Hopp til innhold

Amon Göth

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amon Göth
Amon Göth i 1946
FødtAmon Göth
11. des. 1908[1]Rediger på Wikidata
Wien
Død13. sep. 1946[1]Rediger på Wikidata (37 år)
Kraków
Hengning
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
BarnMonika Hertwig
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Østerriksk nasjonalsosialisme
NasjonalitetØsterriksk
tysk (Nazi-Tyskland)
Medlem av
UtmerkelserAnschlussmedaljen
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartSchutzstaffel
Militær gradHauptsturmführer
Dømt forDrap, forbrytelser mot menneskeheten
Deltok iAndre verdenskrig
Amon Göth på Commons

Amon Leopold Göth (1908–1946) var en østerriksk SS-offiser og som under andre verdenskrig var kommandant for den tyske konsentrasjonsleiren Płaszów utenfor Kraków.

Göth ble etter krigen dømt til døden og hengt 13. september 1946 i Kraków, Polen, for krigsforbrytelser. Sakene mot Göth og Arthur Greiser ble fullført før Nürnbergprosessen og var de første som omhandlet folkemord. Göth var i likhet med mange andre medvirkende til holocaust østerriker.

Han ble i ettertiden kjent gjennom Stevens Spielbergs film Schindlers liste (1993), der den britiske skuespilleren Ralph Fiennes fremstiller den sadistiske leirkommandanten.[2]

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Amon Leopold Göth ble født 11. desember 1908 i Wien[3][4] og vokste opp i en velstående katolsk familie. Han begynte å studere ved landbruksfag ved universitetet uten å fullføre.[3][4] Noen SS-dokumenter angir fødselsdatoen til 14. desember 1905. Foreldrene var Franz Amon Göth og Bertha Schwendt Göth. Faren drev forlaget Verlagsanstalt Amon Franz Göth. Han var storvokst (193 cm) og opptatt av sport som ung.[4]

Skribenten Gerd Honsik var Göths nevø. Honsik var en kjent holocaustfornekter og ga ut nazitidskriftet Sieg i Østerrike.[5][6][7]

Göth ble før krigen gift med østerrikske Anna (også omtalt som Annie eller Anny) Geiger (i en SS-seremoni) og de fikk to barn sammen født i 1939 og 1940. Hun søkte om skilsmisse i 1945, men det er uklart om denne ble gjennomført før han ble henrettet.[8][9][4]

Elskerinne og datter

[rediger | rediger kilde]

Ruth Kalder (1918–1983) var Göths sekretær og elskerinne. De ble introduserte for hverandre av Oskar Schindler. Kalder fikk datteren Monika (eller Monica; senere etternavn Hertwig) i november 1945 i Bad Tölz; Göth var da i amerikansk varetekt.[10][11][12] Ruth Kalder ble i 1983 intervjuet av den britiske dokumentarfilmskaperen Jon Blair om forholdet til Göth. Mormoren tok sitt eget liv dagen etter intervjuet. Mormoren var alvorlig syk og hadde trolig planlagt selvmordet en tid før intervjuet. Blair brukte intervjuet i dokumentarfilmen Schindler (1983) laget for Thames Television.[13][14][15][16][17] Ruth Kalder fortalte Blair at Göth ikke var en lystmorder og ikke var mer jødefiendtlig enn andre i SS. Ifølge Ruth var Göth der for å utføre et oppdrag mens hun beskrev Oskar Schindler som en elskelig opportunist (lovable opportunist).[18] Den israelske journalisten Tom Segev intervjuet Ruth Kalder i 1975. Ruth Kalders mor, Agnes Kalder, besøkte datteren i Płaszów og forlot raskt stedet som sjokkerte henne.[9] Den amerikanske dokumentare Inheritance (regi James Moll, 2006) omhandlet Monika Hertwigs forhold til faren hun aldri møtte på bakgrunn av at hun så Schindlers Liste.[2]

Barnebarn

[rediger | rediger kilde]

Jennifer Teege (født 1970 som Jennifer Göth) oppdaget som godt voksen at Göth var hennes morfar. Teege er tysk og har mørk hudfarge fra sin nigerianske far. Hun skrev da boken som i engelsk oversettelse My Grandfather Would Have Shot Me: A Black Woman Discovers her Family's Nazi Past (2015, tysk: Amon. Mein Großvater hätte mich erschossen, 2013). Teege hadde før dette studert og arbeidet i Israel i fem år, lært hebraisk og blitt venner med etterkommere av holocaustoverlevende.[13][14][15][16]

