Ole Braa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Braa
Født11. juli 1843
Buvik
Død19. februar 1933 (89 år)
Inderøy
Beskjeftigelse Politiker, gårdbruker, lærer
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1901–1903
ValgkretsNordre Trondhjems amt
Ordfører i Inderøy
1890–91 og 1896–1904

Ole Olsen Braa (født 11. juli 1843 i Buvika i Sør-Trøndelag, død 19. februar 1933) var en norsk lærer, gårdbruker og venstrepolitiker. Han var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1901–03 og ordfører i Inderøy 1890–91 og 1896–1904.[1][2][3]

Han var født i på Øvre Sæter i Buvika og vokste opp i «Salmaker-rønninga» ved gården Brå på Byneset, som faren bygslet fra 1845.[3][4]

Inderøy[rediger | rediger kilde]

Han tok lærereksamen ved Klæbu seminar i 1862, og var fra samme år lærer i Inderøy, en stilling han hadde til 1902. Han var først omgangsskolelærer, og fra 1875 lærer ved den nybygde Lyngstad skole på Kjerknesvågen.[2] Ved siden av skolelærerstillingen var han huslærer, landmåler om somrene og torvmester i Nord-Trøndelag 1874–84.[2][5] Fra 1877 eide og drev han gården By, som han pusset opp og flyttet til i 1880.[2]

Braa var medlem av Inderøy herredsstyre 1880–1904, herunder 11 år som ordfører (1890-91 og 1896-1904) og varaordfører 1884–89 og 1894–95.[2] Braa stiftet også et samvirkelag på Inderøy i 1870, der han var bestyrer/styremedlem de neste 30 årene. Han var med på å stifte Inderøy lærerlag i 1895 og ble lagets første formann.[2] Han startet Lyngstad smørmeieri i 1894 og Kirknes meieri i 1897.[2]

Stortinget[rediger | rediger kilde]

Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1901–1903, og hadde sitt virke i Lagtinget og Stortingets sosialkomité.[5][6] Tidligere hadde han vært vararepresentant i periodene 1889–91 og 1892–94.

Som stortingsrepresentant knyttes han særlig til innføringen av kvinnelig stemmerett i 1901.[2][7] Han ombestemte seg mellom første og andre gangs behandling i Lagtinget, og ble den utslagsgivende stemmen. Hendelsen ble beskrevet som en «Braa-vending». Saken om kvinnelig stemmerett ble behandlet sammen med spørsmålet om allmenn stemmerett for menn. Braa sa at han alltid hadde vært for kvinnelig stemmerett, men begrunnet sin første stemmegivning med at han var imot stemmerett for den som ikke betalte skatt. Ved andre gangs behandling fravek han sitt standpunkt om dette for å få gjennomført kvinnelig stemmerett.[2]

Siste år[rediger | rediger kilde]

Han solgte By gård i 1902. Fra 1905 til 1913 var han forvalter ved Innherred sykehus i Levanger. Senere var han revisor og regningsbud i Trondheim 1913–1925 før han vendte tilbake til Inderøy.[3]

Han skrev «Skolehistorie fra Inderøen» i en serie artikler i avisen Nidaros 1916.[2][8]

Han giftet seg i 1874 med Serina Nikolaisdatter Kjelvik (1846–1908).[9] Ekteparet var barnløst, og ved hans død ble «Serina og Ola Brås legat» opprettet for å yte økonomisk støtte til ungdom fra Nord-Trøndelag som utdanner seg til læreryrket eller et praktisk yrke.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biografisk informasjon om Ole Braa NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  2. ^ a b c d e f g h i j Fossli, Oddgeir (2001). «Ole Brå (1842–1933), samfunnsengasjert lærer og stortingsmann». Eynni Idri. Inderøy Museums- og Historielag. 
  3. ^ a b c Verdal, Aake O. (1968). «Ole Olsen Braa, lærar og stortingsmann frå Inderøya». Glitt og skimt: utvalde rit. Trondheim: Rune. s. 89-93. 
  4. ^ Fugelsøy, Maurits (1905-1975) (1966). Byneset. F.Bruns bokhandels forl. s. 52-53. ISBN 8270284661. 
  5. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814-1914. Bind 1, del 1: Biografier A-K. Kristiania. s. 119. 
  6. ^ Haffner, Vilhelm (1900). Stortinget: 1900-1903. Kristiania: Cammermeyer. s. 50. 
  7. ^ Castberg, Johan (1862-1926) (1953). Dagbøker 1900-1917. Oslo: Cappelen. s. 56-57. 
  8. ^ Braa, O. (1916). Skolehistorie fra Inderøen. Trondhjem: [s.n.] 
  9. ^ Folketelling 1900 for 1729 Inderøy herred - By; Digitalarkivet
  10. ^ Serina og Ola Brås legat; legatsiden.no