Moxy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En Moxy MT 40B.
Produksjonslokalene ved Elnesvågen.

Moxy (Doosan Infracore Norway AS) er et norsk firma som produserer dumpere. Moxy ble stiftet av Birger Hatlebakk fra Fræna, som tidligere hadde stiftet Glamox.

Historie[rediger | rediger kilde]

Moxy-dumperen og noe av forhistorien. Det hele startet før påsken 1964 da Jan H. Storhaug som på det tidspunkt var direktør for Nordverk AB i Norge, tok kontakt med ingeniør Kjell Ryberg og spurte om han kunne konstruere en traktordumper for ham. De hadde begge vært kolleger av Per Kollandsrud, i Bolinders Norske A/S (senere Volvo Norge A/S), som i sin tid hadde konstruert Moelven traktordumper. Det kunne Kjell Ryberg gjøre. Følgende av dette ble at man startet firmaet A/S Norske Veg- og Anleggsmaskiner med kontor på Etterstad i Oslo. Deretter tok de kontakt med firmaet Yngvar Christensen på Elverum hvor Kjell Ryberg deretter ble i den bedriften til dumperen som fikk navnet YC-Dumperen type RSD-10 etter kapasiteten på 10 tonn ble ferdigstilt. Det som skilte denne dumperen fra de fleste andre, var selv bunnkonstruksjonen som gjorde at man ikke behøvde å «riste karet» med hydraulikken for å få massene til å slippe. Da prototypene var vel i arbeid, mente Kjell Ryberg at det kanskje var på tide med neste steg i utviklingen; nemlig, en selvgående dumper på 20 tonn. Det hører med til historien at man fikk med seg avdelingsingeniør Fritjov Angermo i Akershus vegvesen. Angermo hadde tillatelse fra høyeste hold i Statens vegvesen for å være med på å utvikle maskiner tilpasset norske behov og forhold. Høsten 1965, nærmere bestemt i september/oktober tok man kontakt med Øveraasens mekaniske Verksted på Gjøvik ved Jon Øveraasen, og viste ham en skisse over en 20 tonns selvgående dumper. Prosjektet man hadde tenkt seg var at selve «trekkvognen» skulle bygges hos Øveraasen med dette firmaets kunnskaper fra produksjonen av snøfresere, og så skulle sammenkoblingen med resten skje hos Yngvar Christensen på Elverum. Dette hadde på daværende tidspunkt ingen interesse for Øveraasen. I 1966 skilte Ryberg og Storhaug lag, og Ryberg dro til USA og arbeidet for WABCO og Komatsu anleggsmaskiner i noen år, før han vendte tilbake og begynte å arbeide i Volvo Norge A/S igjen og var fornøyd med å se at noen hadde videreført det dumperdesignet han hadde presentert i 1965. Moxy utviklet og bygget den første dumperen i 1970. Dette var en traktormontert dumper, med hydrostatisk drift på bakre aksel. Neste versjon var en rammestyrt dumper, D20, som ògså ble bygget i 1970. Den ble drevet av en Scania-motor med mekanisk drift på fremakselen og hydrostatisk drift på bakakselen. Begge disse prototypene ble laget i Molde. Etter at de første prototypene ble bygget, flyttet Moxy i 1974 til Elnesvågen i Fræna, der det ble reist nye produksjonslokaler. Litt før dette kjøpte Moxy rettighetene til en Viking dumper, utviklet av konsulentfirma Paalsen & Holm, bygget av Gjøvik-firmaet Øveraasen Motorfabrikk & Mek. Verksted, som tilførte Moxy nyttig teknokogi.

I 1972 fikk Statens vegvesen laget en ny rammestyrt dumper, Viking D15, med boggi på dumperdelen. D15 var en terrenggåande dumper, med drift på alle tre akslene. Det var dette konseptet som Moxy AS kjøpte og satte omgående i produksjon ved den nye fabrikken på Varhol i Fræna kommune. Dumperene ble godt mottatt på markedet, men Moxy AS slet likevel med økonomien og gikk konkurs. Moxy Industrier AS ble stiftet og i årsskiftet 1980–1981 tok de over produksjonen av Moxy dumperen. Det gikk ikke så bra og etter ca. 10 måneder gikk firmaet konkurs. Moxy fabrikken ble i en periode drevet av bostyret på garantier og bestillinger av mange dumpere fra England. I januar 1983 tok den engelske forhandleren delvis over driften av fabrikken og i mars ble fabrikken oppkjøpt av det engelske firmaet Brown Group, som byttet navn på Moxy til Brown Engineering AS. Produktet skiftet aldri navn men ble fremdeles kalt Moxy.

Utover 1980-tallet ble det utviklet flere nye dumpere. Moxy fikk godt ry innen anleggsbransjen og de eksporterte til mange land. Moxy samarbeidet en periode med Tallmek Smøla AS, som blant annet laget dumperkassene for Moxy. På 80-tallet innledet de et samarbeid med det japanske selskapet Komatsu og bygget en periode dumpere for Komatsu, som solgte dem under sitt eget navn. Brown Engineering gikk konkurs høsten 1989. I 1990 gikk det statseide selskapet AS Olivin og Komatsu sammen om å kjøpe Moxy og byttet navn til Moxy Trucks AS. Olivin eide 2/3, og Komatsu 1/3 av aksjene. De nye eierne tilførte Moxy nødvendig kapital og salgsorganisasjonen til Komatsu førte til økt salg.

I 1997 trakk Komatsu seg fra samarbeidet, noe som førte til at Moxy mistet storparten av salgsapparatet sitt. Dette førte til at salget gikk kraftig ned, spesielt i Tyskland, Storbritannia og USA. Dette førte til dårleg økonomi og det ble nødvendig å redusere arbeidsstyrken. Dette kom sammen med at staten var i ferd med å delprivaterisere Olivin (49 % av aksjene ble solgt til private eiere). For at de økonomiske problemene i Moxy ikke skulle hindre salget av Olivin tok staten over Moxy og tilførte selskapet 50 millioner kroner. I 2002 ble 51 % av aksjene solgt til Spilka Invest AS i Ålesund. Noen måneder etter salget begynte konjunkturene å bedre seg og salget økte, men i 2003 fikk Moxy på nytt økonomiske problem, på grunn av at den høye kronekursen førte til redusert salg på eksportmarkedet. Denne gangen endte det med fjerde konkurs for Moxy.

På tross av de økonomiske problemene hadde dumperne til Moxy et godt ry og det engelske selskapet Thomson Group kjøpte Moxy Trucks AS og endret navnet til Moxy Engineering AS.

I august 2008 ble Moxy Engineering AS kjøpt av sørkoreanske Doosan og ble innlemmet i Doosan-gruppen under navnet Doosan Moxy AS, senere endret til Doosan Infracore Norway AS.

Produkt[rediger | rediger kilde]

Utgående
  • MT41 (37 tonn lasteevne)
Nåværende
  • DA30 (30 tonn lasteevne)
  • DA40 (40 tonn lasteevne)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Birger Hatlebakk: Dragkamp om norsk industri. Tilfellet Moxy, Samlaget 1983 ISBN 978-82-5212-326-5

Jon Hollen: Ved slottets port. Historien om Birger Hatlebakk, KOM forlag 1991 ISBN 978-82-9082-314-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]