Nynetjer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nynetjer
Farao (konge) av oldtidens Egypt
Liten statue av Nynetjer som bærer seremoniklær for sed-festivalen (Rijksmuseum van Oudheden at Leiden)
Født3000-årene f.Kr.Rediger på Wikidata
Død2845 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseStatsmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Farao
  • Q110644602
  • Farao i tidlig dynastisk periode Rediger på Wikidata
FarNebra
Annet navnNinetjer, Banetjer, Binothris, Biophis
Regjeringstid43-45 år
ForgjengerNebra
Etterfølgerusikkert, Wadjenes eller Weneg
Nynetjer på Commons

Nynetjer (også kjent som Ninetjer eller Banetjer) er Horus-navnet til den tredje kongen (farao) i det andre egyptiske dynasti (regnes vanligvis fra omkring 2890 f.Kr. og til rundt 2686 f.Kr.). Det er usikkert hvor lenge han satt ved makten. Turinpapyrusen plasserer ham med utrolige 96 år[1] og den egyptiske historikeren Manetho (3. århundre f.Kr.) mente han regjerte i 47 år.[2] Egyptologer mener disse anslagene er basert på misforståelser eller overdrivelser. De fleste regner med at han satt i 43 eller 45 år, basert på rekonstruksjon av Palermosteinen hvor man har kartlagt årene 7-21 og Kairosteinen som gir informasjon om årene 36-44.[3][4] Tidfestingen av hans regjeringstid varierer fra ca. 2850 f.Kr. til 2760 f.Kr (Bierbrier)[5] eller noe senere, fra ca. 2760 f.Kr. til 2715 f.Kr. (Hornung og Lorton).[6]

Kilder til navnet[rediger | rediger kilde]

Nynetjers kartusj i Abydos-kongelisten (nr. 11).

Nynetjer er en av de arkeologisk best dokumenterte kongene fra det andre dynasti. Inskripsjoner med hans navn i stein og leirsegl er funnet i et stort antall i hans gravkammer i Saqqara. Et stort antall artefakter med hans navn er også funnet i gravkammeret til kong Peribsen i Abydos og i galleriene under trappepyramiden til kong Djoser (det tredje dynasti). Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til dateringen. Skrifteksperter og arkeologer, som Ilona Regulski, hevder at inskripsjoner med blekk er av en nyere dato enn inskripsjoner på stein og leirsegl. Hun daterer blekkinskripsjonene til tiden rundt kongene Khasekhemwy og Djoser og mener at de er laget i Abydos.[7][8]

Nynetjers navn er også funnet i en innhogget inskripsjon nær Abu Handal i Nedre Nubia. Dette kan være et spor i retning av at Nynetjer sendte en militær ekspedisjon inn i området, selv om inskripsjonen i seg selv gir lite informasjon.[9]

Identitet[rediger | rediger kilde]

Nynetjer identifiseres vanligvis med kartusj-navnet Banetjer i Abydos-kongelisten, Banetjeru i Sakkaratabletten og Netjer-ren i Turinpapyrusen. En innskrift på Palermosteinen presenterer det uvanlige navnet Ren-nebu som betyr «det gylne avkom» eller «den gylne kalv». Dette navnet finnes også på artefakter fra Nynetjers tid, og enkelte egyptologer som Wolfgang Helck og Toby Wilkinson mener det kan være en forløper for faraoenes «gylne Horus-navn» som dukket opp som kongelig tittel under kong Djoser i det tredje dynasti.[10]

Herskertiden[rediger | rediger kilde]

Årlige begivenheter år 7–21 i Nynetjers regjeringstid (Palermosteinen, leses fra høyre mot venstre)


Det meste som er kjent fra Nynetjers regjeringstid stammer fra et hovedfragment av annal-steinen fra det femte dynasti. Palermosteinen lister opp følgende begivenheter[11]:

