George Evelyn Hutchinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Evelyn Hutchinson
Født30. jan. 1903[1][2]Rediger på Wikidata
Cambridge
Død17. mai 1991[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
London
BeskjeftigelseBotaniker, limnolog, zoolog, biogeokjemiker, økolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedEmmanuel College
Gresham's School
EktefelleGrace E. Pickford
NasjonalitetStorbritannia
USA
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Medlem avRoyal Society (1983–)
National Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
10 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1949)[3]
Tyler Prize for Environmental Achievement (1974)
National Medal of Science (1991)
Eminent Ecologist Award (1962)
Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (1986)[4]
Daniel Giraud Elliot Medal (1984)[5]
Franklinmedaljen (1979)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1983)[6]
Leidy Award (1952)[7]
NAS Award for Environmental Quality (1974)[8]
ArbeidsstedYale University
FagfeltØkologi
Doktorgrads-
studenter		Robert MacArthur[9]
Lawrence B. Slobodkin[9]
Howard T. Odum[10]

George Evelyn Hutchinson (1903–1991) var en britisk økolog som hadde stor betydning for utviklingen av moderne økologi. Gjennom en lang forskerkarriere bidro han med kunnskap innenfor limnologi, systemøkologi, tracerteknikk, entomologi, genetikk, biogeokjemi, matematisk teori for populasjonsvekst. Han arbeidet med undersøkelser av hvordan fosfor går gjennom innsjøer, studerte kjemiske forhold og biologi i innsjøer, utviklet teori om interspesifikk konkurranse og gjorde bidrag innen taksonomi og genetikk for insekter, zoogeografi og afrikanske teger (spesielle insekter i vann). Selv om han var født i England brukte han nesten hele sitt yrkesaktive liv ved Yale University i USA, hvor han var professor i zoologi.

Han er kjent som en av de første til å kombinere økologi med matematikk. Han ble en internasjonal ekspert på innsjøer og skrev Treatise on Limnology i 1957 i fire bind.

Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

Hutchinson ble født i 1903 som sønn av Arthur og Evaline D. Hutchinson.[11] Han vokste opp i Cambridge, England. Hans far var mineralog ved University of Cambridge. Hutchinson vokste opp omgitt av intellektuelle, blant annet to av Charles Darwin sønner. Allerede i femårsalderen samlet Hutchinson på vannlevende skapninger og studerte deres miljø i akvarier som han selv laget.[12] Han hadde en yngre bror og søster.[11] Han hadde sin første utdannelse i Saint Faith's.[13] I 1917 begynte han å studere ved Gresham's School i Norfolk.[12] Undervisningen fokuserte ikke på klassiske skolefag, men var opptatt av intensive studier innen matematikk og naturfag, samt moderne språk og historie.[14] Det var her at han begynte å legge merke til at organismene hadde forskjellige kjemiske miljøer.[15] Hutchinson ble også gitt anledning til å lese zoologi ved Emmanuel College ved Cambridge, hvor han ble uteksaminert i 1925.[16]

Hutchinson fikk sin grad i zoologi fra University of Cambridge, men valgte ikke å gå videre med doktorgrad, noe han var stolt av i senere år.[17] Selv om han var født i England brukte han nesten hele sitt yrkesaktive liv ved Yale University i USA, hvor han var professor i zoologi.[12]

Hutchinson ble gift tre ganger. Hans første kone var Grace Evelyn Pickford (1902–1986). Hun var også utdannet ved Cambridge og ble også en kjent vitenskapskvinne. De var gift ble gift i 1931, men skilte seg i 1933.[18] Han møtte sin andre kone, Margaret Seal, ombord på et skip på veg fra India til England. Hun var en musiker og begge hadde de interesse for musikk, litteratur og kunst. De var gift i femti år, men fikk ikke barn. Hun døde av alzheimers i 1983. Hutchinson inngikk sitt tredje ekteskap da han var over 80 år, med Anne Twitty, som var biolog med avstamning fra Haiti.[19] Han overlevde alle sine tre koner og døde i London den 17. mai 1991.[20]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Etter eksamen dro han til Italia for å studere blekkspruter. Deretter reiste han til Sør-Afrika hvor han ble interessert i limnologi, eller studiet av ferskvannssystemer, som han kunne utforsket i grunne innsjøer i nærheten av Cape Town.[21] Han ble etterhvert en internasjonal ekspert på innsjøer og skrev verket Treatise on Limnology i fire bind, med første bind utgitt i 1957. Han fikk en stilling ved Yale University i 1928 med undervisning i zoologi. Han reiste mye og undersøkte de uoppdagede delene av verden. Sin første bok om økologi handlet om høytliggende innsjøer i India. Hans hovedfagsstudenter ved Yale påvirket ham til å forske på nye områder.[22]

