Moritz Rabinowitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Moritz Rabinowitz
Født20. september 1887
Rajgród
Død27. februar 1942 (54 år)
Sachsenhausen
Søsken Herschel Hermann Rabinowitz
Beskjeftigelse Forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge
Minnesmerke for Rabinowitz i Haugesund

Moritz Moses Rabinowitz (født 20. september 1887 i Rajgrod i Podlasie voivodskap i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var en norsk forretningsmann bosatt i Haugesund. Han var en av de første norske jødene som ble arrestert etter okkupasjon. Han ble etterlyst 10. april 1940 og arrestert 4. desember 1940, og deportert til Sachsenhausen der han døde.[1]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Moritz Rabinowitz var sønn av Isaac Levi og Chaya Rosa Rabinowitz. Han hadde to søstre og en yngre bror. Broren emigrerte også til Norge og bosatte seg i Bergen.

Moritz Rabinowitz kom til Bergen i 1909 og til Haugesund i 1911. Han ble gift med Johanna Goldberg (1889–1939), som var datter av overkantor Eduard Goldberg i Berlin. Hennes bror Salomon Goldberg er kjent for byggingen av synagogen «Friedenstempel» Halensee der. Moritz og Johanna Rabinowitz fikk en datter, Edith, gift Reichwald, født i 1918.[2]

I Haugesund åpnet han en liten klesbutikk. Hans idé var å gi bønder, fiskere og arbeidere stilfull mote for en rimelig penge. Dette klarte han. Den lille butikken ble et imperium med egne klesfabrikker og butikker langs hele kysten fra Haugesund i nord til Kristiansand i sør. Rabinowitz var den eneste jøden i Haugesund i mellomkrigstiden.

Da Rabinowiz kom til Haugesund, bestemte han seg raskt for å bli. Det var noe med iveren og uhøytidligheten til haugesunderne som tiltalte ham. Hans første butikk ble åpnet i Kaigaten. Et par år senere åpnet han butikk i det som den gang var byens hovedgate, Strandgaten. Rabinowitz importerte sko og herreklær fra Tyskland, og åpnet etter hvert butikker i Haugesund, Stavanger, Sauda, Egersund og Kristiansand.

I 1938 nådde han et høydepunkt i sin suksess med byggingen av den ultramoderne fabrikken «Condor» i sentrum av Haugesund. På det meste hadde han rundt 150 mennesker i arbeid.

Rabinowitz markedsførte sin virksomhet aktivt og var i så henseende banebrytende på dette området. Han lyktes i å bygge opp et sterkt varemerke forbundet med kvalitetsdresser og sko.

Rabinowitz var en outsider, en som tenkte stort og annerledes – en visjonær. Allerede i 1933 ga han ut en bok som fikk navnet Verdenskrisen og vi der han angrep Hitler og nazismen.[3] Han fortsatte kampen ved å skrive hundrevis av leserbrev i Haugesunds Avis. «Intet humant menneske kan lenger stå som likegyldig tilskuer til dette drama som nu utspilles i Europa,» skrev i Haugesunds avis 16. juli 1935.[1] Han sendte telegrammer til Hindenburg (1932), Roosevelt (1935) og Chamberlain (1938). Da tyskerne kom til Haugesund, kjente de til hans antinazistiske virksomhet, og Rabinowitz var en av første de ville arrestere.[4]

Arrestasjon, deportasjon og død[rediger | rediger kilde]

Ifølge et øyenvitne, skal Rabinowitz blitt slått til døde utenfor den nærmeste av disse brakkene

I seks måneder klarte han å holde seg skjult på garder langs Åkrafjorden, men den 4. desember 1940 ble han arrestert på øya Toftekalven utenfor Skånevik i Sunnhordland.

Han ble sendt til Stavanger Kretsfengsel og derfra til Møllergata 19 i Oslo i februar 1941. Deretter til Åneby før retur til Møllergata 19 for deportasjon 22. mai 1941. Han ble deportert med fangeskipet MS «Monte Rosa». I Stettin skrev han sitt testamente, med sine medfanger som vitner: politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen som testamentfullbyrder, politikonstabel Kleppe og major Bache som vitner. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen hvor han ble sendt på «jødebrakka» og døde der 27. februar 1942. Oppgitt dødsårsak var lungebetennelse.

På dødsleiet i Sachsenhausen fikk han, gjennom en tysker som senere traff en haugesunder der, sagt følgende: «Hvis du noen gang møter noen fra Haugesund, vil jeg be deg om å hilse fra meg og fortelle dem at de første jeg tenkte på ved siden av min egen familie, var arbeiderne, de ansatte og vennene jeg hadde i byen».

