De naturhistoriske samlinger (Bergen)
| De naturhistoriske samlinger | |||
|---|---|---|---|
| Arkitekt | Johan Henrik Nebelong | ||
 De naturhistoriske samlinger 60°23′16″N 5°19′18″Ø | |||
| Adresse | Muséplass 3 | ||
De naturhistoriske samlinger (Bergen) (tidligere De naturhistoriske samlinger, Bergens Museum, så Naturhistorisk museum, deretter Bergen Museum, Universitetsmuseet i Bergen, De naturhistoriske samlinger) og nå Universitetsmuseet – Naturhistorie[1] og ligger på Muséplass 3, på Nygårdshøyden i Bergen. På folkemunne heter museet fortsatt Naturhistorisk museum.[2]
De naturhistoriske samlingene til Universitetsmuseet i Bergen omfatter samlinger innen geologi, zoologi og botanikk.
Historie[rediger | rediger kilde]
Bergens museum ble opprettet i 1825 av stiftamtmann og tidligere stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849). På oppdrag fra museets styreleder, overlege Daniel Cornelius Danielsen ved St. Jørgens hospital, fikk arkitekt Johan Henrik Nebelong oppgaven med å tegne musumsbygget på Nygårdshøyden. Nybygget ble plassert i utkanten av byen, på den gamle Rakkerhaugen, byens rettersted fram til 1803. Grunnsteinen ble nedlagt i 1864, museet sto ferdig i 1866 og utstillingene åpnet 4. april året etter[3].
Midtbygget er fra 1865, mens sidefløyene er frå 1898. Under lag på lag med maling har konservatorer funnet fargene som var der da museet var nytt.[4]
Bergens museum var forløperen for Universitetet i Bergen som åpnet i 1946[5] og museet ble en del av det nye universitetet.
Åpningen[rediger | rediger kilde]
Da museet slo opp dørene for første gang i 1865, var det ikke helt ferdig. Men Den Internasjonale Fiskeriudstilling tvang frem en midlertidig åpning, og i løpet av utstillingen besøkte 23.000 mennesker bygningen. På denne tiden hadde Bergen bare 27.000 innbyggere.
Befestelse som forskningsinstitusjon[rediger | rediger kilde]
I tiårene som fulgte befestet museet sin posisjon som en viktig forskningsinstitusjon i Norge. Det var her Gerhard Henrik Armauer Hansen oppdaget leprabasillen og viste at spedalskhet ikke er arvelig, og det var ved museet at Fridtjof Nansen gjorde forskningsarbeidet til sin doktorgrad om nervesystemer.
Sten for sten ble grunnlaget for et universitet i Bergen lagt. Etterhvert ble også selve museeumbygget utvidet med to sidefløyer og Muséhagen ble anlagt.
Og så kom svaret forskningsmiljøet hadde ventet på: I 1946 vedtok Stortinget å opprette Bergens universitet med bakgrunn i aktiviteten ved museet. Nå skulle landet ha to likestilte universiteter som gjensidig stimulerte hverandre.
Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og Museet fortsatte å være tett, og i dag er de ulike enhetene til museet samlet under det felles navnet Universitetsmuseet i Bergen.[6]
Arkitektur[rediger | rediger kilde]
Museets arkitektur er preget av italiensk renessanse, slik man finner den i Palladios villaer og i palassarkitektur som Palazzo Strozzi og Palazzo Farnese. Fra Nebelongs samtid kan man finne forbilder i Karl Friedrich Schinkels og Friedrich August Stülers arkitektur, som Nasjonalmuséet i Stockholm (1848–1866), Universitetet i Königsberg (1844-1862) og Vitenskapsakademiet i Budapest (1862-65). Andre samtidige bygg en kan sammenligne med er Gottfried Sempers tekniske høyskole i Zürich (1861-1864) og Stortinget av Emil Victor Langlet (1860-1866).
I mange år tronet bygning ensomt på Nygårdshøyden, som et palass ved enden av Christiesgate. Byggets sidefløyer ble tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført i 1898.
