Anakonda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda
Anakonda
Anakonda
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eunectes murinus
(Linnaeus, 1758)
Eunectes barbouri
Norsk(e) navn: grønn anakonda
Hører til: anakondaer,
boaslanger,
slanger
Habitat: akvatisk og terrestrisk i sumpområder
Utbredelse: ved Amazonas

Grønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni meter lang.

Anakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.

En anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i Sao Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter langt. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%. Den lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.

En anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen "Anaconda" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.

Anakondaen er av mange fryktet for å spise mennesker. Fakta er at en anakonda sjeldent angriper mennesker, mest på grunn av skulderbredden til en voksen mann/kvinne, som gjør det praktisk talt umulig for en anakonda å svelge det. Det er derimot blitt rapportert om hendelser hvor anakondaer har angrepet barn.

Det er to underarter, Eunectes Murinus Murinus og Eunectes Murinus Gigas

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.