Sørlige Europa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FNs inndeling av verden i subregioner.
Roma er Italias hovedstad og tidligere hovedstad for Romerriket. Midt i bildet ses Colosseum og Forum Romanum. Byen omgir også Vatikanstaten som er sentrum for den katolske kirke

.

Madrid er Spanias hovedstad, største by i det sørlige Europa, og tidligere sentrum for det spanske imperiet.
Den vulkanske øyen Santorini i Hellas.
Villnössdalen i Dolomittene i Italia.
Valletta er Maltas hovedstad. Byen ble grunnlagt av Malteserordenen i 1566.
Vinterrasser langs Douroelven i Portugal.
Dubrovnik i Kroatia er en verdensarvby.

Sørlige Europa er en subregion i Europa som dekker et landareal på 1 294 920 km² med 151 760 000 innbyggere i juli 2022.[1][2]

Den omfatter den iberiske halvøy, den italienske halvøy, det meste av balkanhalvøyen og øyer tilliggende disse.

Tolv internasjonalt anerkjente suverene stater, tre mikrostater, ett biland og ett folkerettslig omstridt område inngår:

Land:[3] Folketall Areal km² Dato Hovedstad EU NATO
Italias flagg Italia 58 989 749 302 068 01.01.2024 Roma EU NATO
Spanias flagg Spania 48 592 909 505 983 01.01.2024 Madrid EU NATO
Portugals flagg Portugal 10 467 366 92 226 01.01.2023 Lisboa EU NATO
Hellas’ flagg Hellas 10 413 982 132 049 01.01.2023 Athen EU NATO
Serbias flagg Serbia 6 641 197 77 589 01.01.2023 Beograd 1
Kroatias flagg Kroatia 3 850 894 56 594 01.01.2023 Zagreb EU NATO
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 3 358 744 51 209 30.06.2022 Sarajevo 1
Albanias flagg Albania 2 761 785 28 748 01.01.2023 Tirana 1 NATO
Slovenias flagg Slovenia 2 116 972 20 675 01.01.2023 Ljubljana EU NATO
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 1 829 954 25 710 01.01.2023 Skopje 1 NATO
Kosovos flagg Kosovo 1 773 971 10 905 01.01.2022 Priština
Montenegros flagg Montenegro 633 158 13 883 31.10.2023 Podgorica 1 NATO
Maltas flagg Malta 542 051 316 01.01.2023 Valletta EU
Andorras flagg Andorra 85 101 468 01.01.2024 Andorra la Vella
San Marinos flagg San Marino 33 908 61 01.01.2024 San Marino
Gibraltars flagg Gibraltar 33 573 6,5 01.01.2016 Gibraltar NATO
Vatikanstatens flagg Vatikanstaten 764 0,5 26.06.2023 Vatikanstaten
Sum 152 126 078 1 318 491

1 Albania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia har søkt om medlemskap i EU og er innvilget kandidatstatus.

Andorra, San Marino og Vatikanstaten er mikrostater. Gibraltar er et biland til Storbritannia. Andorra er et fyrstedømme, Spania er et monarki, Vatikanstaten et teokrati, og de øvrige landene er republikker.

Samtlige land er i dag demokratiske rettsstater og medlemmer av Europarådet, med unntak for Kosovo og Vatikanstaten. Kosovos de facto løsrivelse fra Serbia som et selvstendig land anerkjennes de jure av 97 av FNs 193 medlemsland, inkludert Norge.

Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Kroatia, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Slovenia var tidligere ett land; Jugoslavia.

Det snakkes romanske språk i Andorra, Italia, Portugal, San Marino og Spania, slaviske språk i Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Slovenia, albansk i Albania, Kosovo og Nord-Makedonia, gresk i Hellas, maltesisk på Malta og engelsk i Gibraltar. Latin er offisielt språk i Vatikanstaten.

Albania, Bosnia-Hercegovina og Kosovo har en overveiende muslimsk befolkning. Hellas, Montengro, Nord-Makedonia og Serbia er overveiende ortodokse, mens Andorra, Gibraltar, Italia, Kroatia, Malta, Portugal, San Marino, Slovenia, Spania og Vatikanstaten er overveiende katolske land.

Italia og Spania er de største og mest folkerike landene i regionen.

Største byområder, med folketall i 2023:[4]

Sørlige Europa har 21 % av befolkningen og dekker 13 % av arealet i Europa.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]