Teege så Schindlers liste da den ble vist på israelsk fjernsyn mens hun var student i Tel Aviv og ikke visste hvem morfaren var. Hun hadde da etternavnet Göth og antok at det var en tilfeldighet. Teege ble som barn plassert i fosterhjem og holdt kontakten med mormoren. Teege fikk vite om slektskapet da hun tilfeldigvis kom over en bok og oppdaget at den handlet om hennes biologiske mor Monika Hertwig og livet som datter av Göth.[13][14][15][16][17]

Karriere under nazismen

[rediger | rediger kilde]

Göth gikk i 1925 inn i ungdomspartiet til nazipartiet i Østerrike. Nazismen var populær blant studenter og gymnaselever i Østerrike på den tiden. I 1927 sluttet Göth seg til Steirischer Heimatschutzverband Wien, en fascist og radikalt antisemittisk del av Heimwehr (en konkurrent til de østerrikske nazistene). Han ble medlem av det østerrikske nasjonalsosialistiske partiet DNSAP i 1930 (trolig forlat han samtidig Heimwehr), og han sluttet seg samme år til den østerrikske grenen av Schutzstaffel med medlemsnummer 43673. Det er lite kjent hva hans første tjeneste gikk ut på, da SS på denne tiden var forbudt i Østerrike og opptrådte som en undergrunnsorganisasjon.[3][4]

I 1933 ville østerrikske myndigheter arrestere Göth for terroristvirksomhet (Engelbert Dollfuß søkte å fjerne nazistene) og han flyktet da til Tyskland der Hitler og hans nazister allerede satt med makten. Det er ikke kjent om han var aktiv i SS mellom 1934 og 1937. Han slo seg ned i München og returnerte til Østerrike etter Anschluss. Göth var i likhet med mange andre medvirkende til holocaust østerriker. Etter den tyske invasjonen av Polen i 1939 begynte han som SS-administrator og arbeidet særlig med fordriving av polske innbyggere (inkludert jøder) fra den vestlige delen av Polen.[3][4] I juli 1942 inspiserte han Poniatowa og anbefalte anlegg av en leir for jødiske tvangsarbeidere der.[19] Han skal fram til Anschluss i 1938 ha tjenestegjort i Allgemeine-SS i Wien og oppnådde graden SS-Oberscharführer rundt 1937. Deretter tjenestegjorde han i et SS-regiment i Wien og ble i 1941 forfremmet til SS-Untersturmführer.

Tjeneste i det okkuperte Polen

[rediger | rediger kilde]

Göth forlot Wien i august 1942 og sluttet seg til staben til SS-Brigadeführer Odilo Globocnik som var Höherer SS- und Polizeiführer i Lublin.[20] Under Globocnik demonstrerte Göth sin administrative effektivitet ved internering og deportering av jøder.[3] I 1942 medvirket han i Operasjon Reinhard i Hermann Höfles stab; på grunn av hemmeligholdet er få detaljer kjent om Göths arbeid for Höfle. Höfle var ansvarlig for planlegging av samling av jøder fra gettoene og deportasjon til utryddelsesleirene. Göth forlot Lublin i februar 1943 trolig på grunn av uoverenstemmelse med Höfle eller Odilo Globocnik.[4][21][22]

Konsentrasjonsleiren i Płaszów

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Płaszów konsentrasjonsleir

Göths hus i Płaszów (foto 2015). Det er ellers lite igjen av leiren.[4]

Etter seks måneder hos Globocnik ble han overført til Kraków for å arbeide for SS-Sturmbannführer Willi Haase som i februar 1943 satte Göth til å anlegge en liten tvangsarbeidsleir like sørøst for Kraków, i området Płaszów der det var et steinbrudd. Leiren var påbegynt sommeren 1940 på stedet der det var jødiske gravlunder. Gravsteinene ble brukt som veidekke.[3]:104 Det var opprinnelig en underleir til Majdanek og underlagt HSSPF Friedrich Wilhelm Krüger; senere underlagt WVHA og Oswald Pohl. Den fungerte dels som transittleir der 150.000 mennesker var innom leiren mens den var i bruk. Vaktene var for en stor del etnisk ukrainske fra Polen eller fra leirer med sovjetiske krigsfanger.[4]