Tårnsalen[rediger | rediger kilde]
Tårnsalen har tre etasjer og er omkranset av gallerier som blant annet opprinnelig ble bygget som et galleri for de naturhistoriske samlingenes kunstsamling. Den er bygget etter modell av det britiske Underhuset. Selve salen er 120 kvadratmeter. Den hadde naturlig overlys fra store vinduer i taket. På slutten av 1870-tallet ble bildene overført til Bergen Billedgalleri da en var bekymret for deres tekniske tilstand og ville redde dem fra ytterligere forfall.
Etter at bildene ble flyttet var deler av de naturhistoriske samlingenes zolofiske utstilling plassert her. Etter en tid begynte vinduene å lekke og dette førte til at overlyset ble kledd inn noe som gjorde at rommets opprinnelige storhet forsvant.
Siden 1920-tallet har den vært brukt som lager for utstoppede dyr og fugler som ikke er i bruke og salen har vært stengt for publikum. Grunnen til dette var at ble kravene til offentlige bygninger innskjerpet og trappen som leder opp til Tårnsalen ble funnet for bratt. Ved ombygning og restaurering ønsker en å åpne salen for publikum i oktober 2019.[7]
Den Gamle Foredragssalen[rediger | rediger kilde]
Museet hadde foredrag og kurs. Fra 1894 hadde museet overtatt de populære «Foredrag for Hvermand». Ved utvidelsen av museets bygning i 1898 ble det tatt særlig hensyn til foredragene. Det ble innredet en stor og en mindre foredragssal i samme fløy som arbeidsrommene.
Salen ligger i sørfløyen ble spesielt dekorert da den ble bygget i 1898. Den gamle festsalen rommet 220 personer. På 1960-tallet ble den festsalen i likhet med resten av sørfløyen bygget om til kontorer og laboratorier.
Sørfløyen er rikere dekorert enn nordfløyen. Den inneholder intakte originalflater som er godt bevart under innbygning fra 1960-tallet. Der er kommet frem nye funn i bygningen, som et tidligere ukjent stukkaturtak i 1.etasje. I rommet finnes stukklister, brystningspanel, gipsrosetter og originale smijernssøyler.
Hvalsalen[rediger | rediger kilde]
Hvalsalen har skjeletter av i alt 18 ulike hvalarter. 23 hvalskjeletter er montert hengende fra taket, og i tillegg finnes det flere kranier og annet beinmateriale av hval i utstillingen. 11 skjelletter er over 5m lange. Den aller største er en 24m lang blåhval. Alle skjelettene er mer en 100 år gamle, og noen av dem har hengt i taket siden åpningen av den store fiskeriutstillingen i 1865.
Museet kjøpte både hele hvaler og ferdigkokte skjeletter fra hvalfangerne langs kysten av Vestlandet, og allerede på slutten av 1800-tallet var dette en så stor samling at museet kunne bytte, selge og gi bort verdifulle skjeletter til andre museer i Europa. Museets ansatte preparerte og kokte selv skjeletter i museumshagen til et stykke ut på 1900-tallet.
I 2010-2012 arbeidet et internasjonalt team av konservatorer med å konservere, stabilisere og restaurere skjelettene.
Muséhagen[rediger | rediger kilde]
Muséhagen ble anlagt i årene 1897 – 1899 etter en plan av konservator dr. Jørgen Brunchorst. Hagen skulle opprinnelig være en utendørs fortsettelse av de botaniske utstillingene inne i museet. Hagen ble anlagt i et myrete terrenget og besto av avrundete bed, plener og hageganger. Lokalt ble hagen omtalt som «Brunchorsts hjerte og nyrer».
Rehabilitering av museet[rediger | rediger kilde]
I 2009 startet arbeidet med en utvendig rehabilitering, basert på en bevilgning på 30 millioner kroner i regjerings krisepakke [8]. I 2010 ble det planlagt en innvendig rehabilitering av museumsbygningen, en opprusting av Muséhagen, da spesielt området mellom Studentsenteret og sørfløyen [9].I 2012 godkjente Finansdepartementet et forprosjekt for rehabilitering av sørfløyen. I mai 2013 ble det bevilget 20 millioner kroner i oppstartsbevilgning til første del av oppussingsprosjektet [10].
