Hopp til innhold

De naturhistoriske samlinger

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Naturhistorisk museum (Bergen)»)
De naturhistoriske samlinger
PlasseringNygårdshøyden
ArkitektJohan Henrik Nebelong, Hans Jacob Sparre
Etablert1865
Kart
De naturhistoriske samlinger
60°23′16″N 5°19′18″Ø
AdresseMuséplassen 3, 5007 Bergen
Nettstedhttps://www.universitetsmuseet.no/nb, https://www.uib.no/en/universitymuseum
De naturhistoriske samlinger på Commons

De naturhistoriske samlinger (Universitetsmuseet i Bergen– Avdeling for naturhistorie) er et naturhistorisk museum i Bergen, som er en del av Universitetsmuseet i Bergen. På folkemunne kalles museet Naturhistorisk museum.

Museet har sin opprinnelse i Norges tidlige naturvitenskapelige historie, med etableringen av samlinger som strekker seg tilbake til 1800-tallet, og er sentrert rundt systematisk innsamling, konservering og forskning på eksemplarer innen geologi, zoologi og botanikk. Samlingene omfatter over to millioner eksemplarer, inkludert fossiler, mineraler, taksonomisk bevart fauna og botaniske preparater, og støtter vitenskapelig analyse av naturhistoriske prosesser.

Samlingene er tilgjengelige for internasjonale forskere, som bruker dem i studier av taksonomi og paleoøkologi. Gjennom sin virksomhet bidrar museet til både forskning og formidling av kunnskap om naturens utvikling. Det tjener som en nasjonal og regional ressurs for å utforske geologiske og biologiske forhold.

Historie

[rediger | rediger kilde]

De naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen har sin opprinnelse i Bergens Museum, grunnlagt i 1825 av Wilhelm Frimann Koren Christie. Museet ble opprettet med mål om å samle og formidle naturhistorisk kunnskap, og inkluderte fra starten både et naturaliekabinett og et bibliotek. Samlingene har gradvis blitt utvidet gjennom innsamling, forskning og donasjoner. I 1946 ble museet en del av det nyopprettede Universitetet i Bergen, noe som bidro til videre utvikling av forsknings- og formidlingsvirksomheten innen naturhistorie.

I senere år har museet gjennomgått flere omfattende rehabiliteringsprosjekter. Arbeidet startet i 2009 med utvendig restaurering, etterfulgt av innvendige oppgraderinger, blant annet i Muséhagen. På grunn av bygningens forringede tilstand måtte museet stenge i 2013, og samlingene ble midlertidig flyttet til nye magasiner for sikker oppbevaring. Etter en trinnvis oppussing, som blant annet omfattet åpningen av sørfløyen i 2015 og publikumsvisningen «Tomt museum» i 2018, åpnet museet for publikum igjen i oktober 2019 med nye utstillinger og stor publikumsinteresse.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

På 1700- og 1800-tallet var det en sterk samlingskultur i Bergen, der borgere samlet naturhistoriske objekter, kunst og oldsaker.[1][2] En sentral samling var Greve samlingen på Åstveit, omtalt av biskop Jacob Neumann, som senere ble en av grunnleggerne av Bergens Museum.[2]

Stortingsmann Wilhelm Frimann Koren Christie, som også var opptatt av systematisk innsamling, gjennomførte i 1823 en omfattende utenlandsreise hvor han besøkte flere europeiske byer og besøkte blant annet universitetet i Berlin, dets tilknyttede zoologiske museum og det kongelige bibliotek. I Dresden besøkte flere museer og kunstgallerier, mens han i København besøkte Museet for Nordiske Oldsager og Det kongelige naturhistoriske museum.[3]

Christies observasjoner og møter med vitenskapelige institusjoner og museer på reisen, særlig oppholdene i Berlin, Dresden og København,[4] kombinert med hans kjennskap til private samlinger i Bergen, kan ha vært en viktig inspirasjon for hans initiativ til å opprette Bergens Museum.[2][3][5]

Starten for Bergens Museum

[rediger | rediger kilde]
Bergens Museums styre og vitenskapsmenn i 1896. Fra venstre: James Grieg, Gerhard Armauer Hansen, Fridtjof Nansen, Daniel Cornelius Danielssen og Herman Friele.

I 1825, på initiativ fra Christie, ble Bergens Museum grunnlagt i samarbeid Neumann og kjøpmann August Konow. Den 25. april sendte Christie ut en «Indbydelse til Fædrelandssinnede Mænd i og udenfor Bergens Stift» om å opprette et «Museum av Oldsager og Kunstsager og et Naturalie-Cabinet af indenlandske Naturalier»,[6] noe som resulterte i det første styremøtet 1. juni.[7] Her ble det vedtatt å takke for innkomne bidrag, skaffe lokaler, anskaffe protokoller og etablere regnskapsføring.[8]

Som en del av etableringen av Bergens Museum i 1825, ble en kinesisk pagode modell gitt til museet. Modellen reflekterte museets tidlige interesse for eksotiske kulturer og ble et viktig innslag i samlingens etnografiske kategori.[9]

Museets samlinger omfattet kunst, kunsthåndverk, etnografisk materiale, maritime gjenstander og gjenstander fra fiskerinæringen, og dannet senere grunnlaget for blant annet Bergen Billedgalleri, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergens Sjøfartsmuseum og Norsk Fiskerimuseum.[10][11][12]

De første lokalene

[rediger | rediger kilde]

Museet hadde opprinnelig tilhold i Seminarium Fredericianum (1825–1831),[13] hvor den første utstillingen ble avholdt i mars 1826. På grunn av plassmangel kjøpte museet i 1831 det Klagenbergske hus i Kaigaten, tidligere eid av justitiarius Reinholdt J. Klagenberg. Eiendommen inkluderte en stor hage, og beliggenheten ble ansett som gunstig på grunn av isolasjonen fra nærliggende bygninger, noe som reduserte brannrisikoen.[14]

I 1838, for å imøtekomme de voksende samlingene, besluttet museet å oppføre en ny bygning ved siden av det eksisterende huset. Tegnet av stadskonduktør Ole P. Riis Høegh, ble denne toetasjes trebygningen med murfasade mot gaten ferdigstilt i 1839 og tatt i bruk i 1840. Dette var Norges første museumsbygning spesifikt innredet for formålet.[13][15]

Finansieringen ble muliggjort gjennom betydelige bidrag fra kong Karl Johan og fiolinisten Ole Bull.[15] Innen 1845 inneholdt det opprinnelige Klagenbergske hus samlinger av fiskerelaterte gjenstander, mynter og malerier, mens nybygget blant annet rommet petrefakter, fugler, et rustkammer og oldsaker.[14][16]