Leiren hadde opprinnelig 2000 fanger, da ghettoen i Kraków ble oppløst økte tallet til 12.000 og da de jødiske ungarerne ble deportert på forsommeren 1944 økte leiren til 22.000 fanger. I januar 1944 ble Göth kommandant for konsentrasjonsleiren Płaszów noe han var til september 1944. I denne perioden medvirket han til stenging av ghettoene i Tarnów og Kraków samt arbeidsleiren Szebnie. Jødene fra disse stedene ble sendt til dødsleirene eller tvangsarbeidsleiren.[3]:104 Han ble her en ordinær SS-offiser i konsentrasjonsleir-tjenesten og ble 11. februar 1943 beordret til å bygge og lede en konsentrasjonsleir i Płaszów.[21] Ved hjelp av slavearbeidere tok dette arbeidet kun en måned.

Den jødiske gettoen i Kraków ble 13. og 14. mars 1943 tømt for innbyggere, og de gjenlevende ble overført til den nye leiren. Rundt 2 000 mennesker døde under evakueringen. Gamle og svak ble sendt til Auschwitz mens de arbeidsføre ble ført til Płaszów. De som forsøkte å unnslippe forflytningen til Płaszów ble skutt og Göth deltok selv i skytingen.[3]:105 Under den senere rettssaken mot Göth ble han dømt for selv å ha skutt en rekke av disse. Vitner fortalte hvordan han kunne gå ut på balkongen for skyte noen tilfeldige personer og deretter gå tilbake til kontoret for å diktere brev.[23]

Et par dager etter ankomst til Płaszów fikk han to kvinner hengt (som hadde tatt seg tilbake til ghettoen uten tillatelse) for å statuere et eksempel. Han straffet selv ulydige fanger med kraftig piske og skjøt selv flere av dem.[3]:105

Han stengte 3. september gettoen i Tarnów og ledet arbeidet med å sende 10.000 mennesker med tog til Auschwitz og Płaszów. Barn i Tarnów ble skilt fra mødrene og sendt til Auschwitz. Senere på høsten avviklet han tvangsarbeidsleiren i Szebnie 60 km sør for Tarnow der det var 5500 polske fanger hvor 4000 jødiske. Mellom september 1943 og februar 1944 beordret han flere hundre jødiske fanger i Szebnie drept, de øvrige ble sendt i gasskammeret i Auschwitz. De etnisk polske fangene i Szebnie sendte han til Płaszów.[4][3]:105

Göth fikk i 1943 et dobbelt avansement, da han ble forfremmet direkte til SS-Hauptsturmführer, og slik hoppet over graden Obersturmführer.[21] Forfremmelsen kan ha kommet etter arbeidet med stengingen av Krakow-gettoen og kanskje etter Friedrich Wilhelm Krügers inspeksjon av Płaszów.[4] Samtidig ble han utnevnt til offiser i Waffen-SS. Han fortsatte som kommandant for leiren i Płaszów. Göth var beryktet for hvordan han jevnlig personlig drepte tilfeldige fanger i leiren, blant annet hvordan han, dels som skytetrening, skjøt fanger i leiren fra balkongen i huset hvor han bodde.[24]

Senere virke under nazismen

[rediger | rediger kilde]
Arkivkortet for Göth i krigsfangenskap. Engelsk og tysk tekst.

Göth ble 13. september 1944 overført fra Płaszów til Berlin for å arbeide i SS-Wirtschafts-Verwaltungshauptamt («SS økonomi- og administrasjonavdeling»). Her ble han i september 1944 arrestert av tyske myndigheter, anklaget for å ha stjålet eiendeler fra jøder, da disse ifølge loven tilhørte staten. Han ble også anklaget for drap med egoistiske, sadistiske eller seksuelle motiv (noe som var straffbart). SS’ interne etterforskere tiltalte Göth for 13. august 1944 å ha drept sin personlige assistent Wilek Chilowicz og hans familie. Chilowicz kjente til at Göth hadde sneket til seg store verdier og Göth drepte Chilowicz for å hindre at tyveriet ble avslørt.[25][3]:107

