De naturhistoriske samlinger (Bergen)

Statuen av museets grunnlegger, Wilhelm Frimann Koren Christie, står foran bygningen og skuer nedover gaten som også bærer hans navn. Statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge.

Rotunden mot Muséhagen. De naturhistoriske samlinger inneholder samlinger innen geologi, zoologi og botanikk.

Museets sidefløyer ble tegnet av Hans Jakob Sparre og oppført i 1898

Fra Muséhagen på Nygårdshøyden.

De naturhistoriske samlinger (tidligere Bergens Museum, så Naturhistorisk museum, deretter Bergen Museum, nå Universitetsmuseet i Bergen, De naturhistoriske samlinger) i Bergen ligger på Muséplass 3. Bergens museum ble opprettet i 1825 av stiftamtmann og tidligere stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849). På oppdrag fra museets styreleder, overlege Daniel Cornelius Danielsen ved St. Jørgens hospital, fikk arkitekt Johan Henrik Nebelong oppgaven med å tegne musumsbygget på Nygårdshøyden. Nybygget ble plassert i utkanten av byen, på den gamle Rakkerhaugen, byens rettersted fram til 1803. Grunnsteinen ble nedlagt i 1864, museet sto ferdig i 1866 og utstillingene åpnet året etter.

Museets arkitektur er preget av italiensk renessanse, slik man finner den i Palladios villaer og i palassarkitektur som Palazzo Strozzi og Palazzo Farnese. Fra Nebelongs samtid kan man finne forbilder i Karl Friedrich Schinkels og Friedrich August Stülers arkitektur, som Nasjonalmuséet i Stockholm (1848–1866), Universitet i Königsberg (1844-1862) og Vitenskapsakademiet i Budapest (1862-65). Andre samtidige bygg en kan sammenligne med er Gottfried Sempers tekniske høyskole i Zürich (1861-1864) og Stortinget av Emil Victor Langlet (1860-1866).

I mange år tronet bygning ensomt på Nygårdshøyden, som et palass ved enden av Christiesgate. Byggets sidefløyer ble tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført i 1898.

Muséhagen ble anlagt i årene 1897 – 1899 etter en plan av konservator dr. Jørgen Brunchorst. Hagen skulle opprinnelig være en utendørs fortsettelse av de botaniske utstillingene inne i museet. Hagen ble anlagt i et myrete terrenget og besto av avrundete bed, plener og hageganger. Lokalt ble hagen omtalt som «Brunchorsts hjerte og nyrer».

Bergens museum var forløperen for Universitetet i Bergen som åpnet i 1948 og museet ble en del av det nye universitetet.

Rehabiliteringen av museet

I 2009 startet arbeidet med en utvendig rehabilitering, basert på en bevilgning på 30 millioner kroner i regjerings krisepakke . I 2010 ble det planlagt en innvendig rehabilitering av museumsbygningen, en opprusting av Muséhagen, da spesielt området mellom Studentsenteret og sørfløyen .I 2012 godkjente Finansdepartementet et forprosjekt for rehabilitering av sørfløyen. I mai 2013 ble det bevilget 20 millioner kroner i oppstartsbevilgning til første del av oppussingsprosjektet .

1. november 2013 stengte museet dørene . Da det viste seg at bygget var i så dårlig i stand innvendig at det gikk ut over samlingene . Grunnet manglende finansiering fra regjeringen, ble museet stengt på ubestemt tid .Alle museets gjenstander måtte flyttes ut av bygget, og dette startet allerede sommeren 2012. I november 2013 åpnet ett nytt museumsmagasin hvor hele samlingen var flyttet innen utgangen av 2015 .

2. september 2015 åpnet sørfløyen , da ombygget fra kontorer til en museumskafé og Universitetsaula for Universitetet i Bergen.

18. august 2018 åpnet museet i tre timer med arrangementet "Tomt museum" hvor besøkende kunne få omvisninger i et rehabilitert, men tomt bygg før museet er planlagt å åpne igjen i juni 2019.

Eksterne lenker

• Bergen Museum
• kunsthistorie.com - Naturhistorisk museum i Bergen
• Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
• På høyden - Riksantikvaren rosar restaureringsplanar