Familiens skjebne[rediger | rediger kilde]

Hans datter Edith (16. august 1918 – 3. mars 1943), hennes mann Hans Reichwald (29. september 1916 – 17. januar 1943) og deres sønn Harry (23. november 1940 – 3. mars 1943), ble også drept i Auschwitz. Hans Reichwald ble arrestert 26. oktober 1942 og deportert med skipet «Gotenland» 26. november 1942. Edith med sønnen Harry ble tatt 26. november 1942, deportert med DS «Donau» 24. februar 1943 og ført direkte i gasskammeret ved ankomst Auschwitz.

Hans bror Herschel Hermann Rabinowitz, som var bosatt i Bergen, døde i Auschwitz 22. desember 1942.

Film og scenekunst[rediger | rediger kilde]

Dokumentarfilm (2003)[rediger | rediger kilde]

Filmen om Rabinowitz, Mannen som elsket Haugesund, ble en vist under Den norske filmfestivalen i Haugesund i 2003. Rundt 1300 mennesker så filmen i Haugesund i løpet av to dager.[trenger referanse] I filmen ble mennesker som traff og kjente Rabinowitz intervjuet, men selv 60 år etter krigen ble det gitt noen «uheldige» uttalelser om «den typiske jøden» i filmen. Filmen er utgitt på DVD.

Snublestein i Bergen til minne om broren Herschel som ble drept i desember 1942.

Figurteater (Wakka Wakka, 2007)[rediger | rediger kilde]

Figurteateret i Nordland og Wakka Wakka Productions (et norsk-amerikansk teaterkompani) lagde figurteater-forestillingen Fabrik-The Legend of M.Rabinowitz med premiere i Stamsund den 9. september 2007.[5] Fabrik er spilt over 200 ganger i Norge, USA og England for nærmere 15 000 publikummere. Stykket vant prisen Citation of Excellence in Puppetry fra UNIMA USA i 2009.

Dokumentarteater (Scenekraft, 2011)[rediger | rediger kilde]

Marius Leknes Snekkevåg har for dokumentarteaterkompaniet Scenekraft skrevet et teaterstykke om Rabinowitz. Stykket ble første gang vist på Haugesund Teater i april 2011. Det er siden vist på det Det Norske Teater (mai 2011) og Rogaland Teater (november 2011).

Minnesmerker og seminar[rediger | rediger kilde]

Monument i Haugesund[rediger | rediger kilde]

Rabinowitz er hedret med et minnesmerke helt sør i Haraldsgata, på Lillesund i Haugesund. Minnesmerket ble avduket den 6. mai 1986 av daværende stortingspresident Jo Benkow i det som nå blir kalt Rabinowitzparken.

Snublesteiner[rediger | rediger kilde]

Den 9. november 2013, på 75-årsdagen for Krystallnatten, ble det lagt ned i fortauet en snublestein til minne om Moritz Rabinowitz, utenfor hans tidligere hjem i Strandgata i Haugesund. Det har også blitt lagt ned en snublestein i Bergen til minne om broren Herschel Hermann Rabinowitz.

Rabinowitz-seminaret[rediger | rediger kilde]

Rabinowitz-seminaret ble arrangert i Haugesund for første gang 20. september 2012. Programmet speilet de fire søylene som går gjennom livet til Rabinowitz: Verdensborger, gründer, minoritetsrepresentant og menneskerettighetsforkjemper.

Seminaret ble arrangert for andre gang 20. september 2014. I forbindelse med tohundreårsjubileet for Grunnloven, var temaet for det andre seminaret «Adgang forbudt!», med klare referanser til jødeparagrafen og dens paralleller i fortid, samtid og framtid.[trenger referanse]

Det tredje seminaret "Ingen er så trygg i fare" ble arrangert 17. september 2016. Viktige tema her var barn i krig og på flukt, og barns rettssikkerhet og oppvekstvilkår i dagens Norge.[trenger referanse]

Seminaret ble arrangert for fjerde gang 15. september 2018. Tittelen på seminaret var «Med ordet i sin makt». Det satte søkelys på ytringsfrihet, skribentvirksomhet og personlig samfunnsengasjement.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ragnar Ulstein: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.
  2. ^ Arne Vestbø: Moritz Rabinowitz: en biografi. Spartacus 2011. ISBN 978-82-430-0561-7 side 53-56
  3. ^ Rabinowitz, Moritz (1933). Verdenskrisen og vi : individuell livsplan. Haugesund. 
  4. ^ Vestbø, Arne: «Øverst på nazistenes liste.» Spartacus 2014 (magasin). Utgitt av forlaget Spartacus, Oslo, 2014.
  5. ^ «Gjestespill fra Wakka Wakka åpner høstsesongen på Trøndelag Teater». Trøndelag Teater. 2015. Arkivert fra originalen 20. februar 2018. Besøkt 5. april 2018. 

Biografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]