Saken mot Göth ble ikke fullført på grunn av det generelle sammenbruddet i det tyske regimet ikrigens sluttfase. Göth ble i stedet overført til sanatoriet i Bad Tölz, hvor det ble fastslått at han hadde mentale problemer, nyre- og leverproblemer, og led under diabetes. Overdreven alkoholbruk hadde trolig medvirket til helseproblemene.[3]:107

Arrestasjon og rettsoppgjør

[rediger | rediger kilde]

I februar 1945 ble han arrestert av amerikanske soldater fra General Pattons enheter og overført til Dachau, som da var omgjort til fangeleir for tyske krigsfanger. Han ga seg ut for å være vanlig Wehrmacht-offiser, men ble gjenkjent av fire tidligere fanger fra Płaszów.[3]:107 Josef Lewkowicz hadde mistet familien under holocaust og hadde selv tilbragt krigen i forskjellige konsentrasjonsleirer inkludert Płaszów. Lewkowicz laget etter krigen en liste over SS-folk, inkludert Göth, som han mente burde straffeforfølges. Sammen med andre etterforskere begynte han spørre ut internerte i Dachau og kom over Göth; i raseri gikk Lewkowicz løs på Göth. Flere vitner kom til Dachau for å fortelle om det Göth hadde bedrevet.[26]

Ralph Fiennes gjorde seg bemerket i fremstillingen av Göth i Schindlers liste (1993).[27] Foto fra London filmfestival, 2013.

Rettssak og henrettelse i Polen

[rediger | rediger kilde]

Göth ble utlevert til Polen sammen med Rudolf Höss og stilt for retten ved Polens nasjonale tribunal (Najwyzszy Trybunal Narodowy) i 1946. Bare syv saker ble ført for dette tribunalet før det ble oppløst. Sakene ble gjennomført i henhold Moskva-deklarasjonen av 1943 som forutsatte at forbrytere under tyske okkupasjon skulle utleveres til landet der forbrytelsen ble begått. Til forskjell fra rettssakene i Sovjetunionen gjorde prosessene i Polen det klart at ofrene var jøder og at det dreide seg om folkemord («holocaust» var ikke et vanlig uttrykk på den tiden) som omfattet både jøder og ikke-jøder. Sakene mot Göth og Höss fokuserte på mord, tortur og mishandling av jøder, etniske polske og sovjetiske krigsfanger.[28][3][29] Han ble ikke tiltalt for folkemord, men begrepet ble brukt for å beskrive Göths forbrytelser.[4][25] Aktor fremholdt at folkemord var en forbrytelse mot menneskeheten og derfor en del av internasjonal strafferett. Dommerne la til grunn at det hadde pågått folkemord i fysisk, biologisk og kulturell forstand - i tråd med Raphael Lemkins opprinnelig definisjon av folkemord.[28]

Saken mot Göth begynte 27. august 1946 og varte i to uker og anklagen omfattet drap på «omkring» 8.000 personer i Płaszów (personlig eller ved ordre) samt mishandling av fanger slik at de døde.[3][4] Under rettssaken beskrev påtalemakten i detalj nazistenes forfølgelse av Polens jødiske befolkning. Retten konkluderte med at Göth ikke var en krigsfange, men en kriminell som medvirket i nazistenes kriminelle organisasjoner (NSDAP, SS) ved massemordet på jødene i Krakow. Ifølge vitner medvirket Göth egenhending i tortur på og drap av internerte i Płaszów, blant annet skal Göth ha knust skallen på internerte mistenkt for å planlegge flukt. Han skal blant annet ha beordret 1200 eldre og barn sendt til Auschwitz.[25] Under stengingen av Tarnów getto skjøt og drepte han egenhendig og opp mot 90 kvinner og barn. Ifølge tiltalen sørget Göth for å sende 8000 mennesker fra Tarnow samt 3000 fra Bochnia getto til utryddelselsleiren Auschwitz; det er uklart hvor mange av disse som kom frem i live til Auschwitz. Ifølge vitner var det få naturlige dødsfall i Płaszów og at antall myrdet i leiren var 8000 til 10.000.[4]

Han ble funnet skyldig på alle punkter og retten avviste at Göths virksomhet var militært begrunnet. Göth fikk anledning til å søke om benådning, men kunne ikke anke saken. Han ble hengt 13. september i Płaszów uten publikum til stede. Bøddelen feilberegnet taulengden og først på tredje forsøk lykkes de å ta livet av ham. Arthur Greiser ble tidligere i 1946 hengt foran 15.000 ved det som var den siste offentlige henging i Polen.[3][30][25]