  • 7. år: Eskortert av Horus (3. krøttertelling[a])...(resten mangler)
  • 8. år: Kongens tilsynekomst; legger ut «kablene» (grunnleggelsesseremoni) for «Hor-Ren». Flomnivå 1,57 meter
  • 9. år: Eskortert av Horus (4. krøttertelling). Flomnivå 1,09 meter
  • 10. år: Kongen av nedre og øvre Egypts tilsynekomst. Løpet for Apisoksen.[b] (phrr Hp) Flomnivå 1,09 meter
  • 11. år: Eskortert av Horus (5. krøttertelling). Flomnivå 1,98 meter
  • 12. år: Kongen av nedre Egypts tilsynekomst. Andre feiring av Sokar-festivalen. Flomnivå 1,92 meter
  • 13. år: Eskortert av Horus (6. krøttertelling). Flomnivå 0,52 meter
  • 14. år: Første feiring av «Hor-seba-pet» (Horus, himmelens stjerne); Ødeleggelse/grunnleggelse[c] av byene «Schem-Re» (Solen har kommet[11]) og «Ha» («Den nordre byen»[11]). Flomnivå 2,15 meter
  • 15. år: Eskortert av Horus (7. krøttertelling). Flomnivå 2,15 meter
  • 16. år: Kongen av Nedre Egypts tilsynekomst; andre Apis-løp (pḥrr Ḥp). Flomnivå 1,92 meter
  • 17. år: Eskortert av Horus (8. krøttertelling). Flomnivå 2,40 meter
  • 18. år: Kongen av Nedre Egypts tilsynekomst; tredje feiring av Sokar-festen. Flomnivå 2,21 meter
  • 19. år: Eskortert av Horus (9. krøttertelling). Flomnivå 2,25 meter
  • 20. år: Kongen av Nedre Egypts tilsynekomst; ofring for kongens mor; feiret «Evighetens fest»[d] Flomnivå 1,92 meter
  • 21. år: Eskortert av Horus (10. krøttertelling)...(Resten mangler)

Kairosteinen omfatter årene 36-44 i hans herskertid, men overflaten på steinhellen er skadet og skriften er uleselig bortsett fra noen små fragmenter.[11]

Den egyptiske historikeren Manetho omtalte Nynetjer som Binôthrís og hevdet at det var under denne kongen at «kvinner hadde rett til kongelig verdighet» i den forstand at de kunne regjere som konger. Egyptologen Walter Bryan Emery mener dette er en referanse til dronningene Meritneith og Neithhotep fra tidlig i Det første dynasti. Begge disse antas å ha regjert i flere år mens deres sønner var for unge til å kunne styre.[12] Under Nynetjers regjeringstid ble den årlige begivenheten «Horus-eskorten» etterfulgt av en krøttertelling (husdyrtelling) som var av stor økonomisk betydning for riket fordi det ga grunnlag for den årlige skatteinnkrevingen. Denne tellingen fortsatte, mens «Horus-eskorten» ble avviklet og forlatt i begynnelsen av Det tredje dynasti.[13]

Slutten på regjeringstiden[rediger | rediger kilde]

Fragment av en vase fra Nynetjers tid som ble oppdaget i gravkammeret til Seth-Peribsen og som kan ha vært en del av utstyret i et kongelig skip.[14]

Egyptologer som Wolfgang Helck, Nicolas Grimal, Hermann Alexander Schlögl og Francesco Tiradritti mener at Nynetjer etterlot seg et rike som led av et overdimensjonert statsapparat og at kongen hadde besluttet å dele riket i to i håp om at hans to sønner, eller etterfølgere, kunne administrere rikene på en bedre måte.[15][16]

Dioritt-vase som bærer Nynetjers navn og også nevner «den hvite krones palass». Oppdaget i Galleri B nedenfor Djoserpyramiden.

I motstrid til dette hevder egyptologen og astronomen Barbara Bell at en økonomisk katastrofe i form av hungersnød eller en langvarig tørke påvirket Egypt på denne tiden. For å kunne møte utfordringen med matmangel skulle derfor Nynetjer ha delt riket i to uavhengige stater inntil hungersnøden var over. Bell peker i den forbindelse på Palermosteinen hvor det er opptegnelser for flomnivået i Nilen som viser vedvarende lave nivåer i denne perioden.[17] Bells teori tilbakevises av egyptologen Stephan Seidlmayer som har korrigert Bells grunnlagsmateriale. Seidlmayer har dokumentert at flomnivået i Nilen var på det samme ordinære nivå på Nynetjers tid og fram mot Det gamle rike. Bell hadde ikke tatt hensyn til at Palermosteinen bare beskrev flomnivået rundt Memfis og ikke i andre landbruksområder langs elva. En langvarig tørke er derfor mindre sannsynlig.[18]