Hutchinson hadde stor betydning for utviklingen av morderne økologi.[23] I mer en 60 år bidro han med forskning innenfor limnologi, systemøkologi, tracerteknikk (bruk av radioaktive sporstoffer for å studere kjemiske eller biologiske prosesser), entomologi, genetikk, biogeokjemi og matematisk teori for populasjonsvekst. I tillegg gjorde han bidrag innenfor kunsthistorie, filosofi, religion og antropologi.[24] Han arbeidet med undersøkelser av hvordan fosfor går gjennom innsjøer, studerte kjemi og biologi i innsjøer, utviklet teori om interspesifikk konkurranse og gjorde bidrag innen taksonomi og genetikk for insekt, zoogeografi og afrikanske teger (spesielle insekter i vann).[24] Han er kjent som en av de første til å kombinere økologi med matematikk. Han ble en internasjonal ekspert på innsjøer og skrev Treatise on Limnology i 1957 i fire bind.[25]

Italia[rediger | rediger kilde]

I en alder av 22 år, etter uteksaminering fra Cambridge, reiste Hutchinson til Italia etter at han fikk et stipendiat (Higher Education Fellowship) for å arbeide ved Stazione Zoologica. Han var interessert i å forske på brachialis, en kjertel i blekksprut, som han mente var en hormonkjertler. Imidlertid fikk han tak i få blekkspruter, noe som satte en stopper for hans forskning. Han returnerte til Italia mange ganger for å studere italiensk kunst, folklore og for å finne ut av sine italienske aner.[26]

Sør-Afrika[rediger | rediger kilde]

I 1926 søkte han om en lektorat ved Universitetet i Witwatersrand i Johannesburg. Han foreleste i to år, men han fortsatte å studere vannorganismer i Sør-Afrika. Da han begynte sin forskning var det fjorten kjente arter av Nepomorpha (en gruppe blant Teger) og i løpet av sin forskning oppdaget han 36 nye. Det var her at Hutchinson fikk interesse for limnologi, eller studiet av ferskvann. Sammen med sin kone, Grace Pickford, studerte han kjemi og biologi i kystnære innsjøer. Faget interesserte ham sterkt fordi det kombinerte flere av hans interesser, som naturhistorie, virvelløse dyr og kjemi. Han sammenlignet og så på forskjeller i kjemi, flora og fauna i ulike vannkilder.[27]

India[rediger | rediger kilde]

I 1932 sluttet Hutchinson seg til Yales Nord-India-ekspedisjon. Han ønsket å bli den første til å gjøre økologiske observasjoner av høytliggende innsjøer, og å sammenligne disse med lavereliggende vannsmasser. Arbeidet ga innsikt i biogeografi og nye data for høytliggende innsjøer. De fleste innsjøene hadde ingen fisk, og krepsdyr var topp-predatorene. I et brev til sin kone beskrev han forskjellen i vann-kjemi for innsjøer i India og Sør-Afrika.[28] Han samlet hundrevis av prøver for analyser. Ekspedisjonen ga materiale til hans første bok, Clear Mirror, der han beskrev farger, organismer, økologi og folk i Ladakh.[29]

Limnologi og trofiske dynamiske energistrømmer[rediger | rediger kilde]