Nytt museumsbygg på Nygårdshøyden

[rediger | rediger kilde]
Det nye museumsbygget på Nygårdhøyden i 1865

Den opprinnelige bygningsmassen ved Lille Lungegårdsvann ble etter hvert utilstrekkelig for å huse de stadig økende samlingene. For å imøtekomme behovet for mer plass og bedre fasiliteter, besluttet museet å oppføre et nytt bygg. Daniel Cornelius Danielssen, som fra 1864 var styreleder for Bergens Museum, ble utpekt til å lede arbeidet med å skaffe midler til et nytt museumsbygg. Det var på bakgrunn av sine brede kontakter og sin erfaring med oppføringen av Lungegårdshospitalet (som stod ferdig i 1849) at han fikk denne rollen. Danielssen, som hadde en sterk interesse for naturhistorie, utnyttet nettverket sitt til å mobilisere både offentlige og private midler.[17]

Opprinnelig var det planlagt et tilbygg for de naturhistoriske samlingene til den gamle presidentboligen ved Lille Lungegårdsvann.[18] Under Danielssens ledelse som styreleder valgte museets styre imidlertid å gå en annen vei, og i stedet ble en stor tomt i en grønn eng med utsikt mot byen ervervet. Som styreleder engasjerte han den danske arkitekten Johan Henrik Nebelong til å tegne det nye museumsbygget på Nygårdshøyden.[19][20]

I løpet av 1850- og 1860-årene, en periode preget av økonomisk oppgang, samarbeidet Danielssen med rektor og stortingsmann Hans Holmboe for å samle inn midler fra blant annet Stortinget, Bergen Sparebank, Brennevinslaget og Bergen Kommune.[17][18] I tillegg ble betydningsfulle donasjoner fra forretningsmennene Joachim Friele, Christian Gerhard Ameln Sundt og Christian Børs sikret for å støtte museets vitenskapelige drift.[21][22][23]

Bygningen ble oppført på Rakkerhaugen, der byens rettersted tidligere lå frem til 1803. Den utmerket seg med et fremskutt midtparti som understreker bygningens høyde og symmetriske utforming. Arkitekturen gjenspeilet en eklektisk stil, typisk for historismen på 1800-tallet, en periode da nye bygningstyper som museer ble utviklet uten faste arkitektoniske forbilder.[24][25] Grunnsteinen ble lagt ned i 1864, og i 1866 sto museet ferdig. Selve midtbygningen kom på plass i 1865, mens sidefløyene ble bygd til senere, i 1898.[26]

Fiskeriutstillingen i 1865 og offisiell åpning av nytt bygg

[rediger | rediger kilde]
Eksteriør av Bergens Museum, åpning av fiskeriutstilling i 1865.

Utdypende artikkel: Fiskeriutstillingen i Bergen i 1865

I oktober 1864 vedtok Bergen bystyre å arrangere Den Internationale Fiskeriudstilling ved Bergens Museum. Utstillingen åpnet i august 1865 i museets nye bygning på Nygårdshøyden, med mål om å fremme norsk fiskeriindustri.[27]

I februar 1865 informerte president Abraham Lincoln Kongressen om utstillingen etter melding fra USAs ambassadør til Sverige, som representerte amerikanske interesser i Norge.[28]

Utstillingen pågikk fra 7. august til 18. september, med 474 deltakere fra 14 land, og nesten 25 000 besøkende i en by med 27 700 innbyggere.[29][30][31]

I tillegg til visning av fiskeredskaper og -produkter ble det arrangert faglige foredrag, og museet viste en naturhistorisk utstilling med norske sjødyr, hvor de største eksemplarene, som hvalskjeletter, ble hengt opp i taket.[32][33]

Etter utstillingens slutt ble bygningen ferdigstilt og innredet, inkludert en offentlig lesesal. Høsten 1866 ble museumsgjenstandene flyttet til nybygget på Nygårdshøyden, og utstillingene ble montert. Museet åpnet for publikum 4. juli 1867.[25]

Tidlig forskning

[rediger | rediger kilde]
Fridtjof Nansen på Bergens Museum i 1887

Fra midten av 1800-tallet utviklet Bergens Museum seg til et forskningssenter, spesielt innen marinbiologi, zoologi og geologi. Museets forskere kartla norske mineralforekomster, studerte kystens dyreliv og samlet materiale fra ekspedisjoner, samtidig som de utga vitenskapelige tidsskrifter og samarbeidet med internasjonale forskningsmiljøer.[34][35]

Gerhard Armauer Hansen var en norsk lege og forsker kjent for å ha oppdaget leprabasillen, som forårsaker spedalskhet, i 1873. Hansen arbeidet på Bergen Museum i seks år, hvor han også var aktiv i museets styre og bidro til opprettelsen av Biologisk stasjon i Bergen.[36] Han var vertskap for lepraforskere fra flere land og spilte en viktig rolle i utviklingen av medisinsk forskning rundt sykdommen.[37][38]

I 1882 ble Fridtjof Nansen ansatt som annenkonservator ved museet, hvor han innledet sin forskning på nervesystemet hos lavere marine organismer. I løpet av sine fire år ved museet publiserte han tre artikler om sine observasjoner før han i 1888 forsvarte sin doktorgrad om nervesystemet, den første disputasen basert på forskning utført ved Bergens Museum. Denne perioden var et viktig grunnlag for hans videre vitenskapelige karriere, og hans forskning på museet var et bidrag til utviklingen av neurobiologi.[39][40][41]

Flere andre forskere hadde også betydelig innflytelse på museets utvikling, som Jørgen Brunchorst, botaniker og naturviter, som var konservator ved museet fra 1886 og direktør fra 1898 til 1906. Han bidro til museets modernisering, etableringen av Bergens biologiske stasjon i 1891 og ledet arbeidet med Muséhagen i 1897–1899.[42][43]

Carl Fredrik Kolderup var en viktig geolog og botaniker ved Bergens Museum. Han grunnla museets mineralogisk-geologiske avdeling og bidro til utforskningen av Vestlandets geologi.[44] Kolderup var også den drivende kraften bak etableringen av Norges første jordskjelvstasjon ved museet i 1905.[45] Han ble ansatt ved museet i 1898 og ble direktør i 1914, en stilling han hadde frem til 1939.[46] Haakon Shetelig var en norsk arkeolog som hadde stor betydning for utviklingen av arkeologi som fagfelt i Norge. Han ble ansatt ved museet i 1908 og var en periode direktør for museet. Shetelig arbeidet med gravfunn og forhistorisk arkeologi, og ledet flere viktige utgravninger, særlig fra vikingtid og jernalder og han bidro til utviklingen av museets arkeologiske samlinger.[47]

Vilhelm Bjerknes grunnla bergensskolen i meteorologi og revolusjonerte værvarsling med vitenskapelige metoder. I 1917 kom han til Bergen og etablerte et meteorologisk miljø ved Geofysisk Institutt, tilknyttet et professorat ved Bergens Museum.[48][49] Hans forskning der la grunnlaget for moderne værvarsling og forståelsen av atmosfæriske prosesser.[50]

Opprettelsen av Universitetet i Bergen

[rediger | rediger kilde]

Fra midten av 1870-årene ble ideen om en vitenskapelig høyskole i Bergen tidvis fremmet. I 1892 vedtok museet å arbeide for dette målet,[51] og mot slutten av 1800-tallet ble det foreslått å omdanne museet til en høyskole. Museet utviklet seg til et ledende forskningsmiljø, og flere av universitetets første professorer hadde sin bakgrunn derfra.[52]

Da Stortinget vedtok opprettelsen av Universitetet i Bergen 9. april 1946, ble museet en integrert del av det nye universitetet under navnet Universitetsmuseet i Bergen. Museets vitenskapelige samlinger dannet grunnlaget for flere av universitetets naturvitenskapelige fagmiljøer, og samarbeidet mellom universitetet og museet har siden vært tett.[53][54]

Bergens Museums Bibliotek

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Universitetsbiblioteket i Bergen

Studenter tar med seg hver sin stol og flytter fra den gamle lesesalen på museet og inn i det nye Universitetsbiblioteket i september 1961.

