Ig Nobelprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Levende frosk svevende i et magnetfelt. Eksperimentet gjorde André Geim fra universitetet i Nijmegen og Sir Michael Berry fra universitetet i Bristol fortjent til Ig Nobelprisen i fysikk 2000.

Ig Nobelprisen er en parodiNobelprisen og utdeles hvert år i oktober – rundt samme tid som de ekte Nobelprisene offentliggjøres – for ti vitenskapelige bragder som «først får folk til å le, deretter til å tenke». Prisen blir organisert av det vitenskapelige, humoristiske tidsskriftet Annals of Improbable Research, og utdeles av en gruppe som inkluderer ekte Nobelprisvinnere ved en seremoni i Harvard universitetets Sanders teater.

De første Ig Nobelprisene ble utdelt i 1991, da for oppdagelser som «verken kan, eller bør, gjentas». Det deles hvert år ut priser i ti kategorier, både paralleller til de ekte Nobelprisene fysikk, kjemi, psykologi/medisin, litteratur og fred, men også folkehelse, ingeniørkunst, biologi og tverrfaglig forskning.

Navnet er et ordspill på det engelske ordet «ignoble» (for uedel), og Alfred Nobels etternavn. Navnet uttales offisielt «ig no-BELL» (IPA:) ɪg nəʊ bɛl.

Prisen omtales noen ganger som en «alternativ Nobelpris».[1][2]

Norske prisvinnere[rediger | rediger kilde]

2011, psykologi
Karl Halvor Teigen ved Universitetet i Oslo, for å ha studert hvorfor folk sukker i hverdagen, og hvordan dette er koblet til følelsesmessige signaler og som svar til vanskelige oppgaver[3]
1999, medisin
Dr. Arvid Vatle fra Stord for inngående å ha studert hva slags flasker folk bruker til urinprøver i sin artikkel «Unyttig om urinprøver»[4][5]
1996, biologi
Anders Barheim og Hogne Sandvik fra universitetet i Bergen for sin rapport om «Effekten av øl, hvitløk og rømme på appetitten til igler»[6][7]
1996, folkehelse
Harald Moi, Oslo, sammen med Ellen Kleist fra Nuuk, Grønland for sin rapport «Spredning av gonoré via en oppblåsbar dukke».[8][9]
1995, folkehelse
Martha Kold Bakkevig fra Sintef Unimed i Trondheim, sammen med Ruth Nielson fra Denmark, for sin inngående undersøkelse om hvordan vått undertøy innvirker på kroppens varmeregulering og komfort[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Silas Mortensen: «Sværdsluger i kamp for videnskaben», videnskab.dk, 13. mai 2009.
  2. ^ Steve Connor: «Why woodpeckers don't get headaches (and other Ig Nobel Prize winners)», The Independent, 6. oktober 2006.
  3. ^ Scandinavian Journal of Psychology, vol. 49, nr 1, 2008, s. 49–57.
  4. ^ Tidsskrift for Den norske lægeforening, nr 8, 20. mars, 1999, s. 1178.
  5. ^ http://home.no/blazius/ignobel/vatle.html
  6. ^ «Effect of Ale, Garlic, and Soured Cream on the Appetite of Leeches», British Medical Journal, vol. 309, des 24-31, 1994, s. 1689.
  7. ^ http://www.uib.no/isf/people/doc/leech.htm
  8. ^ «Transmission of Gonorrhea Through an Inflatable Doll.», «Genitourinary Medicine», vol. 69, nr 4, aug 1993, s. 322.
  9. ^ http://www.vg.no/vg/96/11/04/1004gono.html
  10. ^ «Impact of Wet Underwear on Thermoregulatory Responses and Thermal Comfort in the Cold», Ergonomics, vol 37, nr 8, aug 1994 , sidene 1375-89.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]