Det er også uklart om Nynetjers etterfølger delte tronen med en annen hersker, eller om den egyptiske staten var delt før han døde. I de kjente kongelistene Sakkaratabletten, Turinpapyrusen og Abydoskongelisten nevnes en kong Weneg (Weneg-Nebty) eller Wadjenes som Nynetjers umiddelbare etterfølger før kong Senedj. Etter Senedj har kongelistene forskjellige navn, noe som indikerer at riket var delt mellom Øvre og Nedre Egypt. Riket ble igjen samlet under kong Khasekhemwy.[19]

Gravkammeret[rediger | rediger kilde]

Fragment av en diorittvase som nevner Nynetjer og gudinnen for Nildeltaet, Bast.

Den uvanlig store mastabaen til den høytstående tjenestemannen Ruaben (eller Ni-Ruab), mastaba S2302, var tidligere antatt å være Nynetjers grav, inntil hans egentlige grav ble funnet. Antagelsen var basert på at det ble funnet et stort antall leirsegl med Nynetjers serekh i Ruabens mastaba. Man tror nå at Ruaben var i tjeneste hos Nynetjer.

Nynetjers gravkammer, «Gallery Tomb B» ligger nedenfor Unas-nekropolen ved Saqqara og måler 94x106 meter. Inngangen leder 25 meter i dypet til tre gallerier som ligger i retning øst-vest og leder til et labyrintlignende system av døråpninger, vestibyler og korridorer. Det tyske arkeologiske institutt (DAI) har gjennomført fem utgravinger på stedet og konkludert med at Nynetjers grav viser stor arkitektonisk likhet med «Gallery Tomb A» som man tror er gravkammeret til enten Nebra (Raneb) eller Hotepsekhemwy. Dette ledet til konklusjonen om at Nynetjer var inspirert av sine forgjengeres gravkammer. Det ble funnet en mengde flint- og metallkniver og vin- og ølkrukker i graven. Det sørligste galleriet var overraskende intakt og inneholdt en rekke artefakter fra Nynetjers tid, slik som mer enn 50 forseglede vinkrukker, bærenett, oppbevaringsbokser av tre og dekorerte alabastflasker. Noen av vinkrukkene er datert til graver fra det første dynasti. I et annet galleri er det funnet mumiemasker og en kvinnegrav fra Ramses IIs tid, noe som tyder på at Nynetjers grav ble gjenbrukt på en senere tid. Selve Nynetjers grav er lokalisert i den sørvestlige enden av gravkammeret, men dette stedet er svært ustabilt og står i fare for å rase sammen.[20][21][22]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Krøttertelling, eller husdyrtelling, omfattet alle husdyr (storfe, sauer, griser, geiter, esler) og ble normalt foretatt hvert andre år som grunnlag for skattlegging.
  2. ^ Apis-løpet var et ritual hvor den hellige Apis-oksen løp for å gjøre jorden fruktbar. Selve formen for ritualet er uklart.
  3. ^ Betydningen av hieroglyfen som fremstiller en hakke er omdiskutert. Det kan bety både ødeleggelse og grunnleggelse.
  4. ^ «Evighetens fest» var en begravelsesseremoni[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alan H. Gardiner (1997). The Royal Canon of Turin. Oxford: Griffith Institute of Oxford. s. 15 og tabell I. ISBN 0-900416-48-3. 
  2. ^ William Gillian Waddell (2004). Manetho (The Loeb Classical Library, Volume 350). Cambridge (Mass.): Harvard University Press. s. 37–41. ISBN 0-674-99385-3. 
  3. ^ Walter Bryan Emery (1964). Ägypten - Geschichte und Kultur der Frühzeit. Fourier-Verlag Wiesbaden. s. 105. ISBN 3-921695-39-2. 
