Nebra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen handler om farao Nebra. For den tyske byen med samme navn, se Nebra (Unstrut)
Nebra
Farao (konge) av oldtidens Egypt
Tomb stela of Nebra, Metropolitan Museum of Art, New York
Født29. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død2890 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseStatsmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Farao
  • Q110644602
  • Farao i tidlig dynastisk periode Rediger på Wikidata
FarHotepsekhemwy
BarnPerneb ?
Annet navnRaneb, Nebre, Kakau, Kaichoos, Cechous
Regjeringstid10-14 år rundt 2850 f.Kr.
ForgjengerHotepsekhemwy
EtterfølgerNynetjer
Nebra på Commons

Nebra eller Raneb[a] er Horusnavnet til en farao (konge) fra det andre dynasti i oldtidens Egypt. Han regjerte ca. 2850 f.Kr., men den eksakte lengden på hans regjeringstid er ukjent fordi Turin-kongelisten, som ellers er en viktig kilde for tidsangivelsene, er ødelagt for denne perioden.[1] Den egyptiske historikeren Manetho (3. århundre f.Kr.) hevdet at Nebra regjerte i 39 år,[2] men egyptologier mener at Manetho enten har misforstått eller overdriver den informasjonen som var tilgjengelig for ham. Det antas at Nebra regjerte i 10-14 år.[3]

Arkeologisk attestasjon[rediger | rediger kilde]

Statue av Hotepdief, prest i begravelseskulten under de første tre herskerne i det første dynasti, Hotepsekhemwy, Nebra og Nynetjer. Nebras serekh er den midterste på prestens skulder.

Nebras navn er hugget inn på flere steingjenstander, for det meste funnet i Abydos, Giza, og Saqqara. Inskripsjonene inneholder også avbildninger av religiøse bygninger og guder som Bast, Neith og Set. I alle inskripsjonene er navnet hans nevnt sammen med hans forgjenger Hotepsekhemwy eller hans etterfølger Nynetjer, aldri alene.[4]

Avtrykk av segl med Nebras navn er funnet ved gangveien i Unas-pyramiden ved Saqqara, og også inne i et gravkammer i samme by. I dette gravkammeret ble det også funnet flere segl-avtrykk med navnet til Hotepsekhemwy og det er derfor usikkert om gravkammeret tilhører Nebra eller forgjengeren Hotepsekhemwy.[5]

I 2012 kunngjorde Pierre Tallet og Damien Leisnay at de hadde funnet Nebras horusnavn på tre steininskripsjoner på ulike steder på Sinaihalvøya, (i Wadi Abu Madawi, Wadi Abu Koua og Wadi Ameyra). Inskripsjonene ble funnet langs en gammel handelsrute fra den vestlige Sinai-kysten og mot innlandet hvor det fra gammelt av var kobber- og turkisgruver. I samme området, langs wadiene, ble det funnet navn på konger fra førdynastisk tid[b] og fram til det fjerde dynasti[c][6]

Horus-navnet[rediger | rediger kilde]

Steinkrukke med inskripsjoner med Nebras and Hotepsekhemwys serekhs foran gudinnen Bast[7]

Nebras serekh-navn er av stor interesse for egyptologer på grunn av at det inneholder hieroglyftegnet for solguden og ikke symbolene for gudene Horus og Set som det antas har vært kongenes gudelige beskyttere. Man har tidligere trodd at solen på denne tiden i religiøs sammenheng var betraktet som et himmellegeme som ble kontrollert av Horus eller Set og ikke en selvstendig guddom. Det tidligste beviset for eksistensen av solguden Ra stammer fra det tredje dynasti under kong Djoser, og den tidligste påvisningen av fullt etablert kongelig sol-kult er fra kong Djedefra (eller Radjedef), den tredje kongen i det fjerde dynasti. Han var den første kongen som tok Ras navn i sitt fødenavn og etablerte dermed troen på at de egyptiske kongene var representasjon av solguden ved siden av Horus og Set.[8][9]

På grunn av dette er Nebras Horusnavn problematisk å oversette. Om man oversetter det til «Ra er min herre» kan det leses som «Raneb», men dette indikerer at solen (solguden Ra) på dette tidspunkt ble tilbedt som en uavhengig guddom. Mer sannsynlig blant egyptologer er det å oversette til «Solens herre» (Horus) som kan leses som «Nebra» og indikerer farao som herre over solen slik også Horus eller Set kontrollerte solen. Solen var på dette tidspunkt ikke en selvstendig guddom og man tenker seg nå at Nebra var den første kongen som hadde religiøse forestillinger om solen og himmelen.[8][9]

Familie[rediger | rediger kilde]

Nebras hustru er ukjent. En «kongens sønn» og «Sopdus prest»[d] ved navn Perneb kan ha vært hans sønn, men ettersom funnene av hans navn og titler er funnet i et gravkammer som var tilegnet både Nebra og hans etterfølger Hotepsekhemwy er det uklart hvem som var Pernebs far.[10][11]

Identitet[rediger | rediger kilde]

