Stele

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stelen til Iddin-Sîn, konge av Simurrum. Det er datert tilbake den gammelbabylonske perioden (1900-1500-tallet f.Kr.). Fra landsbyen Qarachatan, provinsen Suleimania, kurdiske Irak.

Stele (fra gresk: στήλη, stēlē, flertall stelai; norrønt: stela, «stående blokk, minnestein»)[1][2] er en stein- eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt. Steler brukes som minnesmerker med navn og stilling risset inn eller påmalt. Steler blir også brukt som grensemarkering, milepæl, eller reist ved minneverdige militære seire.

Steler har vært benytte i siden antikken i vestlig kultur, ofte som markering av grav eller minne. Både i antikkens Hellas og av myndighetene i Romerriket ble steler benyttet som grensemarkeringer eller for å markere eiendom. Eldre er obelisker i oldtidens Egypt en spesiell form for stele. Tradisjonelle vestlige gravsteiner kan teknisk sett bli kalt for steler, men begrepet benyttes sjeldent for disse, og andre stelelignende former i ikke-vestlige kulturer kan ha andre betegnelser. Stele og den latinsk formen stela, flertall stelæ, benyttes helst i arkeologisk sammenheng til objekter i Europa, Midtøsten og Egypt i oldtiden.[3] og tidvis for førkolumbiske Amerika.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gravstele fra Det gamle Egypt

Steler har også blitt benyttet for å annonsere lover og forordninger, for å nedtegne en herskers prestasjoner og ære, å markere hellige områder, markeringssteiner for eiendommer, som av den egyptiske farao Akhnaton ved Amarna,[4] eller for å feire og minnes militære seirer, som farao Piyes seierstele.[5][6] Steler ble i omfattende grad benyttet i oldtidens Midtøsten, Mesopotamia, Hellas, Egypt, Somalia, Eritrea, Etiopia, og ganske sikkert uavhengig også i Kina som i andre steder i den østlige delen av Asia, foruten også uavhengig i de mesoamerikanske sivilisasjoner i Amerika, særlig olmekere[7] og mayakulturen.[8]

Et stort antall steler, inkludert med inskripsjoner, er blitt bevart fra oldtidens Egypt og i Sentral-Amerika, utgjør den største og mest betydningsfulle kilder for informasjon om disse sivilisasjoner, særskilt mayaenes steler. Det mest kjente eksempelet på stele med inskripsjoner som førte til økt forståelse av fortiden, er Rosettasteinen. Den første til et gjennombrudd i avkodingen av egyptiske hieroglyfer. En informativ stele av kong Tiglat-Pileser III av Assyria er i dag tatt vare på av British Museum i London. To steler som ble bygget inn muren på en kirke er betydelige dokumenter til forståelsen av etruskisk språk.

Antatt uferdige stående steiner, bautasteiner, satt opp uten inskripsjoner fra Libya i Nord-Afrika til Skottland, var monumenter fra de før-litterære megalittiske kulturene i sen steinalder. Egyptiske obelisker var en særskilt form for steler. De piktiske steiner i Skottland hadde ofte intrikate utskjæringer, og er datert til mellom 500- og 800-tallet e.Kr. De insulære keltisk høykorsene i Irland og Britannia er særskilte steler. Totempålene i Nord- og Sør-Amerika som er gjort av stein kan også bli betraktet som en særskilt form for steler. Gravsteiner, vanligvis med inskripsjoner av navn og tidvis med epitaf er blant de vanligste former for steler i vestlig kultur. Arkitekten Peter Eisenman har med Minnesmerket over Europas myrdete jøder, innviet 10. mai 2005, skapt et område på 2 711 blanke steler i Berlin til minne om de jødene som ble drept av nazismen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «stele», Bokmålsordboka/Nynorskordboka
  2. ^ stele (n.), Online Etymology Dictionary
  3. ^ Collon, Dominique, et al. (2015): «Stele», Grove Art Online
  4. ^ Egypt Exploration Society Archaeological Survey of Egypt (1908): Memoirs, s. 19
  5. ^ «The Victory Stela of Piye», Real History
  6. ^ Lichtheim, M. (1980): Ancient Egyptian Literature, bind 3, The University of California Press, s. 66ff
  7. ^ Pool, Christopher A. (2007): Olmec Archaeology and Early Mesoamerica, s. 265
  8. ^ Pool, Christopher A. (2007): Olmec Archaeology and Early Mesoamerica, s. 277

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Boardman, John, red. (1971): The Cambridge Ancient History, Part 1, 3. utg., ISBN 978-0-521-22496-3, ISBN 0-521-22496-9.
  • Collon, Dominique, et al. (2015): «Stele», Grove Art Online. Oxford Art Online. Oxford University Press. Betalingsmur
  • Miller, Mary (1999): Maya Art and Architecture. London, UK and New York, USA: Thames & Hudson. ISBN 0-500-20327-X. OCLC 41659173.
  • Pool, Christopher A. (2007 ): Olmec Archaeology and Early Mesoamerica. Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-78312-5.
  • Sharer, Robert J.; Traxler, Loa P. (2006): The Ancient Maya, 6. utg., Stanford, California, USA: Stanford University Press. ISBN 0-8047-4817-9. OCLC 57577446.
  • Stewart, Daniel Moroni (2009): «Parentage Statements and Paired Stelae: Signs of Dynastic Succession for the Classic Maya» (PDF). Provo, Utah, USA: Brigham Young University.
  • Stuart, David (Vår-høst 1996): «Kings of Stone: A Consideration of Stelae in Ancient Maya Ritual and Representation» i: RES: Anthropology and Aesthetics. Cambridge, Massachusetts, USA: President and Fellows of Harvard College acting through the Peabody Museum of Archaeology and Ethnology (29/30 The Pre-Columbian): 148–171. JSTOR 20166947.
  • Till, Karen E. (2005): The New Berlin: Memory, Politics, Place. University of Minnesota Press
  • Wilkinson, Endymion (2000): Chinese History: A Manual, 2. utg., Cambridge, Mass.: Harvard-Yenching Institute, ISBN 0-674-00249-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]