Frode Rinnan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frode Rinnan
Frode Rinnan OB.F06358d.jpg
Frode Rinnan (ca 1940)
Født12. desember 1905
Trondheim
Død15. februar 1997 (91 år)
Oslo
Barn Ole Rinnan
Utdannet ved Norges tekniske høgskole
UtdannelseNTH
Beskjeftigelse Arkitekt og politiker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norsk

Frode Rinnan (født 12. desember 1905, død 15. februar 1997) var en norsk arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, universitetsanleggetBlindern, Holmenkollbakken, Bislett stadion, Jordal Amfi, Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Rinnan var en sentral person i en lite gruppe arkitekter som planla vesentlige deler av boligbyggingen etter krigen samt gjenoppbyggingen av byer ødelagt under krigen.[1]

Han er også kjent som forfatter av studentsangen Studentersang, også kjent som Nu klinger igjennom den gamle stad, fra UKErevyen i 1929.

Rinnan har fått oppkalt en vei etter seg på Strinda i Trondheim.[2] I 1995 mottok han St. Hallvard-medaljen fra Oslo by.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i Trondheim, og tok realartium i 1925. Han avla arkitekteksamen ved det daværende NTH i 1930. Som arbeidsløs nyutdannet arkitekt var Rinnan engasjert i Trøndelag Kringkaster. Her oppdaget han Otto Nielsen i en russerevy og engasjerte søskenparet Gerd og Otto til radioen.[2]

Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, blant annet som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen var han aktiv i Socialistiske arkitekters forening.[2] Under andre verdenskrig var han først internert på Grini, deretter i Sachsenhausen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med Einar Gerhardsen og andre senere samarbeidspartnere.[1] Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.[4]

Virke[rediger | rediger kilde]

Rinnan flyttet til Oslo og satte etter hvert sitt preg på byen. Han drev egen arkitektpraksis fra 1936 til 1982, og han var arkitekt for Oslo Idrettsvesen fra 1936 til 1965. Han fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken (revet i 2008), gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi. Han tegnet også Frognerbadet og Njårdhallen. Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektetLambertseter, som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet på Teisen mellom 1950 og 1955, og Tveita mellom 1963 og 1969, hvor han blant annet stod for Trosterud skole sammen med Olav Tveten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ukeavisen Ledelse, 29. august 2014, s.24.
  2. ^ a b c «Han tegnet Bislett og Holmenkollbakken». Adresseavisen. 30. desember 2008. 
  3. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-01-10. Besøkt 30. januar 2017. 
  4. ^ http://www.aftenposten.no/kultur/Kjendisarkitekten-som-fornyet-Oslo-8141056.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]