Hopp til innhold

Det palestinske folk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Palestinerne»)
Palestinere
To jenter fra Bethlehem, 1918.
Antall
cirka 14 300 000 ()
Områder med stor befolkning
Palestinas flagg  Vestbredden og Gaza-stripen ca. 3 760 000 [1]
Jordans flagg Jordan 2 700 000
Israels flagg Israel 1 835 000
Syrias flagg Syria 434 896
Libanons flagg Libanon 405 425
Chiles flagg Chile 400 000
USAs flagg USA 200 000
Egypts flagg Egypt 70 245
Honduras’ flagg Honduras 54 000 [2]
Kuwaits flagg Kuwait 50 000
Brasils flagg Brasília 50 000 [3]
Jemens flagg Jemen 24 000 [2]
Australias flagg Australia 15 000
Colombias flagg Colombia 12 000 [2]
Guatemalas flagg Guatemala 1 400 [2]
Språk
Moderne språk
Palestinsk-arabisk
Tidligere tradisjonell
Kanaitisk, etterfulgt av Arameisk
I Israel
Palestinsk-arabisk og hebraisk
Diaspora
Hovedsakelig arabisk(Den arabiske verden), Engelsk (anglosfæren) og spansk (hispanosfæren)
Religion
Hovedsakelig Sunni-islam, betydelig kristen minoritet, andre
Relaterte etniske grupper
Andre arabiske og semittiske folkeslag
Det palestinske folk på Commons

Det palestinske folk (arabisk: الشعب الفلسطيني, ash-sha`b al-filasTīni), palestinere (الفلسطينيون, al-filasTīnīyyūn), eller palestinske arabere (العرب الفلسطينيون, al-`arab al-filasTīnīyyūn) viser til arabisktalende folk med opphav i Palestina.

Den samlede palestinske befolkningen i verden anslås å utgjøre mellom 10 og 11 millioner, hvorav over halvparten er statsløse, det vil si ikke har statsborgerskap i noen land.[4] Palestinerne er fortrinnsvis sunnimuslimer, selv om det også finnes et kristent mindretall, foruten andre mindre trosretninger.

Den første gangen betegnelsen palestinere ble brukt i større utstrekning, som et endonym for å referere til en tenkt nasjon, var før utbruddet av første verdenskrig[5], og det første kravet om nasjonal uavhengighet ble framsatt av den syrisk-palestinske kongress den 21. september 1921.[6] Etter den palestinske fordrivningen i 1948, og i enda større grad etter den palestinske fordrivningen i 1967, ble uttrykket utvidet fra å bare vise til opprinnelsesstedet, men også til en følelse av felles fortid og fremtid, i form av en palestinsk nasjonalstat.[5]

Andel av palestinere som lever utenfor Vestbredden og Gaza-stripen

Rundt halvparten av alle palestinere lever fortsatt i Israel, Vestbredden,Gaza-stripen og Øst-Jerusalem.[3] Den andre halvparten, hvorav mange er flyktninger, bor andre steder, i forskjellige deler av verden.

Det palestinske folket under ett er representert i det internasjonale samfunnet ved Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO)[7] Den palestinske selvstyremyndigheten, offisielt etablert som resultat av Oslo-avtalen, er en midlertidig administrativ enhet som er nominelt ansvarlig for regjeringsutøvelsen i de palestinske befolkningssentrene på Vestbredden og i Gaza-stripen.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Se også: Palestina (område)
Et kart over Palestina, med navn satt av arabiske geografer i middelalderen, med Jund Filastin[2] fremhevet i grått

Det greske toponymet Palaistinê (Παλαιστίνη), som det arabiske Filastin (فلسطين) er beslektet med, forekommer første gang i den joniske historikeren Herodots verker fra midten av det 5. århundre før Kristus, hvor det viser til[8] kystlandet fra Fønikia og ned til Egypt.[9][10][11]

Herodot beskriver omfanget av parternes femte satrapi som følger: «Fra Posidiums by, [...] på grensen mellom Kilikia og Syria, så langt som til Egypt, utenom de arabiske områdene, som var fritatt for skatt, kom 350 talenter. Denne provinsen består av hele Fønikia og den delen av Syria som blir kalt Palestina, og Kypros. Dette er det femte satrapi.»

Herodot bruker også uttrykket for hele folkeslaget, som når han taler om «syrerne fra Palestina» eller «palestinsk-syrere»,[12] en etnisk formløs gruppe han skiller fra fønikerne.[11] Ordet kan sammenlignes med et vell av navn på folkeslaget som brukes i semittiske språk, old-egyptisk Prst, Assyrisk Palastu, og det gammelhebraiske Plishtim, hvor det sistnevnte også brukes i Bibelen for å beskrive filisterne.[13]

Romerne populariserte ordet Palestina etter den tredje jødisk-romerske krig, da majoriteten av den jødiske overklassen ble tvangsflyttet fra landet etter den romerske seieren.[trenger referanse] Provinsen ble deretter omdøpt fra Iudaea til Syria Palaestina og Jerusalem til Aelia Capitolina.