Bergens Museums Bibliotek ble etablert samtidig med museet i 1825 og var en sentral institusjon for vitenskapelig forskning og dokumentasjon i Bergen. Bibliotekets opprinnelse kan knyttes til museets tidlige samlinger, som i stor grad besto av litteratur innen naturvitenskap, geografi, historie og etnografi. Etter hvert som museet vokste, økte behovet for et mer systematisert bibliotek som kunne støtte forskningen relatert til de stadig større samlingene.[55]

På 1800-tallet ble biblioteket gradvis utvidet gjennom innkjøp og donasjoner, og fikk et mer spesialisert fokus på fagområder som naturhistorie, marinbiologi og arkeologi, som var relevante for museets samlinger. Biblioteket spilte en viktig rolle i å støtte det vitenskapelige arbeidet ved Bergens Museum, som på den tiden var et ledende senter for marine og geologiske studier.[56]

Da Universitetet i Bergen ble etablert i 1946, ble biblioteket en integrert del av det akademiske miljøet. Det eksisterende museumsbiblioteket, som hadde begrenset kapasitet, ble midlertidig brukt som universitetsbibliotek. Men etter hvert som universitetet vokste, ble behovet for et eget universitetsbibliotek mer presserende. Bygningens kapasitet ble snart sprengt, og i 1955 mottok universitetet en donasjon på 5 millioner kroner fra J. Ludwig Mowinckels rederi, som muliggjorde et nytt bibliotek som ble åpnet i 1961. I 2001 ble et nytt bibliotek åpnet, tilpasset mer moderne forskningsmetoder som digitalisering og elektronisk tilgang.[56]

Stenging, rehabilitering og gjenåpning av museet

[rediger | rediger kilde]

I 2009 begynte arbeidet med utvendig rehabilitering av museumsbygget, finansiert gjennom en bevilgning på 30 millioner kroner fra regjeringens krisepakke.[57] I 2010 ble det planlagt en innvendig rehabilitering, samt en opprusting av Muséhagen, med særlig fokus på området mellom Studentsenteret og sørfløyen.[58] Finansdepartementet godkjente i 2012 et forprosjekt for rehabilitering av sørfløyen, og i mai 2013 ble det bevilget 20 millioner kroner til oppstarten av første del av oppussingsprosjektet.[59]

Den 1. november 2013 stengte museet dørene etter at byggets dårlige tilstand innvendig begynte å påvirke samlingene.[60][61] På grunn av manglende finansiering fra regjeringen ble museet stengt på ubestemt tid.[62][63] Over en million objekter måtte sikres og flyttes til trygge magasiner, en prosess som startet sommeren 2012. I november 2013 åpnet et nytt museumsmagasin,[64] og innen utgangen av 2015 var hele samlingen flyttet.[65][66]

Den 2. september 2015 åpnet sørfløyen etter å ha blitt ombygget fra kontorer til en museumskafé og Universitetsaula for Universitetet i Bergen.[67] Den 18. august 2018 arrangerte museet «Tomt museum», der besøkende fikk omvisning i et nyrehabilitert, men tomt bygg før den offisielle gjenåpningen.[61]

Etter seks års renovering og oppgradering åpnet museet igjen for publikum den 14. oktober 2019.[68][69][70] Åpningen ble foretatt av rektor ved Universitetet i Bergen og daværende statsminister Erna Solberg, og ble markert med et barnetog fra Festplassen til museet.[71]

De 16 nye utstillingene inneholdt over 100 nye pattedyr, like mange fugler, samt en rekke insekter og sjødyr. I tillegg ble det presentert utstillinger om planter, krystaller, geologi og evolusjon.[72] To uker etter gjenåpningen hadde besøkstallene nådd 15 000, og den tidligere dagsrekorden ble nesten doblet.[73]

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Bygging av museets sidefløyer i 1894. Disse sto ferdige i 1898.

Johan Henrik Nebelongs opprinnelige museumsbygning for De naturhistoriske samlinger ble ferdigstilt i 1866. Oppdraget ble gitt av Bergens Museums styreleder, Daniel Cornelius Danielssen, og bygget ble oppført på Nygårdshøyden i Bergen. Bygningen, som huser naturhistoriske samlinger, ble designet med store jernvinduer for å sikre naturlig lys til utstillingene.[74]

Hans Jacob Sparre stod for utvidelsen av Bergens Museum i 1897–1898. Tilbyggene ble utformet i tråd med den eldre delen, tegnet av Nebelong, men Sparre fikk også anledning til å sette sitt preg på enkelte arkitektoniske elementer.[75]

Midt- og sidefløyene

[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige museumsbygningen, ferdigstilt i 1865, utgjør den eldste delen av museet og består av en midtfløy i tre etasjer. Bygningen er et eksempel på en klassisk museumsbygning fra slutten av 1800-tallet i historiserende rundbuestil, preget av streng symmetri med et markant midtparti og tydelige fløyer. Fasaden har slemmede og malte mursteinsflater, med pussdekor som inkluderer friser med løvehoder under vinduene, vertikale hjørnelisener og brede lister under takløpet. Midtfløyen er kronet med en konsollrekke i sterkt relieff.[76][77] På midtpartiets fasade er en byste av Minerva, den romerske gudinnen for visdom og vitenskap, plassert som et symbol på at bygningen er en vitenskapelig institusjon.[25][78]

I perioden 1896–1898 ble to tverrgående sidefløyer oppført under ledelse av Sparre. Han tilpasset de nye fløyene til Nebelongs opprinnelige bygg, noe som forankret strukturen og fremhevet midtbyggets monumentalitet. Langs sørfløyen ble det anlagt en arkade kjent som Runehallen, tilgjengelig via den nyanlagte musehagen.[75][79] I sørfløyen ble det også etablert en stor foredragssal hvor det blant annet ble holdt foredragsserien «Foredrag for hvermand».[80][81]

Tårnsalen

[rediger | rediger kilde]
Utsoppede fugler henger fra taket i trappegangen.

Tårnsalen, også kjent som den gamle foredragssalen, ligger i den sørlige fløyen av museet. Salen er omkranset av gallerier, som blant annet opprinnelig ble bygget som et galleri for de naturhistoriske samlingenes kunstsamling, men ble omdisponert til zoologiske samlinger i 1875. I 1887 ble øvre galleri bygget.