  4. ^ Toby Wilkinson (2000). Royal Annals of Ancient Egypt. The Palermo Stone and its Associated Fragments. London/New York: Kegan&Paul International. s. 119–126, 204. ISBN 0-7103-0667-9. 
  5. ^ Morris Bierbrier (1999). Historical Dictionary of Ancient Egypt. The Scarecrow Press, Inc. s. 328. ISBN 0-8108-3614-9. 
  6. ^ Erik Hornung; David Lorton (1999). History of Ancient Egypt: An Introduction. Cornell University Press. s. 224. ISBN 0-8014-8475-8. 
  7. ^ Flinders Petrie (1901). Royal Tombs of the Earliest Dynasties, kap. II, obj. 8. London: Egypt Exploration Fund. s. 12–13. 
  8. ^ Ilona Regulski (2004). Second Dynasty Ink Inscriptions from Saqqara, i Stan Hendrickx & Barbara Adams: Egypt at its Origins. Lieuven: Peeters Publishers. s. 949-970. ISBN 90-429-1469-6. 
  9. ^ Z. Zaba (1974). The Rock Inscriptions of Lower Nubia. Praha: Czechoslovak Institute of Egyptology. s. 30-31. 
  10. ^ Wolfgang Helck (1987). Untersuchungen zur Thinitenzeit - Ägyptologische Abhandlungen, Volume 45. Wiesbaden: Otto Harrassowitz. s. 116-117. ISBN 3-447-02677-4. 
  11. ^ a b c d e Siegfried Schott (1950). Altägyptische Festdaten. Mainz/Wiesbaden: Verlag der Akademie der Wissenschaften und der Literatur. s. 59–67. 
  12. ^ Walter Bryan Emery (1964). Ägypten - Geschichte und Kultur der Frühzeit. Wiesbaden: Fourier-Verlag. s. 104; 175. ISBN 3-921695-39-2. 
  13. ^ Petra Andrassy (2008). Untersuchungen zum ägyptischen Staat des Alten Reiches und seinen Institutionen, i Beiträge zur Ägyptologie und Sudanarchäologie XI. Berlin/London. s. 16. ISBN 978-1-906137-08-3. Arkivert fra originalen 26. mars 2018. Besøkt 12. februar 2024. 
  14. ^ W.M. Flinders Petrie (1901). The royal tombs of the first dynasty, bd II. s. 26-27, Pl VIII.13. 
  15. ^ Nicolas Grimal (1994). A History of Ancient Egypt. Weinheim: Wiley-Blackwell. s. 55. ISBN 978-0-631-19396-8. 
  16. ^ Francesco Tiradritti, Anna Maria Donadoni Roveri (1998). Kemet: Alle Sorgenti Del Tempo. Milano: Electa. s. 80–85. ISBN 88-435-6042-5. 
  17. ^ Barbara Bell: Oldest Records of the Nile Floods, I: Geographical Journal, Nr. 136. 1970, side 569–573; M. Goedike: Journal of Egypt Archaeology, Nr. 42. 1998, side 50.
  18. ^ Stephan Seidlmayer (2001). Historische und moderne Nilstände: Untersuchungen zu den Pegelablesungen des Nils von der Frühzeit bis in die Gegenwart. Berlin: Achet. s. 87–89. ISBN 3-9803730-8-8. 
  19. ^ Hermann Alexander Schlögl (2006). Das Alte Ägypten: Geschichte und Kultur von der Frühzeit bis zu Kleopatra. Hamburg: Beck. ISBN 3-406-54988-8. |side=77-78; 415}}
  20. ^ Walter Bryan Emery (1964). Ägypten - Geschichte und Kultur der Frühzeit. Wiesbaden: Fourier-Verlag. s. 104-105. ISBN 3-921695-39-2. 
  21. ^ Toby A. H. Wilkinson (2001). Early Dynastic Egypt: Strategies, Society and Security. London/New York: Routledge. s. 85–87. ISBN 0-415-26011-6. 
  22. ^ J. Van Wetering (2004). The royal cemetery of Early Dynasty Period at Saqqara and the Second Dynasty Royal Tombs, i Stan Hendrickx: Egypt at its Origins. Leuven: Peeters Publishers. s. 1065–1066. ISBN 90-429-1469-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nynetjer&oldid=24345395»