Sigurd Senje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurd Senje
FødtSigurd Rasmussen
15. september 1919Rediger på Wikidata
SørumsandRediger på Wikidata
Død24. september 1993Rediger på Wikidata (74 år)
OsloRediger på Wikidata
Barn Siri SenjeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse BarnebokforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kulturdepartementets litteraturpris (1959)Rediger på Wikidata
Periode1955&Ndash;1993

Sigurd Senje (født Sigurd Rasmussen 15. september 1919 i Oslo[1], død 24. september 1993 i Oslo) var lektor, lokalhistoriker og forfatter.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av snekker Sigurd Rasmussen og Selma Bye.[1] I 1938 tok han artium.[1]

Senje hadde bakgrunn fra jernbanen, som telegrafist i handelsflåten og i etterretningstjenesten under 2. verdenskrig.

I 1949 tok han embetseksamen i filologi (cand. philol.) med hovedfag i litteraturhistorie; som støttefag hadde han tysk og historie.[1] Han underviste i flere år ved Oslo Sjømannsskole og Forsøksgymnaset, før han i 1972 ble forfatter på fulltid.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var gift med læreren Cathrine Senje, som i mange år var styreleder i organisasjonen IBBY Norge (IBBY står for International Board on Books for Young People). De var foreldre til Tone Senje, Siri Senje og Aud Anna Senje.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han debuterte som romanforfatter i 1955 med romanen Tabell tolv, og brukte da navnet Sigurd Senje som psevdonym.[2][3][4] Senere skiftet han etternavn også i folkeregisteret.

Han skrev i alt 29 bøker. Foruten skjønnlitterære utgivelser og en rekke «dokumentarromaner» skrev han håndbøker for sjømenn, bind 2 av Bygdebok for Eidsberg, romaner, dokumentarbøker, og lokalkultur- og naturhistorie i bøker som Vi i Østensjøbyen (1985), Akerselva, en veiviser til Miljøparken (1977, 1990) og Østmarka (1972, 1987). Boken Ekko fra Skriktjenn (1982) om Feldmann-saken ble filmatisert i 1987 som Over grensen, i regi av Bente Erichsen.

Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for sin første ungdomsbok Sleiven finner kursen (1959). Av hans 29 bøker var det 8 barne- og ungdomsbøker. Dum-dum-kuler (1972) og Quislings gutt (1973) var av-heroiserende dokumentarromaner fra krigen, med collageaktige innslag av tekster fra denne tiden.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Som Sigurd Rasmussen[rediger | rediger kilde]

  • 1950 Barmhjertighetsfronten : Norges røde kors under krigen 1940-1945[5]
  • 1954 Politimannen i Oslo : hans kamp og historie[6]
  • 1955 Norsk politiforbund gjennom 50 år : 1905-1955[7]
  • 1957 Kunsten å skrive, og debutere : en veileder for begynnere – hefte VIII, Riksmålsforbundets serie Sprog og Stil [8]
  • 1958 Fra underordnet handelsstand til moderne fagforbund : 1908-1958 (Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund)[9]
  • 1962 Skriftlig norsk for skipsbefal[10]

Som Sigurd Senje[rediger | rediger kilde]

