Irene Levin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Irene Levin
IreneLevin((WP3).jpg
Irene Levin i 2009
Født11. februar 1943Rediger på Wikidata (78 år)
NorrköpingRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i TrondheimRediger på Wikidata
UtdannelseDr. polit. (Universitetet i Trondheim, 1994)
Beskjeftigelse Professor, forfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Irene Jane Levin (født 11. februar 1943 i Norrköping) er en norsk akademiker og forfatter. Hun er professor emerita i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved Oslomet.

Faglig bakgrunn og karriere[rediger | rediger kilde]

Levin ble først utdannet ved Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole (1963– des. 65). I 1983 tok hun Master of Social Services (MSS) ved Bryn Mawr College i Philadelphia. I 1994 disputerte hun med dr. polit.-graden ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) med avhandlingen Stefamilien – variasjon og mangfold. Levin var den første lederen av Ph.d programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, (2011-2013).[trenger referanse]

Levin arbeidet som familieterapeut ved Familievernkontoret i Akershus fra 1971-1985. Før den tid var hun ansatt ved Oslo kommune ungdomskontor, Lilleborg fritidsklubb (1969-1971). Fra 1986 til 1991 var hun tilknyttet Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun var stipendiat ved Institutt for sosialt arbeid ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU). I 1991 ble hun ansatt som universitetslektor samme sted. I 1992 ble hun amanuensis, før hun fra 1994 ble førsteamanuensis ved UiT. I 2000 ble Levin den første kvinnelige professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, senere Oslo Metropolitan University. Storbyuniversitetet).[trenger referanse]

Levin har vært styremedlem i 12 år i Committee on Family Research (CFR) som er en del av International Sociological Association (ISA), hvorav sekretær fra 2002-2010. Fra 2001 -2009 var hun medlem av styret ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og var med å utforme den permanente utstillingen ved senteret.

Utenomfaglig engasjement[rediger | rediger kilde]

Levin har vært engasjert i formidling av jøders stilling i Norge. Hun var med å stifte den norske avdelingen av Bnei Akiva i 1959/60 og var deretter leder i mange år. Hun var også med å starte Komiteen for jødene i Sovjet i 1970 som arbeidet for russiske dissentere. Hun har bidratt til å hedre mer enn 70 ikke-jødiske nordmenn med tittelen Righteous Among the Nations fra Yad VaShem, Israels Holocaustsenter.

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Levins foreldre flyktet selv fra jødeforfølgelsene i Norge høsten 1942. Moren var da gravid i 6. måned, og fødte datteren Irene i Norrköping i Sverige. Levins besteforeldre kom i årene rundt 1905 til Norge fra Litauen på grunn av forfølgelsene og antisemittismen i det landet.[1] Fra Levins egen storfamilie ble 32 personer (inkludert besteforeldre) deportert og drept i Auschwitz. Levins foreldre flyktet til Sverige og ble på veien blant annet skjult av familie i deres hus i Oslo. Levins mor forsøkte forgjeves å redde faren blant annet ved å legge ham inn på sykehus. Levin snakket lite med foreldrene om holocaust og ga i 2020 ut bok blant annet basert på morens etterlatte notater.[2][3]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Levin har utgitt en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker og artikler. Under emnet holocaust i Norge har hun vært medredaktør for boken :The Holocaust as Active Memories.[4] Flukten: jødenes flukt til Sverige under annen verdenskrig,[5] I året 2020 kom boken«Vi snakket ikke om Holocaust. Mor, jeg og tausheten.» Boken handler om forfatterens mor og hennes selvbebreidelse fordi hun ikke greide å redde sin far, men også om den jødiske minoritets hverdagsliv i det norske samfunn gjennom 1900- tallet.[6]. Boke fikk god omtale ved utgivelsen.[7] Under emnet familieforskning har hun skrevet om stefamilien [8],[9]. Under emnet symbolsk interaksjonisme har hun skrevet om hverdagsliv.[10],[11]. Under emnet "Sammfunnsvitenskap" har hun skrevet om sosialt arbeid.[12][13][14][15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Intervju med Irene Levin». HiOA mag (1). 2013. 
  2. ^ «Omtale». Khrono. 28. juli 2013. 
  3. ^ Hagtvet, Bernt: Då eventyret vart til mareritt (bokanmeldelse). Dag og Tid, 22. mai 2020. «Irene Levin gjer si eiga familiehistorie til ein portal for å gripa den jødisk tragedien.»
  4. ^ Levin, Irene (red); Lenz, Claudia; Seeberg, Marie Louise (2013). The Holocaust as Active Memories. Ashgate. ISBN 9781409451082. 
  5. ^ Levin, Irene (2007). Flukten: jødenes flukt til Sverige under annen verdenskrig. Oslo: HL- senterets skriftserie, Temahefte 2. ISBN 978-82-997503-2-5. 
  6. ^ Levin, Irene (2020). Vi snakket ikke om Holocaust. Mor, jeg og tausheten. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205508064. 
  7. ^ Morgenbladet, nr. 17 30. april 2020: Den største samtalen (Nicolai Melamed Kleven). VG, 8. mai 2020: Kvinnenes tause krig (Sindre Hovdenakk).Klassekampen, 16. mai 2020: Taushet og fordommer (Tore Linnè Eriksen). Dag og tid, 22. mai 2020: Då eventyret vart til mareritt (Bernt Hagtvet).
  8. ^ Levin, Irene (1994). Stefamilien – variasjon og mangfold. Aventura forlag. ISBN 82-588-1007-3. 
  9. ^ Levin m.fl. (red), Irene (1997). Stepfamilies -History,Research and Policy. 0-7890-0337-6: The Haworth Press. «Red. med Marvin Sussman» 
  10. ^ Levin, Irene; Trost, Jan. Hverdagsliv og samhandling med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Fagbokforlaget. ISBN 82-450-0303-4. 
  11. ^ Levin m.fl., Irene (1996). Å forstå hverdagen. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-518-3440-6. 
  12. ^ Levin m.fl. (red), Irene (2015). Social Work and Sociology: Historical and Contemporary Perspectives. Routledge. ISBN 13-978-1-138-67361-8 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). «med Marit Haldar og Aurelie Picot» 
  13. ^ Levin m. fl. (red.), Irene (1989). Hverdagsskrift til Per Olav Tiller. Tapir forlag. ISBN 82-519-0985-6. 
  14. ^ Levin, Irene (2004). Hva er sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00598-5. 
  15. ^ Levin, Irene (2015). Sosialt arbeid – en grunnbok. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01929-1. «Red. med Ingunn T. Ellingsen, Berit Berg og Lise C. Kleppe» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]