Sakene mot Göth og Greiser ble fullført før Nürnbergprosessen og de polske dommerne var de første som brukte begrepet folkemord. UN War Crimes Commission regnet sakene mot Göth, Greiser og Höss som folkemordsprosesser.[28] Polske myndigheter ønsket at sakene både skulle tjene til å straffe forbrytere og tjene pedagogiske formål ved å vise omverden lidelsene den tyske okkupasjonen hadde påført Polen. De allierte avviste polske myndigheter ønske om spesiell status i Nürnbergprosessen og det var derfor viktig for polske myndigheter å gjennomføre sitt eget tribunal. Tribunalet omtales til dels som "Polens Nürnberg". Tribunalets jurisdiksjon og myndighet ble fastsatt i et dekret fra januar 1946. Tidligere hadde Lublin-komiteen, som med Stalins støtte erklærte seg som landets regjering etter krigen, utstedt dekreter om straffeforfølging av forrædere og fascistiske forbrytere. Tribunalets dommer var endelige uten ankemulighet, men presidenten hadde mulighet til benådning eller straffereduksjon.[29] Historieprofessor Alexander Prusin mente at tribunalet holdt god juridisk standard.[31]

Skildring i Schindlers liste

[rediger | rediger kilde]

Göth ble igjen kjent gjennom Steven Spielbergs dramafilm Schindlers liste fra 1993, hvor han portretteres av Ralph Fiennes, som for innsatsen ble nominert til Oscar for beste mannlige birolle. Det amerikanske filminstituttet har kåret figuren til filmhistoriens 15. beste skurkeskikkelse.[32]