Salen er bygget etter modell av det britiske Underhuset.[82][83] Selve salen er 120 kvadratmeter. Den hadde naturlig overlys fra store vinduer i taket. På slutten av 1870-tallet ble bildene overført til Bergen Billedgalleri da en var bekymret for deres tekniske tilstand og ville redde dem fra ytterligere forfall.

Etter at bildene ble flyttet var deler av de naturhistoriske samlingenes zoologiske utstilling plassert her. Etter en tid begynte vinduene å lekke og dette førte til at overlyset ble kledd inn noe som gjorde at rommets opprinnelige storhet forsvant.[84]

Siden 1920-tallet ble salen brukt som lager for utstoppede dyr og fugler som ikke var utstilt og salen ble stengt for publikum. Bakgrunnen for stengingen var at kravene til offentlige bygninger innskjerpet og trappen som leder opp til Tårnsalen ble funnet for bratt. Etter ombygning og restaurering åpnet salen for publikum i 2019 etter å ha vært stengt i nesten hundre år.[85][86]

Hvalsalen

[rediger | rediger kilde]
Hvalsalen i 1865 og i 2020

Hvalsalen inneholder skjeletter fra 18 ulike hvalarter. Totalt 23 hvalskjeletter er montert hengende fra taket, i tillegg til flere kranier og annet beinmateriale. Blant disse er elleve skjeletter over fem meter lange, hvorav det største tilhører en blåhval på 24 meter. Alle skjelettene er over 100 år gamle, og enkelte har vært utstilt siden den store fiskeriutstillingen i 1865.[87]

Samlingen av hvalskjeletter har vært en viktig del av museets historie og forskning. I 1834 begynte museets grunnlegger, H.F.K. Christie, å samle hvalskjeletter. På slutten av 1800-tallet førte den norske hvalfangsten til god tilgang på materiale, og museet kjøpte både hele hvaler og ferdigkokte skjeletter fra hvalfangere langs Vestlandskysten. Samlingen vokste raskt, og ble en verdifull ressurs i den internasjonale museumsverdenen. Museet kunne bytte, selge og gi bort skjeletter til andre europeiske museer, og ansatte preparerte og kokte selv skjeletter i museumshagen frem til et stykke ut på 1900-tallet.[88]

Hvalskjelettene i Hvalsalen utgjør også en del av Universitetsmuseets forskningshistorie. Samlingen la grunnlaget for det internasjonalt anerkjente marine forskningsmiljøet som utviklet seg ved Bergens Museum og senere ved Universitetet i Bergen.[89] I tillegg til de utstilte hvalskjelettene, inneholder museets samlinger også subfossile skjeletter fra hvaler som svømte i smeltevannet fra isbreene for mer enn 10 000 år siden. De subfossile skjelettene gir innsikt i hvalenes utvikling og tilpasning til miljøendringer gjennom tidene.[90]

II perioden 2010–2012 gjennomførte et internasjonalt team av konservatorer en omfattende restaurering av de historiske hvalskjelettene.[91] Skjelettene, samlet fra sent 1800-tall, var skadet av støv, lys og klimaendringer. Restaureringen stabiliserte og bevarte skjelettene som både vitenskapelige og kulturhistoriske objekter for fremtiden.[92][87]

Forskning og formidling ved museet

[rediger | rediger kilde]

De naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen omfatter over to millioner eksemplarer innen botanikk, geologi og zoologi, og har vært en sentral arena for naturvitenskapelig forskning siden 1800-tallet. Tidlig forskning ble støttet av ekspedisjoner som Den norske Nordhavsekspedisjon (1876–1878), som bidro til museets marine samlinger og zoologiske studier.[19][93]

Museets forskningsvirksomhet omfatter biodiversitet, systematikk, evolusjon, paleozoologi, pollenanalyse, arkeobotanikk, geologi og bevaring, med tilknyttede innsamlingsaktiviteter.[94][95][96] Botaniske studier baserer seg på Muséhagen og øvrige botaniske samlinger og benyttes særlig til analyser av plantebiologi og taksonomi.[97] Innen zoologien er hvalsamlingen sentral for forskning på marinbiologi og evolusjon,[98][99] mens geologisk forskning omhandler paleoøkologi og jordens utviklingshistorie.[100]

Museets ansatte bidrar med undervisning ved andre institutter ved Universitetet i Bergen og deltar i Forskerskolen i Biosystematikk.[94] Samlingene benyttes også i internasjonale forskningssamarbeid innen biosystematikk og evolusjonsbiologi, og gjennom ekspedisjoner og forskningsprosjekter frembringer museet ny kunnskap om naturens utvikling.[101][102][103]

«Foredrag for hvermand»

[rediger | rediger kilde]

«Foredrag for hvermand» var en populærvitenskapelig foredragsserie etablert i 1887 av Selskap for vitenskapens fremme og overtatt av Bergen Museum i 1894. Opprinnelig kalt Forelæsninger for arbeidere, hadde serien som mål å gjøre vitenskap tilgjengelig for et bredt publikum. Med forelesere fra ulike fagfelt tiltrakk den seg stor interesse og samlet over 47 000 besøkende på få år. Økonomiske utfordringer førte til en avslutning rundt 1950.[104] Foredragsserien var en del av undervisnings- og forskningsvirksomheten som bidro til grunnlaget for opprettelsen av Universitetet i Bergen.[105]

I forbindelse med Universitetsmuseets 200-årsjubileum i 2025 ble tradisjonen gjenopptatt, og «Foredrag for hvermand» fikk en ny start som en del av jubileumsfeiringen.[106]

Museets tidsskrifter

[rediger | rediger kilde]

I 1837 ble første bind av Urda utgitt, et vitenskapelig tidsskrift tilknyttet Bergens Museum.[107] Formålet var å formidle kunnskap om museumsgjenstander og historiske emner, og å øke forståelsen for materiell kultur. Urda inkluderte artikler om antikviteter, mange relatert til samlingene på museet.[108] På grunn av ressurser ble det bare gitt ut to bind, det siste i 1842.[109][110]

Tidsskriftet Skirner ble utgitt senere, fra 1847 til 1849,[111] og hadde også tilknytning til museet. Skirner fokuserte på kulturhistorie, arkeologi og litteratur, og var en viktig plattform for forskning og formidling av museumssamlingene.[112] Jørgen Brunchorst redigerte tidsskriftet Naturen fra 1887 til 1906. Under hans ledelse startet tidsskriftet en ny serie i 1887, samtidig som det ble flyttet til Bergen og knyttet til Bergens Museum.[113][114]

Tidsskriftene dannet også grunnlaget for et litterært byttenettverk mellom museet og ulike biblioteker, akademier og forlag. Dette bidro til å utvide museets nettverk og styrket samarbeidet med vitenskapelige institusjoner både nasjonalt og internasjonalt.[115]

Plasthvalen

[rediger | rediger kilde]

Plasthvalen er kallenavnet på en gåsenebbhval som strandet ved Vindenes på Sotra i Vestland i januar 2017.[116] Hvalen var en ung hann, cirka seks meter lang og veide rundt to tonn. Til tross for gjentatte forsøk på å lede den tilbake til åpent hav, returnerte den hver gang og ble til slutt avlivet da den virket syk. Ved obduksjon ble det funnet over 30 plastposer og store mengder plastavfall i magen, noe som hindret næringsopptak og sannsynligvis forårsaket hvalens dårlige helse.[117][118] Funnene fikk stor internasjonal oppmerksomhet og bidro til økt bevissthet om plastforurensning i havet. Hvalskjelettet er nå en del av i museets samlinger og brukes i formidling om marin forsøpling.[119][120]

Samlinger

[rediger | rediger kilde]

De naturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen består av over to millioner objekter innen botanikk, geologi og zoologi. Samlingene, som har sitt utspring på 1800-tallet, utgjør en viktig ressurs for forskning på biologisk mangfold, evolusjon og paleoøkologi, og er tilgjengelige for vitenskapelig bruk globalt.

