Olav Kyrres saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Kyrres saga

Olav Kyrres saga er en av sagaene i sagasamlingen Heimskringla, skrevet av islendingen Snorre Sturlason. Sagaen handler om Olav Kyrre, norsk konge fra 1067 til 1093.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Olav ble konge året etter at faren Harald Sigurdsson (Hardråde) døde. De to første årene var Olav konge sammen med sin eldre bror Magnus. Da rådde Magnus for den nordre delen av landet (det vil si Vestlandet og Trøndelag), mens Olav hadde den østlige delen, det vil si Viken og Opplandene. Magnus døde da han bare var ca. 20 år gammel, og etter det ble Olav enekonge.[1]

Om sagaen[rediger | rediger kilde]

Olav Kyrres saga er med sine knappe tre sider den korteste sagaen i Heimskringla, til tross for at Olav regjerte i hele 26 år. Dette er trolig fordi Olavs regjeringstid for det meste var en fredelig periode, derav Olavs tilnavn Kyrre - den rolige, eller den fredelige. Snorre fremstiller Olav som en «vennesæl» (en som har mange venner) mann, og i hans regjeringstid skal Norge ha «steget mye i rikdom og glans».[2]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Sagaen starter med beskrivelser av Olavs utseende og personlige egenskaper. Han skal ha vært en «stor mann av vekst og velvoksen. Det sier alle folk at ingen har sett en fagrere mann eller av verdigere utseende. Han hadde silkegult hår som falt meget vakkert, lys hud, vakre øyne og velvokste lemmer; oftest var han fåmælt og ingen taler på tingene, i drikkelag var han glad, drakk gjerne, pratsom, blid og fredsommelig, sålenge han styrte riket».[3]

Videre forteller Snorre at Olav grunnla kjøpstaden Bergen og bygde kirke der. Olav skal også ha hatt hundre hirdmenn, seksti gjester og seksti huskarer, noe som visstnok skal ha vært mer enn loven tilsa, og dobbelt så mange som Olavs far Harald hadde. Snorre lar Olav uttale at han ikke vil utøve tvang mot eller gjøre det tyngre for folk.[4]

Olav giftet seg med Ingrid, datteren til den danske kongen Svein Estridsson. De fikk så vidt vi vet ingen barn, men Olav fikk sønnen Magnus med frillen Tora Jonsdotter.[5]

Fortellingen fortsetter med at Olav bygde en steinkirke i Nidaros, over der Olav den helliges lik først hadde vært begravet. Olav fikk flyttet Olav den helliges skrin til den nye kirken, og det skal ha skjedd flere jærtegn der, blant annet skal blinde og målløse folk ha fått igjen synet og stemmen.[6]

Sagaen avsluttes med Olavs død. Olav døde av sykdom på kongsgården Haukbø i Ranrike, nå Tanum i Båhuslen.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre, Harald Hardrådes saga: 547 (kap. 101)
  2. ^ Snorre, Olav Kyrres saga: 551 (kap. 8)
  3. ^ Snorre, Olav Kyrres saga: 549 (kap. 1)
  4. ^ Snorre, Olav Kyrres saga: 550 (kap. 4)
  5. ^ Snorre, Olav Kyrres saga: 550 (kap. 5)
  6. ^ Snorre, Olav Kyrres saga: 550-551 (kap. 6)
  7. ^ Snorre, Olav Kyrres saga: 551 (kap. 8)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Snorre Sturlasson, Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]