De fleste av Hutchinsons bidrag til amerikansk limnologi kom fra forskning på Linsley Pond i Connecticut. Studiene ble gjort i små innsjøer, og en studerte slike forhold som kjemiske lagdeling, oksygenunderskudd, produktivitet og den økologiske betydningen av oksidasjons-reduksjonspotensialet i vann. Hans bokverk Treatise on Limnology ble et standardverk for studenter i limnologi. Hutchinson utvidet fagfeltet, spesielt for aspekter relatert til økologi og biogeokjemi. Han fremmet bruk av statistiske og matematiske metoder i limnologi.[30] Hans doktorstudent Raymond Lindeman (1915–1942) benyttet Hutchinson modell for trofisk dynamikk. Sammen så de på energienflyten gjennom sjøer og trofiske nivåer i økosystemer.[31] De fulgte energiflyten ved hjelp av sitt egenutviklede system, kjent som Hutchinsons nummersystem, der hver organisme ble gitt et heltall for å markere hvor mange ledd energien måtte passere gjennom, altså trofiske nivåer. Det ble da mulig å måle effektiviteten av et gitt system, eller energitap mellom de forskjellige trofiske nivåene.[24]

Tracerteknikk[rediger | rediger kilde]

Hutchinson anses også for å være den første til å bruke radioisotoper som sporstoff i felteksperimenter. Disse eksperimentene gjorde han samme med studenten Vaughan Bowen, og de to holdes som de som skape fagdisiplinen kjent som tracerteknikk.[32]

Økologi[rediger | rediger kilde]

Hutchinson og hans hovedfagsstudenter intellektualiserte økologifaget i USA ved å «tvinge sine utøvere til å kartlegge alle de prosesser som endrer økologiske systemer, uansett om disse prosessene var biologiske, fysiske eller geologiske.»[24] Han bygget videre på Charles Sutherland Eltons (1900–1991) ide om økologiske nisjer. Han definerte nisjer som «svært abstrakte multi-dimensjonale rom der organismens behov og egenskaper definerer dimensjonene.»[24] Hutchinson skapte ideen om «sirkulære kausale systemer», tette koblingen mellom biologiske og fysiske prosesser og at aktiviteten til organismer balanserer virkninger på sykluser av kjemikalier gjennom dem. Han observerte at endringer i biologisk produktivitet var relatert til varierende tilgjengelighet av næringsstoffer. Blant hans funn var at tilstanden til organismer var avhengig av tilbakekoblinger i økosystemene. Hans syn på tilbakekoblinger var at disse eksisterer både for levende og ikke-levende mekanismer, men at de fulgte samme prinsipper. Dette førte til utvikling av systemøkologi som hans student Howard T. Odum (1924–2002)), stod bak.[31]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

På grunn av Hutchinson fikk den europeiske tilnærmingen til økologi innpass i USA. Før Hutchinson var økologi og naturhistorie betraktet som identiske. Etter Hutchinson det ble legitimt å studere fysiske og kjemiske egenskaper til økosystemer hver for seg. Hutchinson fremsatte en teori om klimaendringer 30 år før problemet ble allment kjent. I undervisningen gjorde han sine studenter allerede i 1947 oppmerksom på at økningen i atmosfærisk karbondioksid ville føre til en global temperaturøkning. Han mente at dette kunne forårsake artsutryddelser, gi utfordringer relatert til ressursforvaltning og truede menneskelige kulturer flere tiår før temaet ble alment kjent.[24] Han påvirket mange forskjellige områder innenfor økologi. Han var den første til å beskrive og løse paradokset om plankton i 1961. Paradokset går ut på at et begrenset utvalg av ressurser danner basis for et uventet stort artsutvalg av plankton.[33] I 1982 opprettet Association for the Sciences of Limnology and Oceanography en pris i Hutchinsons navn. Prisen utdeles til forskere innenfor limnologi eller oseanografi.