Entomologiske samlinger

[rediger | rediger kilde]

Samlingen inneholder landlevende leddyr (Hexapoda, Myriopoda, Tardigrada, Arachnoidea og Chelicerata) med over 430 000 levende insekter identifisert til slekt- eller artsnivå. I tillegg finnes rundt 42 000 etanolfylte tuber, 29 000 insekter på objektglass (hovedsakelig bladlus og fjærmygg), over 15 000 prøveglass med konserverte edderkopper i sprit, samt mer enn 1200 tørkede planteutvekster som galler og miner. Det meste av materialet er fra 1940- og 1950-årene og kan lånes ut til andre vitenskapelige institusjoner for forskning.[121]

Geologiske samlinger

[rediger | rediger kilde]

De geologiske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen, etablert som en del av museets naturhistoriske avdeling i 1888, består av bergarter, mineraler og fossiler. Mineralssamlingen teller omkring 10 000 eksemplarer, med hovedvekt på prøver fra Vest Norge og Langesundsfjorden, supplert av regionale og internasjonale objekter. Utstillingene, fordelt over fire etasjer etter en oppussing i 2022, presenterer tusenvis av geologiske eksemplarer, inkludert fossiler. Samlingene anvendes til forskning og undervisning ved Universitetet i Bergen. Blant spesialsamlingene finnes bygningsstein og materialer fra kvartærgeologi.[100][122][123]

Osteologiske samlinger

[rediger | rediger kilde]

Samlingene omfatter bein fra dyr og mennesker og er blant Europas største.[124][125] De inkluderer en nasjonal samling av subfossile bein fra arkeologiske og geologiske utgravninger, innsamlede kranier og skjeletter av moderne dyr som reinsdyr og hvalross, samt en samling av menneskelige melketenner. Samlingen inneholder 15 000 skjeletter fra pattedyr, fugl og fisk, og over 3 millioner beinrester fra arkeologiske og geologiske utgravinger fra nærmere 2000 lokaliteter i Norge.[126] De brukes til forskning innen arkeologi, paleozoologi og kulturhistorie, med studier av blant annet reinsdyrmigrasjon og historisk handel med hvalrosselfenben. Samlingene er stengt for publikum, men tilgjengelige for forskere.[127][128]

Evertebratsamlinger

[rediger | rediger kilde]

Evertebratsamlingen er en samling av virvelløse dyr, brukt i forskning på biologisk mangfold. Samlingen inneholder prøver fra historiske ekspedisjoner som Den Norske Nordhavs-Expedition[129][130] (1876–1878) og Michael Sars ekspedisjon (1910), som var viktige for utforskningen av marin fauna.[131][132] Den systematiske samlingen består av rundt 145 000 katalogiserte prøver (per 2021) og har hatt tilvekst de siste årene.[133]

Samlingen inkluderer materialer fra fjorder og kystnære områder i Nord-Atlanteren, samt fra kartlegging av norske havområder gjennom Mareano programmet, som fokuserer på havbunnen og økosystemene i norske farvann.[134] I tillegg er samlingen involvert i DNA-strekkoding for artsbestemmelse[135] og samlingen omfatter prøver fra Artsprosjektet, som støtter systematisk innsamling og dokumentasjon av biologisk mangfold i Norge.[136] Videre inneholder samlingen også prøver fra prosjektene BioTropic, som studerer biologisk mangfold i tropiske marine områder,[137] og Mar-Eco, som undersøker livet i dype havområder på den midtatlantiske ryggen.[138]

Herbarium BG

[rediger | rediger kilde]

Herbarium BG er en samling av plantepreserveringer som støtter forskning på flora og biologisk mangfold. Samlingen består av omtrent 780 000 prøver, inkludert karplanter, moser, alger, lav og sopp, og har vært gjenstand for innsamling i over 100 år, med særlig fokus på Vest Norge.[139][140] Den inneholder også materiale fra Arktis, Antarktis og Nord-Amerika.[141]

Muséhagen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Muséhagen

Fra Muséhagen på Nygårdshøyden.

Muséhagen ved Universitetsmuseet i Bergen ble anlagt 1897–1899 etter planer av konservator Jørgen Brunchorst. Hagen var en utendørs forlengelse av museets botaniske utstillinger, utformet med avrundede bed, plener og slyngende hageganger. I 1920- og 1930-årene ble deler av hagen omstrukturert av professor Rolf Nordhagen og bygartner Georg Rosenvinge, og en vannhage ble anlagt mot Olaf Ryes vei. Gamlehagen i nord er bevart fra 1800-tallet.[142][97]

Hagen rommer omlag 3000 arter, hovedsakelig innsamlet som frø fra viltvoksende planter i Norge og utlandet. Gjennom mer enn 120 år har den vært et område for utprøving av nye arter og sorter. Steinbed på vestsiden av museumsbygningen, parterret på sørsiden og rododendronterrasser nedenfor veksthuset utgjør sentrale elementer i anlegget.[97][143]

Paleobotaniske samlinger

[rediger | rediger kilde]

De paleobotaniske samlingene består av plantemateriale som belyser vegetasjonens utvikling i tidligere tid. Samlingene omfatter hovedsakelig sedimentkjerner fra vann og torvmyrer samt jordprøver fra arkeologiske utgravninger, som inneholder både pollen og makrofossile plantefragmenter. Gjennom analyser av disse materialene rekonstrueres fortidens klima, vegetasjon og spor av menneskelig aktivitet, noe som utgjør et vesentlig grunnlag for paleobotanisk forskning.[144][96]

Vertebratsamlinger

[rediger | rediger kilde]

Virveldyrsamlingene utgjør en vesentlig del av museets naturhistoriske samlinger og omfatter 40 000 prøver av fisk, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr. Disse samlingene, som har blitt utviklet gjennom systematisk innsamling og forskning siden 1850, danner grunnlaget for studier innen zoologi, evolusjonsbiologi og biogeografi.

