Apofeni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Apofeni er den mennesklige tilbøyeligheten til å se meningsfulle mønster i tilfeldige data.

Begrepet tillegges nevrolog og psykiater Klaus Conrad. Conrad skrev i 1958 om schizofreni, og brukte ordet det greske ordet «Apophänie» for å beskrive det å oppleve underlig mening i omgivelsene. Han beskrev videre hvordan apofonien kan overta sanseintrykket og bli en psykose.[1] Apofeni har etter hvert blitt samlebegrepet som benyttes om tendensen til å lete etter mønstre i tilfeldig informasjon.

Pareidoli[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pareidoli

Denne figuren, som består av tre sirkler og en strek, oppfattes som et ansikt selv om nesten ingen ekte ansiktstrekk er tilstede.

Pareidoli gjør at man for eksempel kan oppfatte ansiktstrekk på biler, figurer i skyer, eller dyreskikkelser i trestammer.[2] Kunstnere kan bruke effekten for å lage flertydige malerier. Fra tid til annen forekommer det notiser i massemedia eller andre fortellinger om personer som har sett bilde av Jesus eller jomfru Maria i en skive ristet brød eller en delt appelsin.[3]

Pareidoli kan også gjelde lyd, og man kan «gjenkjenne» telefonringing i dusjen eller høre «skjulte budskap» når man spiller musikk baklengs. Et annet eksempel er at man kan befinne seg i en stor folkemengde og tro at man hører sitt eget navn utydelig uttalt av mange i mengden.

I 2009 vekket bilder tatt av NASA's Chandra X-ray Observatory oppsikt. Bildene viste en nøytronstjerne (PSR B1509-58) omgitt av en sky med partikler, og mange som fikk se bildene mente at de også så en hånd.

Numerologi kan også bli gjenstand for pareidoli, ved at man finner "skjulte" tallmønstre som ikke er der.

Overtilpasning[rediger | rediger kilde]

Overtilpasning (engelsk: «over-fitting»), kan skje innen statistikk og maskinlæring, ved at man beskriver støyen i en kompleks modell i stedet for de underliggende dataene. Overtilpasning kan sammenlignes med et lydopptak av et symfoniorkester som spiller, der mikrofonen også fanger opp alle de andre lydene i lokalet. Når opptaket spilles av, kan tilhøreren misoppfatte musikken fordi de øvrige lydene stjeler oppmerksomheten.

David Leinweber påviste i 1995 at smørprisen i Bangladesh i en tiårsperiode hadde samme (75 %) utvikling som S&P 500-indeksen, og ved å legge inn produksjonen av ost og sau i USA «forklarte» hans «modell» 99 % av børsutviklingen.[4][5][6] I 2007 ble det publisert en artikkel som i ramme alvor hevdet at S&P 500-indeksen kunne forutsees på grunnlag av antallet ni-åringer i USA.[7] Overtilpasning gjør at det blir stor korrelasjon av data, og apofeni får enkelte til å tro at det må være en sammenheng mellom fenomener som i virkeligheten oppstår uten noen innbyrdes sammenheng.

Randomania[rediger | rediger kilde]

Parapsykologen David Luke mener at mens apofeni er å finne sammenhenger i meningsløse data, kan motsatsen, det vil si det å avfeie et opplagt mønster i et stort datasett som støy, kalles for "randomania". [8] Luke hevder at når mange drømmer om en hendelse som så skjer, kan det ikke avfeies som statistisk avvik, og viljen til å bortforklare mener han kan skyldes en frykt for det paranormale. [9]

«Gamblers fallacy»[rediger | rediger kilde]

«Gamblers fallacy» er et psykologisk begrep som brukes om troen på at tilfeldigheter er selvkorrigerende. Begrepet er hentet fra hasardspillenes verden, der gamblere tror at det å tape mange ganger øker muligheten for å vinne, eller at seks svarte roulettetall på rad øker muligheten for at neste tall vil bli rødt.[10] Nevrologisk forskning tyder på at risikoviljen øker som følge av tap, og at mekanismer i hjernen som vanligvis fører til læring og måloppnåelse, kan virke mot sin hensikt i møtet med tilfeldige data.[11]

I Norge økte turismen etter terrorangrepene 22. juli 2011, og en mulig forklaring er at økningen skyldtes at turister føler at det er mindre risiko for å bli utsatt for et nytt terrorangrep på et sted like etter at stedet har blitt rammet et stort terrorangrep.[12]

Synkronisitet[rediger | rediger kilde]

«Synkronisitet», fra Carl Gustav Jungs «Synchronizität», er ifølge Jung at meningsfulle hendelser skjer samtidig uten noen årsakssammenheng, men som likevel er forbundet. Jung skrev i 1952 om en vanskelig pasient som hadde drømt om en skarabé. Jung oppdaget da at et stort insekt satt i vinduskarmen, og han åpnet vinduet, fanget insektet og rakte skarabeen til pasienten. Slike samtidige hendelser, som ikke kan forklares med kausalitet, mente Jung skyldtes synkronisitet.[13]. I Norge har prinsesse Märtha omtalt sykronisitet positivt.[14] Skeptikere mener derimot at synkronisitet er en form for apofeni.[15]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]