  • 1955 Tabell tolv (roman)[11]
  • 1959 Sleiven finner kursen (ungdomsroman)[12]
  • 1961 Stepans skrin[13]
  • 1963 Najaden (ungdomsroman)[14]
  • 1966 Vi diskuterer litteratur[15]
  • 1972 Østmarka
  • 1972 Look at the English-speaking world[16]
  • 1972 Dum-dum-kuler : glimt av en gammeldags krig (dokumentarroman)[17]
  • 1973 Quislings gutt (dokumentarroman)[18]
  • 1973 Leser du bøker? en veiledning for unge lesere : forsøkstekst[19]
  • 1974 Østmarka[20]
  • 1976 Skjærgårdsparken : og miljøet omkring[21]
  • 1977 Gjennom Sibir til Kina : verdens lengste togreise[22]
  • 1977 Akerselva : langs tjue fossefall fra Maridalen til Bjørvika[23]
  • 1978 Perleuglemannen : fortelling[24]
  • 1979 Farvel sjømann (roman)[25]
  • 1979 Nordkapp og Magerøya[26]
  • 1980 Alna : Oslos glemte byelv[27]
  • 1981 Forræder skutt (dokumentarroman)[28]
  • 1982 Ekko fra Skriktjenn : en dokumentarroman basert på "Feldmann-saken" 1942-47[29]
  • 1982 "Naturens nectar" : en vandring langs Lysakerelva, grense Oslo-Bærum[30]
  • 1983 Glemt soldat : historien om Ulf, norsk østfrontsoldat, ti år krigsfange i Sovjet (dokumentar om frontkjemperen Wolfgang Windingstad)[31]
  • 1985 Vi i Østensjøbyen : en rundtur Lambertseter - Ryen Manglerud - Abildsø - Langerud - Rustad - Skullerud - Bogerud - Bøler - Østensjøvannet - Oppsal - Tveita - Haugerud[32]
  • 1986 Dømte kvinner : tyskerjenter og frontsøstre 1940-45[33]
  • 1988 Kvalt kjærlighet : ungdomsroman bygd på virkelige skjebner 1940-45[34][35]
  • 1990 Krig og kjærlighet på Halvøya : ungdomsroman[36]
  • 1993 Oslo øst : bystrøk og akergårder i bilder[37]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Rasmussen, Sigurd». Norges filologer og realister. I hovedkommisjon hos Otto Floor's arvinger A/S. 1950. s. 668. 
  2. ^ «Nye bøker». Moss Avis. 5. desember 1955. «En av årets forholdsvis få romandebutanter skjuler seg bak psevdonymet Sigurd Senje. (---) Det er vel første gang den norske jernbane-etaten er kommet i søkelyset i norsk litteratur. Om den anonyme forfatter har rett, er et helt annet spørsmål.» 
  3. ^ «Nye bøker». VG. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 14. september 1955. Besøkt 2. mai 2021. «(Sigurd Senje er et pseudonym).» 
  4. ^ «Nye bøker». Bergens Tidende. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 15. september 1955. Besøkt 2. mai 2021. «De tre debutantene er Peter Holm (lyrikk) og Sigurd Senje med en roman. Navnet er for øvrig et psevdonym. Den tredje er en novellist, Finn Aasen.» 
  5. ^ Rasmussen, Sigurd (1950). Barmhjertighetsfronten. Oslo: Halvorsen & Larsen. 
  6. ^ Rasmussen, Sigurd (1954). Politimannen i Oslo. Prent. 
  7. ^ Rasmussen, Sigurd (1955). Norsk politiforbund gjennom 50 år. 
  8. ^ Rasmussen, Sigurd (1957). Kunsten å skrive, og debutere. Oslo: Aschehoug. 
  9. ^ Rasmussen, Sigurd (1958). Fra underordnet handelsstand til moderne fagforbund. Oslo: Forbundet. 
  10. ^ Rasmussen, Sigurd (1962). Skriftlig norsk for skipsbefal. Oslo: Asehehoug. 
  11. ^ Senje, Sigurd (1955). Tabell tolv. Oslo: Aschehoug. 
  12. ^ Senje, Sigurd (1959). Sleiven finner kursen. Oslo: Aschehoug. 
  13. ^ Senje, Sigurd (1961). Stepans skrin. Oslo: Damm. 
  14. ^ Senje, Sigurd (1963). "Najaden". Oslo: Gyldendal. 
  15. ^ Senje, Sigurd (1966). Vi diskuterer litteratur. Oslo. 
  16. ^ Senje, Sigurd (1972). Look at the English-speaking world. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205001200. 
  17. ^ Senje, Sigurd (1973). Dum-dum-kuler. Oslo: Samlaget. ISBN 8252102131. 
  18. ^ Senje, Sigurd (1973). Quislings gutt. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205059446. 
  19. ^ Leser du bøker? en veiledning for unge lesere : forsøkstekst. [Oslo]: Forsøksrådet for skoleverket og Gyldendal. 1973. ISBN 8205072965. 
  20. ^ Senje, Sigurd (1974). Østmarka. Gyldendal. ISBN 8205063176. 
  21. ^ Senje, Sigurd (1976). Skjærgårdsparken. Gyldendal. ISBN 8205086362. 
  22. ^ Senje, Sigurd (1977). Gjennom Sibir til Kina. Oslo: Samlaget. ISBN 8252106439. 
  23. ^ Senje, Sigurd (1977). Akerselva. Tiden. ISBN 8210013548. 
  24. ^ Senje, Sigurd (1978). Perleuglemannen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202039940. 
  25. ^ Senje, Sigurd (1979). Farvel sjømann. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202042771. 
  26. ^ Senje, Sigurd (1979). Nordkapp og Magerøya. Tanum-Norli. ISBN 8251808189. 
  27. ^ Senje, Sigurd (1980). Alna. Selskabet for Oslo Byes Vel. ISBN 8290287011. 
  28. ^ Senje, Sigurd (1981). Forræder skutt. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202048303. 
  29. ^ Senje, Sigurd (1987). Ekko fra Skriktjenn. Oslo: Pax. ISBN 8253014015. 
  30. ^ Senje, Sigurd (1982). "Naturens nectar". i kommisjon: Cappelen. ISBN 8202096146. 
  31. ^ Senje, Sigurd (1983). Glemt soldat. Oslo: Pax. ISBN 8253012845. 
  32. ^ Senje, Sigurd (1985). Vi i Østensjøbyen. Tiden. ISBN 8210027646. 
  33. ^ Senje, Sigurd (1986). Dømte kvinner. Oslo: Pax. ISBN 8253013841. 
  34. ^ Senje, Sigurd (1985). Vi i Østensjøbyen. Tiden. ISBN 8210027646. 
  35. ^ Senje, Sigurd (1988). Kvalt kjærlighet. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205179352. 
  36. ^ Senje, Sigurd (1990). Krig og kjærlighet på Halvøya. Oslo: Pax. ISBN 8253014856. 
  37. ^ Senje, Sigurd (1993). Oslo øst. Pax. ISBN 8253016190.