Oban

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oban
Skotsk gælisk: An t-Òban
Oban harbour 14839d.jpg
Utsyn over havnen til Oban
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landSkottland Skottland
Region:Argyll and Bute
Trad. grevskap:Argyll and Bute
StatusBy (town)
PostnummerPA34
Retningsnummer01631
Befolkning8 140 (2020)
Postkode:PA 30-31

Oban
56°24′35″N 5°28′21″V

Oban (skotsk-gælisk: An t-Òban i betydningen betyr «Den lille bukta») er en ferieby i regionen Argyll and Bute i Skottland. Antall innbyggere er beregnet til 8140 innbyggere for 2020.[1] Til tross for Obans beskjedne størrelse er byen den største mellom Helensburgh og Fort William. I turistsesongen øker byens innbyggertall opp til 24 000 mennesker.[2] Oban ligger lokalisert ved Firth of Lorn. Bukten danner en nær perfekt hesteskoform, beskyttet av øya Kerrera og bortenfor denne øya er Isle of Mull. I nord er den lange og lavtliggende øya Lismore og fjellene Morvern og Ardgour.

Turistattraksjoner i Oban inkluderer The Waterfront Centre, St. Columbas-katedralen, Oban-destilleriet, Dunollie Castle, Dunstaffnage Castle og McCaig's Tower.

Forhistorie og arkeologi[rediger | rediger kilde]

Der Oban nå ligger har mennesker benyttet stedet siden minst mesolittisk tid, noe arkeologiske levninger av huleboere har avdekket i byen viser.[3] Rett utenfor byen står festningen Dunollie Castle[4] på et sted som har utsikt over hovedinngangen til bukten og har vært befestet siden bronsealderen. Det var også en festning på denne høye odden i tidlig middelalder, da Dunollie var det kongelige sentrum av Cenél Loairn i gæliske kongeriket Dalriada. De irske annalene registrerer at «Dun Ollaigh» ble angrepet eller brent ned tre ganger, i 686, 698 og i 701.[5] I dag er det et lite tårnlignende borg i ruiner.

Rett nord for Oban, ved Dunstaffnage, ble det gjort utgravninger i 2010 av Argyll Archaeology i forkant av utviklingen av European Marine Science Park («Det europeiske maritime vitenskapspark»), og bevis på at det også bodde mennesker i området fra neolittisk tid (bondesteinalderen) og fram til de tidlige historiske periodene. Arkeologene oppdaget gravbål som var i bruk i flere generasjoner under sen jernalder og en gård i bruk en gang mellom slutten av 700- og 900-tallet e.Kr.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Oban i 1900
Dunollie Castle - maleri av George Reid
McCaig's Tower.

Før 1800-tallet forsørget selve byen svært få husholdninger, og opprettholdt bare mindre fiske-, handels-, skipsbyggings- og steinbruddsindustrier, og noen få hardføre turister.[7] Sistnevnte henspiller på Samuel Johnson med James Boswell, som hadde en reise på 83 dager gjennom Skottland, og som en skrev en rapport om det: A Journey to the Western Islands of Scotland (1775).[8] Handelsselskapet Renfrew etablerte et lagerhus der omkring 1714, som et lokalt utsalgssted for sine varer, men en tollbod ble ikke ansett nødvendig før i 1736, med «Oban regnes som et ordentlig sted for å tømme fartøyer for sildefisket».[9]

Den moderne byen Oban vokste opp rundt destilleriet, som ble grunnlagt der i 1794. Et kongelig charter hevet byen til en baroniburgh i 1811.[10] En baroniburgh skiller seg fra kongelig burgh ved at tittelen ble gitt til en godseier som sjef for sine leietakere, holder sine gods direkte fra kronen. Disse ble opprettet mellom 1450 og 1846. Avtalen ga godseieren rett til holde ukentlige markeder, men svært få av disse som utviklet seg markedsbyer.[11] Den populære forfatteren Walter Scott besøkte området i 1814, året da han publiserte det fortellende diktet The Lord of the Isles; interessen for diktet brakte mange nye besøkende til byen. Byen ble gjort til parlamentarisk burgh i 1833. En jernbaneforbindelse – Callander og Oban Railway – ble godkjent i 1864, men det tok flere år å nå fram til byen. Det siste sporet til Oban åpnet 30. juni 1880. Dette brakte ytterligere velstand, revitaliserte lokal industri og ga ny energi til turismen. Også på dette tidspunktet startet arbeidet med det skjebnesvangre Oban Hills Hydropathic Sanatorium. Hydroterapi er bruk av vann til behandling av sykdommer og lindrende smerter. Byggingen av Oban Hydro-hotellet begynte i 1881 på en høyde øst for sentrum, ble aldri ferdigstilt på grunn av økonomiske vanskeligheter og ligger for tiden i ruiner.[12]

Arbeidet med McCaig's Tower, et fremtredende lokalt landemerke, startet i 1895. Betalt av den rike filantropen John Stewart McCaig (1824–1902) hadde konstruksjonen som mål, i vanskelige tider, å gi arbeid til lokale steinhoggere. Imidlertid opphørte konstruksjonen i 1902 etter velgjørerens død.[13]

Oban sett fra Druim Mor

Glencruitten House ble bygget i 1897 for James Gemmel Boutein, og ble bygget på stedet til en tidligere eiendom. Den er oppført som verneverdig bygning i kategori B siden 1971,[14] Bygningen et slott i skotsk stil, eller skotsk baronialhus, som ble betydelig endret i 1903. En bibliotekfløy ble lagt til i 1927/1928. Den opprinnelige arkitekten, Edward Appin, var også involvert i arbeidet som ble fullført i 1903.

