskarmen, han åpnet vinduet, fanget insektet og rakte skarabeen til pasienten. Slike samtidige hendelser, som ikke kan forklares med kausalitet, mente Jung skyldtes synkronisitet.[11]. I Norge har prinsesse Märtha omtalt sykronisitet positivt.[12] Skeptikere mener derimot at synkronisitet er en form for apofeni.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]