BM EA 35556, steinkarfragmentet som Jochem Kahl mente var bevis på at Weneg var identisk med Nebra.[12]

Kong Nebra identifiseres med kartusj-navnet Kakau fra det nittende dynasti (Ramses-perioden, ca. 1290 til ca. 1190 f.Kr.). Kakau kan oversettes til «Oksen Apis». Dette leder videre til en anekdote skrevet av den egyptiske historikeren Manetho (3. århundre f.Kr.) hvor det heter at under kong Kêchoós (gresk transkripsjon av navnet Kakau) ble guddommene Apis (okseguden), Banebdjedet (geiteguden) og Menevus «introdusert og dyrket som guder». Moderne egyptologer stiller spørsmål ved dette, ettersom det forekom Apis-dyrkelse allerede under det første dynasti, om ikke tidligere. Også navnet «Kakau» er problematisk da det ikke finnes noen kilder til dette navnet fra hans egen tid som kan lede til denne navneformen.[13]

Fødenavnet til Nebra er også usikkert. Egyptologen Jochem Kahl har hevdet at Nebra er identisk med den mystiske kong Weneg-Nebti som normalt er plassert litt senere i det andre dynastis kongerekke. Som grunnlag for dette peker Kahl på et karfragment laget av et magmatisk materiale, som ble funnet i graven til kong Peribsen (en senere hersker av 2. dynasti) i Abydos. Han mente han hadde funnet svake, men tydelige spor av wenegblomsten på potteskåret under det innskrevne navnet til kong Ninetjer. På høyre side av Ninetjers navn er avbildningen av Ka-huset til kong Nebra delvis bevart. Den komplette inskripsjonen førte til at Kahl konkluderte med at wenegblomsten og Nebras navn var knyttet til hverandre, og kong Ninetjer erstattet senere inskripsjonen. Kahl påpeker også at kong Ninetjer skrev navnet sitt speilvendt, slik at navnet hans peker i motsatt retning av Nebras navn.[6] Kahls teori er gjenstand for kontinuerlig debatt siden inskripsjonen er sterkt skadet og dermed gir god plass til varierende tolkninger.

Egyptologene Jürgen von Beckerath og Battiscombe Gunn identifiserer Nebra som en annen mystisk, tidlig farao, Nubnefer. Dette betviles av andre forskere, ettersom herskerne i det andre dynasti oftest skrev fødenavnet og Horus-navnet på samme måte, for eksempel Hor-Nebra -> Nisut-Bity-Nebty-Nebra. Navnet Nubnefer kan istedet være fødenavnet til en annen konge.[14][15]

Herskertiden[rediger | rediger kilde]

Kartusj med Nebras navn i Abydos-kongelisten. Leses som k3 k3w (kakau) (kartusj nr. 10)

Lite er kjent fra Nebras regjeringstid. Funnene av hans navn sammen med Hotepsekhemwys i Saqqara kan tolkes som at Nebra sto for begravelsen til Hotepsekhemwy og var hans direkte etterfølger.[16] Denne hypotesen styrkes ved funn av en statue og et steinkar med Hotepsekhemwys og Nebras serakher i en sidestilt posisjon, mens andre inskripsjoner fra denne tiden er relatert til religiøse og administrative hendelser, som «Reiser søyler for Horus».

Fra kong Nebras tid finner man den første avbildningen av gudinnen Bast. Den nøyaktige varigheten og tidfestelsen av Nebras regjeringstid er gjenstand for tolkning av inskripsjoner på Palermosteinen, en stele av svart basalt med inskripsjoner om årlige hendelser under kongene fra det første dynasty til kong Neferirkara på slutten av det syvende dynasti, ca. 2160 f.Kr. Det antas at Nebra og hans forgjenger Hotepsekhemwy styrte i tilsammen 39 år. Ettersom Nebra har færre inskripsjoner knyttet til sitt navn tenker man seg hans regjeringstid var den korteste. Anslagene varierer fra henholdsvis 29 år og 10 år til henholdsvis 25 år og 14 år.[17][18][19]

Flere egyptologer har prøvd å tidfeste Nebras regjeringstid. Det er foreslått ca. 2850 f.Kr. (M. L. Bierbrier)[20], fra 2820 f.Kr. til 2790 f.Kr. (Donald B. Redford), fra 2800 f.Kr. til 2785 f.Kr. (Jürgen von Beckerath) eller fra 2765 f.Kr. til 2750 f.Kr. (J. Málek).[21]

Graven[rediger | rediger kilde]

Nebras grav er ikke påvist. Egyptologene Wolfgang Helck og Peter Munro tror Nebra ble gravlagt i gravkammer B under inngangen til Unas-pyramiden i Saqqara, dette fordi de fleste arkeologiske artifaktene med Nebras navn er funnet der.[22][23]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Navnet er tolket ut fra inskripsjoner og serekher skrevet med en svært tidlig form for hieroglyfer, bare noen få århundrer etter at dette (som et av verdens første skriftspråk) oppsto. Man er usikker på hvilken retning hieroglyfene skal leses.
  2. ^ Med førdynastisk (predynastisk) tid menes tiden fram til ca. 3050 f.Kr.
  3. ^ Det fjerde dynasti er beregnet å ha eksistert fra 2613 til 2498 f.Kr.
  4. ^ Sopdu var en himmelgud, sønn av gudene Sapdet og Sah, som han også assosieres med