Det arabiske ordet Filastin har for det meste blitt brukt for å referere til områdene, helt siden arabiske geografer overtok dette navnet. Filastini (فلسطيني), avledet av den latiniserte greske betegnelsen Palaestina (Παλαιστίνη), ser ut til å ha blitt brukt som et adjektivisk navneord i regionen så tidlig som i det 7. århundre.[14]

Nablus by på 1800-tallet

I den britiske mandatperioden, ble ordet «palestinere» brukt om alle folk som bodde i området, uavhengig av religion og etnisitet, og de som fikk statsborgerskap av mandat-myndighetene, ble tildelt «palestinsk statsborgerskap».[15]

Etter Israels opprettelse i 1948 er ordene «Palestina» og «palestiner» om palestinske jøder stort sett gått ut av bruk. For eksempel endret den engelskspråklige avisen The Palestine Post navnet til The Jerusalem Post i 1950. Jøder i Israel og på Vestbredden identifiserer seg i dag generelt som israelere. Arabiske innbyggere i Israel identifiserer seg som israelere, palestinere og/eller arabere.[16]

Palestinsk språk

[rediger | rediger kilde]

Palestinsk-arabisk er en arabisk dialekt som er spesiell for palestinerne, og det er en undergruppe av den bredere levantinske arabiske dialekten. Den har tre store undervarianter, og for å skjelne mellom disse brukes ofte uttalen av «qāf» som nøkkel. I de fleste byene uttales det med glottalplosiv; i mindre landsbyer og på landet med faryngaliseret k (et unikt karakteristikum ved palestinsk-arabisk); og i de aller sørligste områdene med g, som for eksempel hos beduinene. I flere landsbyer i Galilea (f.eks. Maghār), og spesielt, men ikke bare, hos drusere uttales qāf faktisk som i klassisk arabisk.

Ifølge Barbara McKean Parmenter har araberne i Palestina bevart de opprinnelige semittiske stedsnavnene som er nevnt i Bibelen for stedene som ble dokumentert av den amerikanske arkeologien Edward Robinson i begynnelsen av det 20. århundre.[17]

Palestinske organisasjoner

[rediger | rediger kilde]
Saladin's Falk: Våpenskjold og emblem for Palestina og Den palestinske selvstyremyndigheten

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Palestinians grow by a million in decade». Jerusalem Post. 9. februar 2008. Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 18. januar 2022. ««208,000 Palestinians were counted in east Jerusalem ... 2.345 million in the West Bank and East Jerusalem, and 1.416 million in Gaza»» 
  2. ^ a b c d «Arab, Palestinian» (på engelsk). Joshua Porject. Besøkt 21. september 2008. 
  3. ^ «Memorial do Imigrante» (på portugisisk). Governo do Estado de São Paulo. Arkivert fra originalen 25. april 2006. Besøkt 21. september 2008. 
  4. ^ Abbas Shiblak (2005). «Reflections on the Palestinian Diaspora in Europe» (PDF). The Palestinian Diaspora in Europe: Challenges of Dual Identity and Adaptation (på engelsk). Institute of Jerusalem Studies. ISBN 9950315042. Arkivert fra originalen (PDF) 14. september 2008. 
  5. ^ a b «Palestine» (på engelsk). Encyclopædia Britannica. 2007. Besøkt 29. august 2007. 
  6. ^ Porath, 1974, s. 117.
  7. ^ «Who Represents the Palestinians Officially Before the World Community?» (på engelsk). Institute for Middle East Understanding. 2006–2007. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 27. juli 2007. 
  8. ^ With the exception of Bks. 1, 105; 3.91.1, and 4.39, 2.
  9. ^ Herodotus describes its scope in the Fifth Satrapy of the Perthians as follows: "From the town of Posidium, [...] on the border between Cilicia and Syria, as far as Egypt - omitting Arabian territory, which was free of tax, came 350 talents. This province contains the whole of Phoenicia and that part of Syria which is called Palestine, and Cyprus. This is the fifth Satrapy." (from Herodotus Book 3, 8th logos).[1]
  10. ^ Cohen, 2006, s. 36.
  11. ^ a b Kasher, 1990, s. 15.
  12. ^ Herodotus, The Histories, Bks. 2, 104: 3.5.
  13. ^ Plesheth, (fra roten palash eller falash) var et generelt uttrykk blant semittiske språk som betydde «velting og spredning» («rolling and spreading») eller «migrasjon». Det refererte til filisternes invasjon og erobringen av kysten fra sjøen.
  14. ^ Michael Lecker. «On the burial of martyrs». Tokyo University. ««for eksempel var «Abdallah b. Muhayriz al-Jumahi al-Filastini» navnet på en asket, som levde i Jerusalem og døde tidlig på 700-tallet»»  Se også Palestine Under the Arab Caliphs.
  15. ^ Government of the United Kingdom (31. desember 1930). «REPORT by His Majesty's Government in the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland to the Council of the League of Nations on the Administration of PALESTINE AND TRANS-JORDAN FOR THE YEAR 1930» (på engelsk). League of Nations. Arkivert fra originalen 22. februar 2007. Besøkt 29. mai 2007. 
  16. ^ Isabel Kershner (8. februar 2007). «Noted Arab citizens call on Israel to shed Jewish identity» (på engelsk). International Herald Tribune. Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 8. januar 2007. 
  17. ^ Parmenter, 1994, s. 11.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_palestinske_folk&oldid=24472786»