Cliveden Set

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landstedet til Lady Astor, der Cliveden Set gjerne møttes
Portrett av Nancy Astor.

The Cliveden Set var det begrep som uformelt ble benyttet om en - angivelig - gruppe britiske politikere i tiden 1937 til 1939 med Lady Nancy Astor (Storbritannias første kvinnelige Member of Parliament) som leder og vertinne, og Arthur Neville Chamberlain mest fremtredende skikkelse, som var tilhengere av appeasementpolitikk («ettergivenhet») ovenfor de fascistiske stater.

Uttrykket, angivelig politisk betydning[rediger | rediger kilde]

Uttrykket Cliveden Set ble utmyntet av den britiske journalist Claud Cockburn i den kommunistiske avis «The Week». Cliveden er et herskapshus ved Taplow vest for London, landstedet til Lady Astor, og der møttes gjerne kretsen. Til gruppen hørte foruten Neville Chamberlain også Lord Halifax, Samuel Hoare, John Simon, Kingsley Wood, Philip Kerr, Robert Brand, Tom Jones, Ernest Brown, Lady Astor og Geoffrey Dawson, sjefredaktøren for The Times.

De var generelt germanofile og hadde tett kontakt med Anglo-German-Fellowship.

Hvor stor faktisk innflytelse det angivelige Clivenden set faktisk hadde som think-tank på britisk politikk, er debattema blant historikere. I sin biografi fra 1972 om Nancy Astor skriver Christopher Sykes at begrepet var mer av en ideologisk fabrikasjon fra Claud Cockburn, som var i behov av syndebukker for sitt lands førkrigsettergivenhet. John L. Spivak, som skrev i 1939, viet ett kapittel til Cliveden Set.[1]

Andre studier mener at selv om ikke Cockburn kan sies å ha truffet spikeren på hodet hvis han forestilte seg en konspiratorisk gruppe, kan det ikke avvises at en slik gruppe fantes og hadde politisk innflytelse.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • I. M. Maiski: Memoiren eines sowjetischen Botschafters. Dietz, Berlin 1967.
  • Norman Rose: The Cliveden Set. Portrait of an Exclusive Fraternity. Cape, London 2000, ISBN 0-224-06093-7.
  • Christopher Sykes: Nancy. The Life of Lady Astor. Collins, London 1972, ISBN 0-00-211485-2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Secret Armies, (New York, Modern Age Books, 1939)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]