Materialet består av preparater, skjelett, og genetiske prøver, og dekker både lokale arter fra Norges fauna og arter fra internasjonale økosystemer. Vertebratsamlingene utgjør et sentralt redskap for vitenskapelig forskning, undervisning og bevaringsarbeid, og de bidrar til en økt forståelse av artsdiversitet og økologiske relasjoner gjennom tidene.[145][146]

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Statuen av museets grunnlegger, Wilhelm Frimann Koren Christie, står foran bygningen og skuer nedover gaten som også bærer hans navn. Statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge.
    Statuen av museets grunnlegger, Wilhelm Frimann Koren Christie, står foran bygningen og skuer nedover gaten som også bærer hans navn. Statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge.
  • Rotunden mot Muséhagen. De naturhistoriske samlinger inneholder samlinger innen geologi, zoologi og botanikk.
    Rotunden mot Muséhagen. De naturhistoriske samlinger inneholder samlinger innen geologi, zoologi og botanikk.
  • Et utstoppet elefanthode.
    Et utstoppet elefanthode.
  • En utstoppet ravn.
    En utstoppet ravn.
  • Muséhagen, ukjent dato.
    Muséhagen, ukjent dato.
  • Bergens museum, ukjent dato.
    Bergens museum, ukjent dato.
  • Plan over den internationale Fiskeriudstilling i Bergen 1865.
    Plan over den internationale Fiskeriudstilling i Bergen 1865.
  • Skisse av museet fra 1892.
    Skisse av museet fra 1892.
  • Bildet er tatt etter sidefløyen ble bygget 1897–1898 og før musehagen stod ferdig i 1899.
    Bildet er tatt etter sidefløyen ble bygget 1897–1898 og før musehagen stod ferdig i 1899.
  • 100-årsjubileet til Bergens Museum 25. april 1925.
    100-årsjubileet til Bergens Museum 25. april 1925.
  • Markering av av grunnstensnedleggelse av Universitetet i Bergen, 1946.
    Markering av av grunnstensnedleggelse av Universitetet i Bergen, 1946.
  • Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
    Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
  • Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
    Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
  • Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
    Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
  • Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
    Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jordåen, Runar (2014). Wilhelm F.K. Christie Presidenten. Fagbokforlaget. s. 382. ISBN 9788245015850. 
  2. ^ a b c Runar Jordåen og Kenneth Bratland (2012). «Forløparen til Bergens Museum? Greve-samlinga på Åstveit og samlingskulturen på 17- og 1800-talet» (PDF). Universitetsmuseet i Bergen. Besøkt 2. april 2025. 
  3. ^ a b Aslaksen, Knut Olav (1. desember 2023). «Reisa som skapte eit museum». www.pahoyden.no. Besøkt 2. april 2025. 
  4. ^ Jordåen, Runar (2014). Wilhelm F.K. Christie: Presidenten. Fagbokforlaget. s. 437. ISBN 9788245015850. 
  5. ^ «Sjukdom inspirerte grunnlegginga av Bergen Museum». Universitetet i Bergen. Besøkt 2. april 2025. 
  6. ^ Brunchorst, Jørgen (1900). Bergens Museum 1825-1900. En historisk fremstilling. Bergen : John Griegs Forlagsekspedition. s. 364. 
  7. ^ «1825 Bergens Museum og trekløveret Christie, Neumann og Konow – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  8. ^ «1825 Museets første protokoll – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  9. ^ «1825 Museets første gjenstand – en kinesisk pagode – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  10. ^ Faltin, Annette (26. november 2024). «Bergen Billedgalleri». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. mars 2025. 
  11. ^ «Bergens Sjøfartsmuseum». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 24. mars 2025. 
  12. ^ «Norges Fiskerimuseum». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 24. mars 2025. 
  13. ^ a b «Bergen Museum | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 4. mars 2025. 
  14. ^ a b «1840 Museets første bygningskompleks i Kaigaten – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  15. ^ a b «1840 Kongen og Presidenten – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  16. ^ «Ole Bulls store gaver til Bergen». www.bt.no. 23. mars 2025. Besøkt 24. mars 2025. 
  17. ^ a b «1850 Daniel Cornelius Danielssen – en kjempe for sin tid – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  18. ^ a b «Bergens Museums glemte far». Universitetet i Bergen. Besøkt 24. mars 2025. 
  19. ^ a b Fægri, Knut (25. november 2024). «Daniel Cornelius Danielssen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  20. ^ «Bergen Museum | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 4. mars 2025. 
  21. ^ Fossen, Anders Bjarne (25. november 2024). «Joachim Friele». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 1. april 2025. 
  22. ^ Madsen, Alf H. (25. november 2024). «Christian Børs». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 1. april 2025. 
  23. ^ «Sundt & Co. A/S | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 1. april 2025. 
  24. ^ Journalist (11. november 2019). «Vår stolte historie». STOFF. Besøkt 4. mars 2025. 
  25. ^ a b c «1865 Nytt bygg står endelig ferdig! – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  26. ^ https://www.uib.no/aktuelt/45482/museet-stenger-1-november
  27. ^ «Hvalfart til Bergens Museum i 1865 | Universitetsmuseet i Bergen». www.universitetsmuseet.no. Besøkt 17. april 2024. 
  28. ^ Abraham Lincoln; James H. Campbell (13. februar 1865). Message from the President of the United States, Communicating a Copy of a Despatch Relating to an International Exhibition at Bergen, Norway (på engelsk). Washington, D.C.: 38th Congress, 2nd Session, Senate Executive Document No. 20. s. 1–3. 
  29. ^ «fiskeriutstilling». Store norske leksikon (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 17. april 2024. 
  30. ^ «Norges Fiskerimuseums båtmodeller». digitaltmuseum.no. Besøkt 17. april 2024. 
  31. ^ ««Hvalfart» til Bergens Museum 1865» (på norsk). Besøkt 17. april 2024. 
  32. ^ paperspast.natlib.govt.nz https://paperspast.natlib.govt.nz/newspapers/ODT18650722.2.21?items_per_page=100&page=8&phrase=0&query=trout&snippet=true&sort_by=byDA#text-tab. Besøkt 13. mars 2025. 
  33. ^ «Bergen museum i 1865: Verdensinteresse for fiskeriutstilling». www.bt.no. 27. november 2020. Besøkt 17. april 2024. 
  34. ^ Brunchorst, J. (1900). Bergens museum 1825-1900. Bergen: Bergen museum. s. 34–38. 
  35. ^ Brunchorst, J. (1900). Bergens museum 1825-1900. Bergen: Bergen museum. s. 102–105. 
  36. ^ Lærum, Ole Didrik (25. september 2024). «Gerhard Armauer Hansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  37. ^ «1873 Gerhard Armauer Hansens – berømt, feiret og omdiskutert – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  38. ^ «Dr Gerhard Armauer Hansen | International Leprosy Association - History of Leprosy». leprosyhistory.org. Besøkt 24. mars 2025. 
