Hattifnattene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hattifnatter utstilt i temaparken Muminvärlden i Nådendal.

Hattifnattene (svensk hattifnattarna) er vesen i Tove Janssons bøker om Mummitrollet.

De er små, sylinderformede, og kan beskrives som «elektriske spøkelser som skremmer mange».[1] De er tause vesner som alltid vandrer omkring hvileløst; døve og stumme, og uten behov for mat eller drikke.[2] De opptrer alltid i et odde antall. De holder til på Hattifnattøya, og når det er tordenvær samler de seg sammen ved kjempegranen, eller ved en stolpe med et barometer på. Etter tordenværet er de ladet, og farlige å berøre.

Hattifnattenes barometer

Hattifnattene er tilstede i mummiuniverset helt fra den første boka, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945).[3] Mummipappa henviser ofte til hattifnattene som en del av sin ville og eventyrlige ungdom, uten at det gis detaljer. I novellesamlingen Det usynlige barnet (1962) forteller novellen «Hattifnattenes hemmelighet» om Mummipappas reise ut til Hattifnattøya, hvor han hilses med respekt.[4]

I tegneserien Mummitrollet opptrer hattifnattene fra første episode. Her er de masete og innspåslitne – og familiemedlemmer, mens de i bøkene framstår som hemmelighetsfulle og dragende.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mummiuniverset»; Uke-Adressa, 9. august 2014
  2. ^ Hattifatteners; moomin.com
  3. ^ Jansson, Tove (1914-2001) (1993). Småtrollene og den store oversvømmelsen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203172946. 
  4. ^ Jansson, Tove (1914-2001) (1963). Det usynlige barnet: og andre fortellinger. Oslo: Aschehoug. s. 117–141. ISBN 8203065651. 
  5. ^ Anders Heger. «Kant og drømmen om poteter». Etterord i Mummi, Tove Janssons samlede tegneserier. Bind 1. Cappelen forlag, 2008. ISBN 978-82-28710-8