Priser[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble Hutchinson valgt inn i American Academy of Arts and Sciences og i 1950 ble han medlem av National Academy of Sciences. Han ble i 1952 tildelt Leidy Award fra the Academy of Natural Sciences, Philadelphia.[34] Han ble tildelt Daniel Giraud Elliot Medal fra the National Academy of Sciences i 1984.[35] Han ble medlem av Royal Society i 1983, tildelt Kyoto-Prisen i 1986 og posthumt fikk han National Medal of Science i 1991.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • The Clear Mirror (1936)
  • The Itinerant Ivory Tower (1953)[36]
  • A Preliminary List of the Writings of Rebecca West, 1912–51 (1957)
  • A Treatise on Limnology (1957, 1967, 1975, 1993)
Vol. I Geography, Physics and Chemistry (1957)
Vol. II Introduction to Lake Biology and the Limnoplankton (1967)
Vol. III Limnological Botany (1975)
Vol. IV The Zoobenthos (1993)
  • The Enchanted Voyage (1962)[37]
  • The Ecological Theater and the Evolutionary Play (1965)
  • An Introduction to Population Ecology (1978)[38]
  • The Kindly Fruits of the Earth: Recollections of an Embryo Ecologist (1979)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som G. Evelyn Hutchinson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/G-Evelyn-Hutchinson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som G. Evelyn Hutchinson, SNAC Ark-ID w69w0p70, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Guggenheim fellows ID george-evelyn-hutchinson[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.kyotoprize.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 183[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 62921, besøkt 1. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Oxford Bibliographies Online, www.oxfordbibliographies.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Slack 2011, s. 16.
  12. ^ a b c Slack 2011, s. 3.
  13. ^ Slack 2011, s. 27.
  14. ^ Slack 2011, s. 31.
  15. ^ Slack 2011, s. 39.
  16. ^ Slack 2011, s. 43.
  17. ^ Slack 2011, s. 5.
  18. ^ Slobodkin, Lawrence B. & Slack, Nancy G. (1999). «George Evelyn Hutchinson: 20th-century ecologist» (pdf). Endeavour. 23 (1): 24–30. ISSN 0160-9327. doi:10.1016/S0160-9327(99)01182-5. 
  19. ^ Slack 2011, s. 9–10.
  20. ^ Slack 2011, s. 369.
  21. ^ Slack 2011.
  22. ^ Slack 2011, s. 5–6.
  23. ^ Slack 2011, s. xi.
  24. ^ a b c d e f Slobodkin, L.B. (1993). «An Appreciation: George Evelyn Hutchinson». Journal of Animal Ecology. 62 (2): 390–394. JSTOR 5370. doi:10.2307/5370. 
  25. ^ Slack 2011, s. 2.
  26. ^ Slack 2011, s. 63–69.
  27. ^ Slack 2011, s. 71–79.
  28. ^ Slack 2011, s. 101–107.
  29. ^ Slack 2011, s. 6.
  30. ^ Slack 2011, s. 148–158.
  31. ^ a b Taylor, Peter (1988). «Technocratic Optimism, H.T. Odum, and the Partial Transformation of Ecological Metaphors after World War II». Journal of the History of Biology. 21 (2): 213–244. PMID 11621655. doi:10.1007/bf00146987. 
  32. ^ Slack 2011, s. 159–160.
  33. ^ Hutchinson, G. E. (1961). «The paradox of the plankton» (PDF). American Naturalist. 95 (882): 137–145. doi:10.1086/282171. Arkivert fra originalen (PDF) 18. september 2009. Besøkt 31. mars 2021. 
  34. ^ «The Four Awards Bestowed by The Academy of Natural Sciences and Their Recipients». Proceedings of the Academy of Natural Sciences of Philadelphia. 156 (1): 403–404. juni 2007. doi:10.1635/0097-3157(2007)156[403:TFABBT]2.0.CO;2. 
  35. ^ «Daniel Giraud Elliot Medal». National Academy of Sciences. Besøkt 31. mars 2021. 
  36. ^ Glass, Bentley (desember 1955). «New Biological Books Reviews and Brief Notices: The Itinerant Ivory Tower. Scientific and Literary Essays. GE Hutchinson». The Quarterly Review of Biology. 30 (4): 428. doi:10.1086/401162. 
  37. ^ Oppenheimer, Jane (desember 1964). «New Biological Books Reviews and Brief Notices: The Enchanted Voyage and Other Studies. G. Evelyn Hutchinson». The Quarterly Review of Biology. 39 (4): 376. doi:10.1086/404332. 
  38. ^ Strong, Donald R.; Hutchinson, G. E. (1979). «Reviewed work: An Introduction to Population Ecology by G. E. Hutchinson». Journal of Biogeography. 6 (2): 201–204. JSTOR 3038052. doi:10.2307/3038052. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Slack, Nancy G. (2011). G. Evelyn Hutchinson and the Invention of Modern Ecology. New Haven: Yale University Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Evelyn_Hutchinson&oldid=24162066»