Stenging av museet[rediger | rediger kilde]
1. november 2013 stengte museet dørene [11], da det viste seg at bygget var i så dårlig i stand innvendig at det gikk ut over samlingene [12]. Grunnet manglende finansiering fra regjeringen, ble museet stengt på ubestemt tid [13][14]. Over en million objekter måtte flyttes til trygge magasiner[15], og dette startet allerede sommeren 2012. I november 2013 åpnet ett nytt museumsmagasin [16] hvor hele samlingen var flyttet innen utgangen av 2015 [17].
2. september 2015 åpnet sørfløyen [18], da ombygget fra kontorer til en museumskafé og Universitetsaula for Universitetet i Bergen. 18. august 2018 åpnet museet i tre timer med arrangementet Tomt museum hvor besøkende kunne få omvisninger i et rehabilitert, men tomt bygg [12].
Gjenåpning[rediger | rediger kilde]
14. oktober 2019 åpnet museet dørene igjen for publikum, etter 6 års renovering og oppgradering.[19]
Rektor ved UiB og statsminister Erna Solberg sto for åpningen. Det ble også arrangert et barnetog fra Festplassen opp til museet.[20]
De 16 nye utstillingene[21] rommer drøyt 100 nye pattedyr, like mange nye fugler og en lang rekke nye insekter og sjødyr, i tillegg til blant annet planter, krystaller og utstillinger om både geologi og evolusjon[6].
Bare to uker etter gjenåpningen av Universitetsmuseet hadde besøkstallene nådd 15000, og den gamle dagsrekorden ble nesten doblet.[22]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.universitetsmuseet.no/nb/sentrum
- ^ https://www.nrk.no/hordaland/noregs-eldste-museum-opnar-att-etter-seks-ar-_-og-stiller-ut-ein-einhjorning-1.14723799
- ^ https://www.uib.no/aktuelt/45482/museet-stenger-1-november
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. oktober 2019. Besøkt 13. oktober 2019.
- ^ «Historien». Universitetet i Bergen. Besøkt 9. januar 2021.
- ^ a b https://www.uib.no/aktuelt/130319/universitetsmuseet-%C3%A5pner-igjen
- ^ https://www.uib.no/universitetsmuseet/130233/kunstens-naturlige-plass-p%C3%A5-museet
- ^ «Stillasene på plass». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018.
- ^ «Ti millioner til museumsprosjektet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018.
- ^ «Får penger til aula». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018.
- ^ «Museet stenger 1. november». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018.
- ^ a b Moe, Tom Arne. «1500 møtte opp for å se tomt museum». NRK. Besøkt 18. august 2018.
- ^ «Ingen penger til Universitetsmuseet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018.
- ^ «Universitetsmuseet i Bergen blir stengt på ubestemt tid». Besøkt 18. august 2018.
- ^ https://www.uib.no/aktuelt/45695/%C3%A5pnet-nytt-museumsmagasin
- ^ «Åpnet nytt museumsmagasin». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018.
- ^ «The moving project signing out». thegreatcollectionmigration.w.uib.no (engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2018. Besøkt 18. august 2018.
- ^ «Universitetsaulaen er åpnet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018.
- ^ https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/naturhistorisk-museum/universitetet-i-bergen/star-i-ko-for-a-besoke-museet/s/5-8-1157299
- ^ https://www.uib.no/aktuelt/128147/velkommen-til-%C3%A5pning-av-universitetsmuseet-i-bergen
- ^ https://www.bt.no/kultur/i/1n8yzG/se-bildene-fra-aapningen-av-naturhistorisk-museum
- ^ https://www.uib.no/aktuelt/130996/rekordbes%C3%B8k-p%C3%A5-universitetsmuseet