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alan H. Gardiner (1997). The royal canon of Turin. Oxford: Griffith Institute of Oxford. s. 15 og tabell I. ISBN 0-900416-48-3. 
  2. ^ William Gillian Waddell (2004 (Reprint)). Manetho (The Loeb classical Library, Volume 350). Cambridge (Mass.): Harvard University Press. s. 37–41. ISBN 0-674-99385-3.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ Dietrich Wildung (1969). Die Rolle ägyptischer Könige im Bewusstsein ihrer Nachwelt. Teil 1: Posthume Quellen über die Könige der ersten vier Dynastien; Münchener Ägyptologische Studien, Volume 17. München/Berlin: Deutscher Kunstverlag. s. 31-33. 
  4. ^ Toby A. H. Wilkinson (1999). Early Dynastic Egypt. London/New York: Routledge. s. 87. ISBN 0-415-18633-1. 
  5. ^ Eva-Maria Engel (2006). Die Siegelabrollungen von Hetepsechemui und Raneb aus Saqqara, i Ernst Czerny, Irmgard Hein: Timelines - Studies in Honour of Manfred Bietak, vol. 149. Paris/Dudley: Leuven. s. 28-29, fig. 6-9. 
  6. ^ Pierre Tallet, Damien Laisnay (2012). Iry-Hor et Narmer au Sud-Sinaï (Ouadi 'Ameyra), un complément à la chronologie des expéditios minière égyptiene, i Bulletin de l'Institut Français D'Archéologie Orientale (BIFAO), vol. 112. s. 389-398. 
  7. ^ Pierre Lacau & Jan-Phillip Lauer: La Pyramide a Degrees IV. Abb.58.
  8. ^ a b Jochem Kahl (2007). Ra is my Lord. Searching for the Rise of the Sun God at the Dawn of Egyptian History. Wiesbaden: Harrassowitz. s. 4–14. ISBN 3-447-05540-5. 
  9. ^ a b Steven Quirke (1992). Ancient Egyptian Religions. London: Dover Publishing. s. 22. ISBN 0-7141-0966-5. 
  10. ^ Toby A. H. Wilkinson (1999). Early dynastic Egypt: Strategy, Society and Security. London u. a.: Routledge. s. 296. ISBN 0-415-18633-1. 
  11. ^ Peter Kaplony (1963). Inschriften der Ägyptischen Frühzeit, vol. 3 (Ägyptologische Abhandlungen, vol. 8). Wiesbaden: Harrassowitz. s. 96 (Obj. 367). ISBN 3-447-00052-X. 
  12. ^ Jochem Kahl: Ra is my Lord - Searching for the rise of the Sun God at the dawn of Egyptian history. Harrassowitz, Wiesbaden 2007, ISBN 978-3-447-05540-6, pp. 12–14, 74.
  13. ^ Walter Bryan Emery (1964). Ägypten. Geschichte und Kultur der Frühzeit. München: Fourier. s. 103; 274. 
  14. ^ Battiscombe Gunn (1938). Annales du service des antiquités de l'Égypte - Suppléments, vol 28. Kairo: Institut Français d'Archéologie Orientale. s. 152. 
  15. ^ Jürgen von Beckerath (1884). Handbuch der Ägyptischen Königsnamen. München/Berlin: Deutscher Kunstverlag. s. 48-49. ISBN 3-422-00832-2. 
  16. ^ Toby A. H. Wilkinson (2001). Early Dynastic Egypt: Strategies, Society and Security. London/New York: Routledge. s. 71. ISBN 0-415-26011-6. 
  17. ^ Wolfgang Helck (1974). Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Institut Kairo, 30. Deutsches Archäologisches Institut, Orient-Abteilung(Hg.). Berlin: de Gruyter. s. 31. ISSN 0342-1279. 
  18. ^ Werner Kaiser (1961). Zeitschrift für Ägyptische Sprache und Altertum 86. Berlin: Akademie-Verlag. s. 39. ISSN 0044-216X. 
  19. ^ Winfried Barta (1981). Zeitschrift für Ägyptische Sprache und Altertum 108. Berlin: Akademie-Verlag. s. 11. ISSN 0044-216X. 
  20. ^ M. L. Bierbrier (2008). Historical dictionary of ancient Egypt. Scarecrow Press. s. xvii. 
  21. ^ «Egyptian Pharaohs: Early Dynastic Period: Dynasty 2: Raneb». 
  22. ^ Wolfgang Helck (1975). Wirtschaftsgeschichte des alten Ägypten im 3. und 2. Jahrtausend vor Chr. Leiden: Brill. s. 21–32. ISBN 90-04-04269-5. 
  23. ^ Peter Munro (1993). Der Unas-Friedhof Nordwest I. Mainz: Von Zabern. s. 95. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nebra&oldid=24175865»