  39. ^ Dahl, Gina (17. oktober 2021). «Nansen og bergenserne». khrono.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  40. ^ Jansen, Jan K. S. (20. januar 2001). «Fridtjof Nansen som nevrobiolog». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 28. juni 2022. 
  41. ^ Brox, Karl H. (3. februar 2025). «Fridtjof Nansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  42. ^ «Bergen Musæums Biologiske Station og dens etterkommere i Bergen.». Universitetet i Bergen. Besøkt 6. mars 2025. 
  43. ^ Jørgensen, Per Magnus (Desember 2023). «Jørgen Brunchorst (1862-1917) - mannen som anla Muséhagen». 1. Universitetet i Bergen. ISSN 1893-1944. Besøkt 6. mars 2025. 
  44. ^ Bryhni, Inge (26. november 2024). «Carl Fredrik Kolderup». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  45. ^ Sundvor, Eirik; Sellevoll, Markvard (11. november 2005). «Historia om jordskjelvstasjonen i Bergen og korleis Noreg vart ein oljenasjon». Naturen. 3. 129: 114–131. ISSN 0028-0887. doi:10.18261/ISSN1504-3118-2005-03-02. Besøkt 6. mars 2025. 
  46. ^ «Carl Fredrik Kolderup». Universitetet i Bergen. Besøkt 6. mars 2025. 
  47. ^ Solberg, Bergljot (25. november 2024). «Haakon Shetelig». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  48. ^ «Professor Bjerknes og Bergens museum». Morgenbladet. 25. august 1917. s. 1. 
  49. ^ Iversen, Trond (26. november 2024). «Vilhelm Bjerknes». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. mars 2025. 
  50. ^ «Vilhelm Bjerknes, den motvillige meteorologen». Universitetet i Bergen. Besøkt 24. mars 2025. 
  51. ^ «1895 Fritt Universitet i Bergen! – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  52. ^ Pedersen, Fredrik Lyngås (11. februar 2025). «Universitetsmuseet i Bergen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  53. ^ «Universitetsmuseet åpner igjen». Universitetet i Bergen. Besøkt 17. april 2024. 
  54. ^ Hansen, Tor Ivar (10. mars 2025). «Universitetet i Bergen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. mars 2025. 
  55. ^ «Spesialsamlingenes historie og faglige tradisjon». Universitetet i Bergen. Besøkt 29. januar 2025. 
  56. ^ a b Heiselberg, Morten (14. juni 2024). «Spesialglimt: Drømmen om Universitetsbiblioteket». www.pahoyden.no. Besøkt 29. januar 2025. 
  57. ^ «Stillasene på plass». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  58. ^ «Ti millioner til museumsprosjektet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  59. ^ «Får penger til aula». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  60. ^ «Museet stenger 1. november». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  61. ^ a b Moe, Tom Arne. «1500 møtte opp for å se tomt museum». NRK. Besøkt 18. august 2018. 
  62. ^ «Ingen penger til Universitetsmuseet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  63. ^ «Universitetsmuseet i Bergen blir stengt på ubestemt tid». Besøkt 18. august 2018. 
  64. ^ https://www.uib.no/aktuelt/45695/%C3%A5pnet-nytt-museumsmagasin
  65. ^ «The moving project signing out». thegreatcollectionmigration.w.uib.no (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2018. Besøkt 18. august 2018. 
  66. ^ «Åpnet nytt museumsmagasin». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  67. ^ «Universitetsaulaen er åpnet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  68. ^ https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/naturhistorisk-museum/universitetet-i-bergen/star-i-ko-for-a-besoke-museet/s/5-8-1157299
  69. ^ Løland, Leif Rune (11. oktober 2019). «Naturhistorisk museum stiller ut einhjørning: – Kva er det som er sant?». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 12. mars 2025. 
  70. ^ «2019 Gjenåpning av et etterlengtet museum! – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  71. ^ «Velkommen til åpning av Universitetsmuseet i Bergen». Universitetet i Bergen. Besøkt 4. mars 2025. 
  72. ^ «I dag åpnet Naturhistorisk museum etter seks år.». www.bt.no. 14. oktober 2019. Besøkt 17. april 2024. 
  73. ^ https://www.uib.no/aktuelt/130996/rekordbes%C3%B8k-p%C3%A5-universitetsmuseet
  74. ^ «Ny solavskjerming i gammelt museum - Riksantikvarens eksempelsamling». 3. april 2022. Besøkt 23. mars 2025. 
  75. ^ a b Elster, Elisabeth (10. januar 2025). «Hans Jacob Sparre». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. mars 2025. 
  76. ^ https://lovdata.no/static/LTI/ltavd1/filer/grafikk/sf-20140618-0771-19-01.pdf?timestamp=1595607278447
  77. ^ Aslaksen, Knut Olav; Jansen, Øystein James (Desember 2020). En byhistorie i kleber. Universitetet i Bergen. ISBN 978-82-7887-051-8. 
  78. ^ «1839 Uglen – Bergens Museets første logo – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  79. ^ «University of Bergen. Town and Gown Interwoven. by Skald forlag - Issuu». issuu.com (på engelsk). 23. november 2018. Besøkt 23. mars 2025. 
  80. ^ «1865 Nytt bygg står endelig ferdig! – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 23. mars 2025. 
  81. ^ «Nå er storstuen klar». www.bt.no. 31. august 2015. Besøkt 25. mars 2025. 
  82. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424522
  83. ^ https://www.bt.no/kultur/i/K311qM/i-2015-ble-det-funnet-en-9000-aar-gammel-hodeskalle-paa-boenes-snart-kan
  84. ^ «Tårnsalens hemmeligheter». www.bt.no. 21. november 2006. Besøkt 25. mars 2025. 
  85. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 13. oktober 2019. 
  86. ^ https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Mus%C3%A9plassen%203.pdf
  87. ^ a b Jamie, Kathleen (7. april 2012). «Bergen's Whale Hall: graveyard of giants». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 3. mars 2025. 
  88. ^ «1844 Kvalane under taket – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  89. ^ «Hvalsalen | Universitetsmuseet i Bergen». www.universitetsmuseet.no. Besøkt 29. januar 2025. 
  90. ^ Arntsen, Øyvind (9. mai 2013). «Hvalsalen i Bergen». NRK. Besøkt 3. mars 2025. 
  91. ^ «2012 Hvordan rense en hval – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  92. ^ https://www.uib.no/universitetsmuseet/67033/hvalprosjektet-%C3%A5-rense-en-hval
  93. ^ Barr, Susan (26. november 2024). «Den Norske Nordhavs-Expedition 1876–78». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  94. ^ a b «Avdeling for naturhistorie». Universitetet i Bergen. Besøkt 28. mars 2025. 
  95. ^ «Biosystematikk og evolusjon». Universitetet i Bergen. Besøkt 28. mars 2025. 
  96. ^ a b «Paleobiologi». Universitetet i Bergen. Besøkt 28. mars 2025. 
  97. ^ a b c «Muséhagen». Universitetet i Bergen. Besøkt 27. januar 2025. 
  98. ^ Ahamath, Camilla Edith; Bergen, Universitetet i (31. august 2024). «Et 150 år gammelt blåhvalskjelett fra Bergen bidro til viktig oppdagelse». www.forskning.no. Besøkt 28. mars 2025. 
