Oliver Møystad
| Oliver Møystad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juni 1892 | ||
| Død | 28. juni 1956 (64 år) | ||
| Søsken | Diderich Cappelen Møystad |
||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, bonde, redaktør |
||
| Parti | Nasjonal Samling |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Oliver Cappelen Møystad (født 15. juni på 1892 Hernes i Elverum, død 28. juni 1956) var en norsk bonde, ingeniør, skogeier, politiker i Nasjonal Samling (NS) og hird-leder.
Han studerte til ingeniør ved Høgskolen i Dresden 1920 og gikk ett år på krigsskolen. Med broren Diderich Møystad som var forstmann, drev han et av Trysils og omegns fire store skogeierselskap, Diderich og Oliver Møystad.[1] Oliver overtok etterhvert faren Hans Møystads (1861–1927) gods.[2]
Møystad var med Nasjonal Samling fra starten i 1933, en del av «Hedmarksgeriljaen» som bestod mye av folk fra skogbruket.[1] Møystad var fylkesfører for Hedmark til 1938, da han ble etterfulgt av Ørnulf Lundesgaard. Han var også hirdsjef i Hedmark fra starten i 1935.[3] Han var ansvarlig redaktør av NS-organet Hedmark Fylkesavis frem til 1936, i samarbeid med journalisten Odd Melsom. Møystads lederartikkel fra 11. juli 1935 sa blant annet «Nordmenn! Følg oss i kampen og la oss i første omgang kaste av oss det marxistisk-liberalistiske jødetull om klasser. Det er bare to klasser i dette land: nordmenn og jøder.» Til Stortingsvalget 1936 stilte NS med Møystad på førsteplass og Melsom på andreplass.
_inspiserer_Rikshirden.jpg)
Møystad deltok i felttoget i Norge i 1940 som kaptein og sjef for 3. kompani i Østoppland infanteriregiment nr. 5 (Kp. 3/IR 5). Under trefningen på Midtskogen mellom norske og tyske styrker i 1940 var Møystad en av to oppsatte troppsjefer i fremste linje, som midlertidig slo tilbake de tyske troppene. Dagen etter da 3. kompani skulle mobilisere med Møystad som sjef, ble han sendt hjem for å hvile på grunn av nervesjokk.[4] Andre kilder hevder at Møystad i denne sammenheng ble kjent som landsforræder.[5] Han var landshirdsjef i Norge i perioden 12. januar 1942 – 30. mars 1944, og konstituert leder av Statspolitiet. Senere var han aktiv NS-byråkrat og sjef for Statspolitiet før han ble erstattet med Karl Marthinsen. Under Møystad kom ordren fra SIPO den 10. januar 1942 om at jødenes legitimasjonskort skulle stemples med J. Han ble i landssvikoppgjøret dømt til 10 års tvangsarbeid og 150 000 kroner i bot. Han ble løslatt i 1950.[6]
Han var sønn av godseier Hans Møystad (1861–1927) og Marthine Emerentze Cappelen (1859–1938), og gjennom sin mor av slekten Cappelen,[7] bror til motstandsmannen Diderich Cappelen Møystad (1890–1956).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Paul Tage Halberg (1993). «Den stolte sliter. Skog- og landarbeiderne 1900 til 1990, en kamp for likeverd». Fellesforbundet.
- ^ «Atter en høvding er gått bort» (PDF). Folk og Land. 14.7.1956.
- ^ Jon Vegard Lunde (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen, bind 1: Motstand og ikke-motstand, 1940-1942. Lillehammer.
- ^ Krigen i Norge 1940. [3] : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen. Oslo: Gyldendal. 1953. s. 29.
- ^ Fritt Folk 1944 nr.12
- ^ Hans Fredrik Dahl, red. (1995). Norsk Krigsleksikon. Cappelen.
- ^ «Oliver Cappelen Møystad». Geni.com.
|