Under den andre verdenskrig brukte handelsskip og skip tilhørende Royal Navy Oban som en viktig base i slaget om Atlanterhavet. Royal Navy hadde en signalstasjon nær Ganavan, og en overvåkningsstasjon for fiendtlig ubåtaktivitet, som kunne oppdaget overflate- eller ubåtfartøy mellom Oban, Mull og Lismore. Det var et kontrollert minefelt i Sound of Kerrera, som ble operert fra en bygning nær campingplassen ved Gallanach. Royal Air Force opererte en flybåtbase ved Ganavan og på Kerrera, og en flyplass ved North Connel, bygget av Royal Air Force. Et sektoroperasjonsrom ble bygget nær flyplassen; etter krigen ble dette utvidet til å bli Royal Observer Corps Group HQ.

Oban var også viktig under den kalde krigen da den første transatlantiske telefonkabelen (TAT-1) kom i land ved Gallanach Bay. Dette førte Hot Line mellom USAs presidenter og Sovjetunionens generalsekretærer. Ved North Connel, ved siden av flyplassen/flyplassen, var NRC (Nuclear Reporting Cell) fra Royal Observer Corps (fra 29. oktober 1925 til 31. desember 1995).

Siden 1950-tallet har hovednæringen forblitt turisme, selv om byen også er en viktig fergehavn, og fungerer som knutepunkt for kaledonske MacBrayne-ferger til mange av øyene i de indre og ytre Hebridene.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Obanbukta sett fra McCaig's Tower. Bak sees øya Mull.

Området rundt Oban har en dramatisk natur med kysten og fjellene, i tillegg til historisk lokale slott og gamle religiøse steder.

I Oban er St. Columbas katedralen, Oban-destilleriet, McCaig`s Tower og War and Peace museum.[15][16]

Nord for byen er den naturlige bergformasjonen Fingals Dogstone som i en legenden er knyttet til Giant's Causeway i Nord Irland.[17] Nord for byen ligger også Dunstaffnage Castle og Dunollie Castle.

Utenfor Oban ligger øyene Mull, Iona og Staffa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022.
  2. ^ «Argyll and Bute – Earra-Ghàidheal agus Bòd», BBC.
  3. ^ The Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland (1974): Argyll, An Inventory of the Ancient Monuments, bind 2 Lorn. HMSO. ISBN 0-11-491147-9.
  4. ^ «Dunollie Castle», Canmore. Arkivert fra originalen den 12. april 2018.
  5. ^ Alcock, Leslie; Alcock, Elizabeth A. (1987): «Reconnaissance excavations on early historic fortifications and other royal sites in Scotland, 1974-84: 2, Excavations at Dunollie Castle, Oban, Argyll, 1978" (PDF). Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland],. 117: 119–147. s. 120
  6. ^ Vol 60 (2016): «Multi-period activity, the European Marine Science Park, Dunstaffnage, Argyll», Scottish Archaeological Internet Reports. journals.socantscot.org. Arkivert fra originalen den 27. august 2021.
  7. ^ «History of Oban», Oban Tourist Information Centre. Arkivert fra originalen den 4. februar 2014.
  8. ^ Rogers, Pat red. (1993): Johnson and Boswell in Scotland. Yale University Press. Begges reiseskildringer er presentert side for side, ISBN 978-0-300-05210-7
  9. ^ «Oban, on the beautiful west», McLean Scotland
  10. ^ «Oban History». The Gazetteer for Scotland. Arkivert fra originalen den 16. desember 2013.
  11. ^ Urquhart, R.M. (1973): Scottish Burgh and County Heraldry, London; Smith, William Charles (1878): «Borough» i: Baynes, T.S. (red.): Encyclopædia Britannica, bind 4 (9. utg.), New York: Charles Scribner's Sons, s. 62–64.
  12. ^ «Oban, Hydropathic Hotel», Canmore; «Oban Hills Hydropathic Sanatorium, Oban, Argyll and Bute», Scotland's Brick and Tile Manufacturing Industry; stedets hitorie og bilder
  13. ^ «Oban, Mccaig's Tower», Canmore.
  14. ^ «Glencruitten House (LB11984)», Historic Environment Scotland. Arkivert fra originalen den 25. mars 2020.
  15. ^ «Visit Oban | Love Oban | Oban Tourism Group». www.oban.org.uk. Besøkt 8. oktober 2021. 
  16. ^ «Oban War & Peace Museum | Love Oban». www.oban.org.uk. Besøkt 8. oktober 2021. 
  17. ^ «Fingal's Dogstone from The Gazetteer for Scotland». www.scottish-places.info (engelsk). Besøkt 8. oktober 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hughes, Mike (1998): The Hebrides at War. Canongate Books, ISBN 0-86241-771-6.
  • Batstone, Stephanie (1994): Wren's Eye View: The Adventures of a Visual Signaller, Parapress Ltd, ISBN 1-898594-12-0. Skrevet av en som bodde i Oban under det meste av andre verdenskrig

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]