  99. ^ Gordon Turner-Walker (2011). ««Save the whales» – om restaureringen av en historisk utstilling» (PDF). Universitetsmuseet i Bergen. Besøkt 28. mars 2025. 
  100. ^ a b «Geologiske samlinger». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  101. ^ Bakker, Freek T.; Antonelli, Alexandre; Clarke, Julia A.; Cook, Joseph A.; Edwards, Scott V.; Ericson, Per G. P.; Faurby, Søren; Ferrand, Nuno; Gelang, Magnus (28. januar 2020). «The Global Museum: natural history collections and the future of evolutionary science and public education». PeerJ (på engelsk). 8: e8225. ISSN 2167-8359. doi:10.7717/peerj.8225. Besøkt 4. mars 2025. 
  102. ^ «A selection of Gastropoda at the University of Bergen». doi:10.15468/7rdxqw. Besøkt 4. mars 2025. 
  103. ^ Farina, Simone; Sorbini, Chiara; Scaglia, Patrizia; Merella, Marco; Collareta, Alberto; Bianucci, Giovanni (September 2024). «Whale Collections and Exhibitions at the Natural History Museum of the University of Pisa (Italy)». Heritage. 9 (på engelsk). 7: 4933–4961. ISSN 2571-9408. doi:10.3390/heritage7090233. Besøkt 4. mars 2025. 
  104. ^ «1894 «Foredrag for hvermand» – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  105. ^ «Universitetet i Bergen - Endringshistorie - Forvaltningsdatabasen - SIKT». forvaltningsdatabasen.sikt.no. Besøkt 24. mars 2025. 
  106. ^ «"Foredrag for hvermand"». Universitetet i Bergen. Besøkt 24. mars 2025. 
  107. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 24. mars 2025. 
  108. ^ «1837 Tidsskriftet Urda – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 24. mars 2025. 
  109. ^ Fossen, Anders Bjarne (18. juni 2024). «Wilhelm Frimann Koren Christie». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  110. ^ «Christie, Wilhelm F. K. (Wilhelm Frimann Koren), 1778-1849 | The Online Books Page». onlinebooks.library.upenn.edu. Besøkt 4. mars 2025. 
  111. ^ «Skirner : et Qvartalsblad, indeholdende Meddelelser fra det bergenske Museums Direction til Museets - detaljert visning - Depotbiblioteket». depotbiblioteket.no. Besøkt 24. mars 2025. 
  112. ^ «Bergen Museum | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 24. mars 2025. 
  113. ^ Fægri, Knut (26. november 2024). «Jørgen Brunchorst». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  114. ^ «Naturen». Store norske leksikon (på norsk). 22. februar 2025. Besøkt 6. mars 2025. 
  115. ^ Johan Henden (2019). «Gerhard Munthe: historisk oversyn over norsk bibliotekhistorie» (PDF). s. 105. Besøkt 24. mars 2025. 
  116. ^ Lislevand, Terje (2. oktober 2024). «plasthvalen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. april 2025. 
  117. ^ «Plastic bags found clogging stomach of dead whale in Norway». Reuters. 3. februar 2017. Besøkt 4. mars 2025. 
  118. ^ «Sky Ocean Rescue: A Plastic Whale». Sky News (på engelsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  119. ^ «Plasthvalen - fem år etter». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  120. ^ Lislevand, Terje (2. oktober 2024). «plasthvalen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  121. ^ «Entomologiske samlinger (ZMBN-ENT)». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  122. ^ «Geology». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  123. ^ «Department of Earth Science». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  124. ^ «Osteologisk samling». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  125. ^ «- Vi spiste hunder og flådde katter». www.bt.no. 28. januar 2014. Besøkt 30. mars 2025. 
  126. ^ «Fra Bergens Museum 1825 til Universitetsmuseet 2025: Et kjempestort og godt prosjekt». Universitetet i Bergen. Besøkt 24. mars 2025. 
  127. ^ Takken Beijersbergen, Liselotte M.; Fernandes, Ricardo; Mørkved, Pål Tore; Hufthammer, Anne Karin (1. juni 2021). «Temporal and spatial variability of bone collagen stable carbon and nitrogen isotopic ratios of Norwegian reindeer». Journal of Archaeological Science: Reports. 37: 102890. ISSN 2352-409X. doi:10.1016/j.jasrep.2021.102890. Besøkt 3. mars 2025. 
  128. ^ Walker, Samuel J.; Meijer, Hanneke J. M. (30. mars 2020). «More than food; evidence for different breeds and cockfighting in Gallus gallus bones from Medieval and Post-Medieval Norway». Quaternary International. 543: 125–134. ISSN 1040-6182. doi:10.1016/j.quaint.2020.03.008. Besøkt 3. mars 2025. 
  129. ^ Norske Nordhavs-expedition; Nordhavs-expedition, Norske; Bonnevie, Kristine; Bonnevie, Kristine; Collett, Robert; Danielssen, D. C.; Friele, Herman; Friele, Herman; Gran, H. H. (1880). Den Norske Nordhavs-expedition, 1876-1878. Christiania: Grøndahl & søns bogtrykkeri. 
  130. ^ Barr, Susan (26. november 2024). «Den Norske Nordhavs-Expedition 1876–78». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. mars 2025. 
  131. ^ «1910 Bergens Museum og S/S Michael Sars – To hundre fortellinger på to hundre år». Besøkt 31. mars 2025. 
  132. ^ Murray, John; Hjort, Johan; Appellöf, Jakob Johan Adolf; Gran, H. H. (Haakon Hasberg); Helland-Hansen, Bjørn (1912). The depths of the ocean : a general account of the modern science of oceanography based largely on the scientific researches of the Norwegian steamer Michael Sars in the North Atlantic. London : Macmillan. 
  133. ^ «Evertebratsamlingen (virvelløse dyr)». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  134. ^ «Mareano - samler kunnskap om havet». Mareano - samler kunnskap om havet (på norsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  135. ^ «NorBOL-workshop ved Universitetsmuseet i Bergen | Norwegian Barcode of Life (NorBOL)». www.norbol.org. Besøkt 3. mars 2025. 
  136. ^ «Artsprosjekter ved evertebratsamlingen». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  137. ^ «Marine Invertebrates of Western Africa | – an ongoing survey» (på engelsk). 21. juni 2013. Besøkt 3. mars 2025. 
  138. ^ «Deeper than Light». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  139. ^ «Herbarium BG». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  140. ^ «Herbarium Details». The William & Lynda Steere Herbarium (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  141. ^ «Consortium of Lichen Herbaria University Museum of Bergen». lichenportal.org. Besøkt 3. mars 2025. 
  142. ^ https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Mus%C3%A9plassen%203.pdf
  143. ^ Anne-Grethe Dahl: «Muséhagens histore i mellom to permer», Bergens Tidende 29. august 2015
  144. ^ «Paleobotanikk». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  145. ^ «Vertebratsamlingene (virveldyr)». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  146. ^ «Evertebratsamlingen | Universitetsmuseet i Bergen» (på engelsk). 13. februar 2013. Besøkt 3. mars 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=De_naturhistoriske_samlinger&oldid=25121248»