Grader i SS

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Amon Leopold Goeth, Find a Grave-ID 36073567, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Magilow, Daniel H. (2020). «Contemporary Holocaust Film Beyond Mimetic Imperatives». A Companion to the Holocaust (på engelsk). John Wiley & Sons, Ltd. s. 657–672. ISBN 978-1-118-97049-2. doi:10.1002/9781118970492.ch36. Besøkt 16. oktober 2025. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Bazyler, M. J., & Tuerkheimer, F. M. (2015). Forgotten trials of the Holocaust. New York University Press.
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Crowe, D. (2007). Oskar Schindler: The untold account of his life, wartime activities, and the true story behind the list. Basic Books.
  5. ^ Humanist, nummer 3. Oslo. 1997. 
  6. ^ «Austrian Holocaust denier Gerd Honsik dead». France 24 (på engelsk). 9. april 2018. Besøkt 14. oktober 2025. 
  7. ^ «Nazi who saved Hitler is in Spain: Phil Davison in Marbella exposes». The Independent (på engelsk). 19. juli 1994. Besøkt 14. oktober 2025. 
  8. ^ Nick, I. M. (2019). Personal names, Hitler, and the Holocaust: A socio-onomastic study of genocide and Nazi Germany. Bloomsbury Publishing PLC.
  9. ^ a b Teege, J., & Sellmair, N. (2016). My Grandfather Would Have Shot Me: A Black Woman Discovers Her Family's Nazi Past. The Experiment.
  10. ^ «NS-Verbrechen: Den charmanten Sadisten entlarven». FAZ.NET (på tysk). 25. mars 2005. Besøkt 15. oktober 2025. 
  11. ^ «The 'Schindler' Everyone Forgot About--Until Now : A decade ago, Jon Blair's documentary won a British Academy Award». Los Angeles Times (på engelsk). 27. februar 1994. Besøkt 15. oktober 2025. 
  12. ^ «Holocaust collides in 2 lives, as the camera rolls». Los Angeles Times (på engelsk). 29. juni 2006. Besøkt 15. oktober 2025. 
  13. ^ a b c «Black German woman learns her grandfather was a Nazi». CNN. 29. januar 2016. Besøkt 16. april 2019. 
  14. ^ a b c «When a Black German Woman Discovered Her Grandfather Was the Nazi Villain of 'Schindler's List'». Haaretz (på engelsk). 6. februar 2015. Besøkt 16. april 2019. «The couple were introduced by Oskar Schindler – who needed to have good ties with Goeth so as to obtain Jewish workers for his factory – at a dinner in Goeth’s villa.» 
  15. ^ a b c «‘My Nazi grandfather would have shot me’: Nigerian woman discovers». The Independent (på engelsk). 30. september 2013. Besøkt 16. april 2019. «Although she was adopted by a wealthy couple in Munich shortly after her birth, Ms Teege always kept in contact with the Goeth family, even being visited by her grandmother Ruth - Amon Goeth’s widow and former secretary.» 
  16. ^ a b c Callahan, Maureen (5. april 2015). «My grandfather was the Nazi from ‘Schindler’s List’». New York Post (på engelsk). Besøkt 16. april 2019. «She pulled the book from the shelf. On the cover was a photo of a weary-looking woman, and there, too, was the subtitle: “The Life Story of Monika Goeth, Daughter of the Concentration Camp Commandant from ‘Schindler’s List.’ ” Teege couldn’t believe it. Monika was her mother.» 
  17. ^ a b Probing the Limits of Categorization: The Bystander in Holocaust History. 27 (1 utg.). Berghahn Books. 2019. ISBN 978-1-78920-811-5. doi:10.2307/j.ctvw04hm8.19. 
  18. ^ Crowe, D. (2007). Oskar Schindler: The Untold Account of His Life, Wartime Activites, and the True Story Behind the List. Hachette UK.
  19. ^ Wiesel, Elie (2009). «LUBLIN MAIN CAMP (aka MAJDANEK)». I Megargee, Geoffrey P. The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945, Volume I. Indiana University Press. s. 875–898. ISBN 978-0-253-35328-3. doi:10.2307/j.ctt16gzb17.29. Besøkt 15. oktober 2025. 
  20. ^ Perz, B. (2015). The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District. Holocaust and Genocide Studies, 29(3), 400-430.
  21. ^ a b c Mixon,, Franklin G. (2019). «A Terrible Efficiency». SpringerLink (på engelsk). doi:10.1007/978-3-030-25767-5. Besøkt 15. oktober 2025. 
  22. ^ Perz, Bertrand (desember 2015). «The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District». Holocaust and Genocide Studies. 3 (på engelsk). 29: 400–430. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcv046. Besøkt 15. oktober 2025. 
  23. ^ Pearce, C. (2010). The Role of German Perpetrator Sites in Teaching and Confronting the Nazi Past. In: Niven, B., Paver, C. (eds) Memorialization in Germany since 1945. Palgrave Macmillan, London. https://doi.org/10.1057/9780230248502_16
  24. ^ «Amon Göth | Biography, Crimes, Trial, & Execution | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 9. september 2025. Besøkt 14. oktober 2025. 
  25. ^ a b c d Finder, Gabriel N.; Prusin, Alexander V. (2018). Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland. University of Toronto Press. ISBN 978-1-4875-2268-1. doi:10.3138/j.ctv2fjwqpm.10. 
  26. ^ Lewkowicz, Josef (17. mars 2023). «How Nazi butcher Amon Goeth was confronted by one of his victims». Mail Online. Besøkt 14. oktober 2025. 
  27. ^ Manchel, F. (1995). A reel witness: Steven Spielberg's representation of the Holocaust in Schindler's List. The Journal of Modern History, 67(1), 83-100.
  28. ^ a b c Stiller, Alexa (2014). Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: Transitional Justice, Trial Narratives, and Historiography (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-0-85745-530-7. «Dommerne erklærte: “This criminal organization did not reject any means of furthering their aim at destroying the Jewish nation. The wholesale extermination of Jews and also of Poles had all the characteristics of genocide in the biological meaning of this term, and embraced in addition the destruction of the cultural life of these nations.”» 
  29. ^ a b Drumbl, Mark A. (desember 2015). «Stepping Beyond Nuremberg’s Halo: The Legacy of the Supreme National Tribunal of Poland». Journal of International Criminal Justice. 5 (på engelsk). 13: 903–932. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqv059. Besøkt 18. oktober 2025. 
  30. ^ Brewing, Daniel; Skinner, Alex (2022). In the Shadow of Auschwitz: German Massacres against Polish Civilians, 1939–1945 (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-1-80073-089-2. 
  31. ^ Prusin, A. V. (1. mars 2010). «Poland's Nuremberg: The Seven Court Cases of the Supreme National Tribunal, 1946-1948». Holocaust and Genocide Studies. 1 (på engelsk). 24: 1–25. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcq001. Besøkt 18. oktober 2025. 
  32. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 1. juni 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amon_Göth&oldid=25417623»